Avansert søk

94 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

opprør

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk rør; beslektet med røre (2

Betydning og bruk

  1. organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
    Eksempel
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • det var et væpnet opprør
  2. protest mot autoritet eller norm
    Eksempel
    • punken var et opprør mot de konservative;
    • ungdommens opprør mot foreldrene
  3. sterk reaksjon eller sinnsstemning;
    uro
    Eksempel
    • salen var i fullt opprør;
    • nyheten satte sinnet hennes i sterkt opprør

opprøre

verb

Betydning og bruk

  1. få til å protestere;
    Eksempel
    • at folk blir behandlet ulikt, opprører rettferdighetssansen min
  2. vekke moralsk harme eller avsky
    Eksempel
    • slik framferd opprører de fleste
    • brukt som adjektiv:
      • arbeidsforholdene var opprørende;
      • være opprørt over en urettferdighet

folkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Eksempel
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Eksempel
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Eksempel
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Eksempel
    • te seg folkelig

svartmetall

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk, jamfør black metal

Betydning og bruk

musikksjanger innenfor heavy metal som er preget av høyfrekvent lyd, skrikende vokal, opprinnelig med tekster som uttrykker opprør mot det etablerte (for eksempel mot kristendommen)
Eksempel
  • norsk svartmetall har et særegent uttrykk

sette seg opp mot

Betydning og bruk

gjøre motstand eller opprør mot;
Se: opp, sette
Eksempel
  • de satte seg opp mot politiet

storme

verb

Opphav

av storm

Betydning og bruk

  1. blåse sterkt
    Eksempel
    • det snødde og stormet
  2. være i sterkt opprør eller konflikt med seg selv eller andre
    Eksempel
    • det stormet inni meg!
    • det stormer i partiet
  3. løpe eller bevege seg raskt;
    fare, styrte
    Eksempel
    • alle mann stormet ut;
    • storme inn i stua
  4. ta ved stormangrep;
    ta med makt
    Eksempel
    • storme fiendens stillinger;
    • politiet stormet det okkuperte huset;
    • publikum stormet sperringene

Faste uttrykk

  • storme fram
    • raskt bevege seg fram til noe
      • jeg stormet fram og skåret
    • få rask utbredelse eller framgang
      • nye stormakter stormer fram;
      • innvandrerjenter stormer fram i høyere utdanning
  • storme rundt
    være i en situasjon preget av oppstyr, kritikk eller konflikt
    • det stormet rundt partilederen etter mange dårlige målinger;
    • noen trivest best når det stormer rundt dem

stå i brann

Betydning og bruk

Se: brann
  1. Eksempel
    • huset stod i brann
  2. være i krig eller opprør
    Eksempel
    • Europa stod i brann
  3. ha kraftig rød farge som minner om ild og brann (1)
    Eksempel
    • kveldshimmelen står i brann

vigle opp

Betydning og bruk

egge til opprør;
hisse opp;
jamfør oppvigler;
Se: vigle

heise opprørsfanen

Betydning og bruk

begynne et opprør;

i emning

Betydning og bruk

i ferd med å bli til eller ta form;
i kjømda;
jamfør emne (2, 2);
Se: emning
Eksempel
  • et opprør som er i emning

Nynorskordboka 44 oppslagsord

opprør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rør; samanheng med røre (2

Tyding og bruk

  1. organisert motstand, ofte valdeleg, mot styresmaktene;
    Døme
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • eit væpna opprør
  2. sterk protest mot autoritet eller norm
    Døme
    • eit opprør mot sedvanen;
    • tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
  3. sterk reaksjon eller sinnsrørsle;
    uro
    Døme
    • meldinga gjorde at ho kom i opprør;
    • salen var i opprør

opprøre

opprøra

verb

Tyding og bruk

  1. få til å protestere;
    Døme
    • dette opprører meg veldig
  2. vekkje moralsk harme eller avsky
    Døme
    • slik framferd opprører dei fleste
    • brukt som adjektiv:
      • ei opprørande forteljing;
      • vere opprørt over urettferd

