Bokmålsordboka
hengi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hengi | hengir | hengahengav | har hengitt | hengi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hengitt + substantiv | hengitt + substantiv | den/det hengitte + substantiv | hengitte + substantiv | hengiende |
Opphav
av hen (2Faste uttrykk
- hengi seg tilbruke sin tid og kraft på;
la noe oppta seg fullstendig;
forfalle til- hengi seg til litterære studier;
- hengi seg til nytelse;
- hengi seg til ektemannen;
- hengi seg til drikk og svir