Nynorskordboka
beslå
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å beslå | beslår | beslo | har beslått | beslå! |
har beslege |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
beslått + substantiv | beslått + substantiv | den/det beslåtte + substantiv | beslåtte + substantiv | beslåande |
beslegen + substantiv | beslege + substantiv | den/det beslegne + substantiv | beslegne + substantiv |
Uttale
beslåˊOpphav
frå lågtyskTyding og bruk
- setje beslag (1) på
Døme
- beslå skrinet med jern;
- beslå hesten – setje hestesko på hesten
- brukt som adjektiv
- ei beslått kiste
- rulle (eit segl) saman på råa (2 og surre det med beslag (4)
Døme
- beslå fokka