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur

svartmetall

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør black metal

Tyding og bruk

musikksjanger innanfor heavy metal prega av høgfrekvent lyd, skrikande vokal, opphavleg med tekstar som uttrykkjer opprør mot det etablerte (til dømes mot kristendomen)
Døme
  • italienaren er oppteken av norsk svartmetall

storme

storma

verb

Opphav

av storm

Tyding og bruk

  1. blåse sterkt
    Døme
    • det regna og storma
  2. vere i sterkt opprør eller konflikt med seg seg sjølv eller andre
    Døme
    • kjenslene storma i han;
    • det stormar ute i verda
  3. springe eller flytte seg fort;
    fare, renne;
    skunde
    Døme
    • storme av garde;
    • publikum storma ut på bana
  4. ta med stormåtak;
    ta med makt
    Døme
    • storme stillingane til fienden;
    • politiet storma det okkuperte huset;
    • publikum storma sperringane

Faste uttrykk

  • storme fram
    • kome seg raskt fram til noko
      • publikum storma fram til scena
    • få rask utbreiing eller framgang
      • partiet stormar fram på meiningsmålingane
  • storme rundt
    vere i ein situasjon prega av oppstyr, kritikk eller konflikt
    • det stormar ofte rundt samfunnsdebattanten;
    • eg står trygt når det stormar rundt meg

vigle

vigla

verb

Opphav

frå tysk

Faste uttrykk

  • vigle opp
    eggje til opprør;
    øse opp;
    jamfør oppviglar

reise 2

reisa

verb

Opphav

norrønt reisa; kausativ til III rise

Tyding og bruk

  1. setje i oppreist stilling;
    rette opp;
    setje opp
    Døme
    • reise opp ein stige;
    • dei reiser eit nytt kulturhus i sentrum;
    • han reiste seg opp frå sofaen
  2. skaffe til vegar
    Døme
    • reise ein hær;
    • dei selde lodd for å reise pengar til kreftsaka
  3. setje i gang;
    Døme
    • ho reiser ein viktig debatt;
    • boka reiste ei rekkje innvendingar mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Døme
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer han til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sinna;
    protestere
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • reise seg
    • rette seg opp;
      stå opp
      • han reiste seg frå senga;
      • du må reise deg på bussen viss nokon treng setet
    • gjere motstand;
      gjere opprør
      • dei reiste seg mot uretten
    • kome attende etter eit nederlag
      • laget reiste seg i andre omgang
    • stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

opprørsfane

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fane (1) brukt som samlingsmerke for eit opprør mot nokon eller noko

Faste uttrykk

  • heise opprørsfana
    byrje eit opprør

kok 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å koke;
    jamfør oppkok (1)
    Døme
    • få vatnet i kok;
    • ha potetene på kok
  2. sterk, uroleg rørsle
    Døme
    • sjøen står i kok
  3. i overført tyding: opprør, uro
    Døme
    • setje sinna i kok

Faste uttrykk

  • halde koken
    fortsetje med full kraft;
    stå på

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Tyding og bruk

  1. spiss tapp, odd, pigg
    Døme
    • brodden på ein skistav
  2. metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
    Døme
    • gå med broddar
  3. kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
    Døme
    • bier og kvefs har brodd
  4. i overført tyding: noko som verkar sårande, smertefullt eller provoserande;
    skarp og kritisk bodskap
    Døme
    • eit slagord med brodd;
    • filmen har brodd mot rasisme;
    • kunst utan brodd
  5. skarp, spiss utvekst i enden av blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i leiinga av;
    i spissen for
    • ho stod i brodden for rørsla;
    • dei gjekk i brodden for meir forsking;
    • han stilte seg i brodden for eit opprør
  • ta brodden av
    veikje verknaden av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken