Avansert søk

710 treff

Bokmålsordboka 375 oppslagsord

norsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norsk (2

Betydning og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Norge
Eksempel
  • skrive god norsk;
  • ha problemer med norsken på skolen
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt norsk

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Betydning og bruk

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget

norske 2

verb

Betydning og bruk

gjøre mer norsk;
Eksempel
  • norske på språket

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig

romanifolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tradisjonelt omreisende folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk;
til forskjell fra romer (2
Eksempel
  • romanifolket/taterne har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
  • reising, samhold og slektsfølelse er viktige trekk ved romanifolkets levemåte

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartar

Betydning og bruk

  1. person som hører til en folkegruppe som i stor grad har levd som omreisende og med norsk romani som nedarvet språk;
    jamfør romanifolk;
    til forskjell fra romer (2
    Eksempel
    • taterne/romanifolket har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
    • musikk og sang har alltid vært en viktig del av identiteten til taterne
  2. nedsettende, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med håndverk, småhandel og til dels tigging

rosemaling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. dekorativ maling i norsk folkekunst;
    jamfør rosemale (1)
  2. overdreven ros;
    idealisering, skjønnmaling;
    jamfør rosemale (2)
    Eksempel
    • en rosemaling av det norske samfunnet

rosemale

verb

Betydning og bruk

  1. i norsk folkekunst: male blomster, blader eller andre figurer som ornament;
    jamfør rosemaling
    Eksempel
    • rosemale en kiste
  2. i overført betydning: framstille noe som bedre eller finere enn det virkelig er;
    Eksempel
    • rosemale forholdene i et land

dominerende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av dominere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dominerende far;
    • hun er så dominerende at andre knapt kommer til orde
  2. Eksempel
    • de dominerende kretser i norsk kulturliv;
    • dominerende trekk i motebildet;
    • bygget virker dominerende i landskapet;
    • den fargen blir for dominerende
  3. om arveanlegg: dominant (2, 2)
    Eksempel
    • dominerende gen

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme en fele på
Eksempel
  • slåtten går på et spesielt stille

Nynorskordboka 335 oppslagsord

norsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av norsk (2

Tyding og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt i Noreg
Døme
  • snakke norsk;
  • skrive god norsk;
  • boka er omsett til norsk;
  • norsken hans er bra
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt norsk

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå eller er særmerkt for Noreg og nordmenn
Døme
  • eit norsk produkt;
  • det norske flagget

norske 2

norska

verb

Tyding og bruk

gjere (meir) norsk;
Døme
  • norske opp;
  • norske på språket

romanifolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tradisjonelt omreisande folkegruppe med norsk romani som nedarva språk;
til skilnad frå romar (2
Døme
  • romanifolket/taterane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg;
  • reising, samhald og slektskjensle er viktige trekk ved levemåten til romanifolket

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

  1. person som høyrer til ei folkegruppe som i stor grad har levd som omreisande og med norsk romani som nedarva språk;
    jamfør romanifolk;
    til skilnad frå romar (2
    Døme
    • taterane/romanifolket har status som éin av de fem nasjonale minoritetane i Noreg;
    • musikk og song har alltid vore ein viktig del av identiteten til taterane
  2. nedsetjande, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging

rosemåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dekorativ måling i norsk folkekunst;
  2. overdriven ros;
    idealisering, skjønnmåling;
    Døme
    • ei rosemåling av dei faktiske forholda

rosemåle

rosemåla

verb

Tyding og bruk

  1. i norsk folkekunst: måle blomstrar, blad eller andre figurar som ornament;
    Døme
    • rosemåle ei kiste
  2. i overført tyding: framstille noko som betre eller finare enn det i røynda er;
    Døme
    • rosemåle tilhøva i eit land

stille 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å stille (4, 4) noko med;
  2. i norsk folkemusikk: måte å stemme ei fele på
    Døme
    • stillet på ei fele

dansk tunge

Tyding og bruk

fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen;
Sjå: tunge

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein