Bokmålsordboka
forfølge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forfølge | forfølger | forfulgte | har forfulgt | forfølg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forfulgt + substantiv | forfulgt + substantiv | den/det forfulgte + substantiv | forfulgte + substantiv | forfølgende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2 og følge (3Betydning og bruk
- følge etter for å fange eller drepe
Eksempel
- forfølge byttet
- følge og plage
Eksempel
- forfølge opposisjonelle;
- bli forfulgt for sin tros skyld;
- kjenne seg forfulgt av uhell;
- minnene forfølger henne
- stadig arbeide med for å føre videre;fortsette med, følge opp
Eksempel
- forfølge en idé;
- forfølge en tankegang;
- forfølge suksessen
- bringe for retten
Eksempel
- forfølge en sak