Avansert søk

706 treff

Bokmålsordboka 373 oppslagsord

norsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norsk (2

Betydning og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Norge
Eksempel
  • skrive god norsk;
  • ha problemer med norsken på skolen
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt norsk

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Betydning og bruk

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget

norske 2

verb

Betydning og bruk

gjøre mer norsk;
Eksempel
  • norske på språket

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme en fele på
Eksempel
  • slåtten går på et spesielt stille

dansk tunge

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen;
Se: tunge

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum; beslektet med latin lingua ‘tunge, språk’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • slikke opp med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Eksempel
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som taleredskap
    Eksempel
    • ha skarp tunge;
    • ha en giftig tunge
  4. Eksempel
    • fremmed tunge
  5. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • tunge i en pens;
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for at en har sagt noe en angrer
    • jeg kunne ha bitt meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • rekke tunge
    strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tale med to tunger
    si snart det ene, snart det andre;
    si motstridende ting
  • tunga på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla

suffiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkelement som kan legges eller er lagt til etter en stamme (1, 5);
Eksempel
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk

svartmetall

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk, jamfør black metal

Betydning og bruk

musikksjanger innenfor heavy metal som er preget av høyfrekvent lyd, skrikende vokal, opprinnelig med tekster som uttrykker opprør mot det etablerte (for eksempel mot kristendommen)
Eksempel
  • norsk svartmetall har et særegent uttrykk

studie

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og fransk; samme opprinnelse som studium

Betydning og bruk

  1. forarbeid til (del av) kunstverk;
    utkast
    Eksempel
    • en studie til statuen
  2. mindre undersøkelse eller avhandling
    Eksempel
    • en studie i nyere norsk litteratur;
    • en studie over lånord i norsk
  3. grundig og deltaljert framstilling
    Eksempel
    • filmen er en studie i vold

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, steder, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener, og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall;
Eksempel
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver

Nynorskordboka 333 oppslagsord

norsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av norsk (2

Tyding og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt i Noreg
Døme
  • snakke norsk;
  • skrive god norsk;
  • boka er omsett til norsk;
  • norsken hans er bra
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt norsk

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå eller er særmerkt for Noreg og nordmenn
Døme
  • eit norsk produkt;
  • det norske flagget

norske 2

norska

verb

Tyding og bruk

gjere (meir) norsk;
Døme
  • norske opp;
  • norske på språket

stille 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å stille (4, 4) noko med;
  2. i norsk folkemusikk: måte å stemme ei fele på
    Døme
    • stillet på ei fele

dansk tunge

Tyding og bruk

fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen;
Sjå: tunge

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

tospråkleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som meistrar og bruker to språk flytande;
    Døme
    • ho er tospråkleg på norsk og hindi;
    • tospråklege barn
  2. som er på to språk
    Døme
    • tospråklege ordbøker;
    • tospråkleg undervisning

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkelement som kan leggast eller er lagt til etter ei stamme (1, 5);
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’

svartmetall

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør black metal

Tyding og bruk

musikksjanger innanfor heavy metal prega av høgfrekvent lyd, skrikande vokal, opphavleg med tekstar som uttrykkjer opprør mot det etablerte (til dømes mot kristendomen)
Døme
  • italienaren er oppteken av norsk svartmetall

studie

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk og fransk; same opphav som studium

Tyding og bruk

  1. førearbeid til (ein del av) eit kunstverk;
    utkast
    Døme
    • ein studie til statuen
  2. stutt vitskapleg undersøking eller avhandling
    Døme
    • lage ein studie over nye lånord i norsk
  3. grundig og detaljert framstilling
    Døme
    • filmen er ein studie i råskap