Nynorskordboka
interessere
interessera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å interesseraå interessere | interesserer | interesserte | har interessert | interesser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
interessert + substantiv | interessert + substantiv | den/det interesserte + substantiv | interesserte + substantiv | interesserande |
Opphav
gjennom fransk intéresser, frå latin interesse; jamfør interesseTyding og bruk
Døme
- ingenting interesserte han;
- denne forfattaren interesserer meg sterkt
Faste uttrykk
- interessere seg forha interesse for;
vere oppteken av- ho interesserte seg for romforsking