Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
94 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

nervøs

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin nervosus ‘senesterk’

Betydning og bruk

  1. som har med nervene å gjøre
    Eksempel
    • en nervøs lidelse;
    • få nervøst sammenbrudd
  2. som har dårlige nerver;
    Eksempel
    • hun er blitt nervøs av arbeidspresset;
    • ha nervøse rykninger i ansiktet
  3. Eksempel
    • ventingen gjør meg nervøs;
    • studentene var nervøse før eksamen;
    • moren begynte å bli nervøs for gutten
  4. i overført betydning: ustabil
    Eksempel
    • et nervøst aksjemarked
Artikkelside

sommerfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

insekt som springer ut fra larver, og som har fire vinger som ofte er prydet med farger og mønstre;
Lepidoptera
Eksempel
  • enga var full av blå sommerfugler

Faste uttrykk

  • ha sommerfugler i magen
    ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning;
    være nervøs
Artikkelside

få den store skjelven

Betydning og bruk

bli virkelig redd, nervøs eller lignende;
Se: skjelv
Eksempel
  • hun fikk den store skjelven før straffesparket
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjelve

Betydning og bruk

  1. (det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
    Eksempel
    • få skjelven i seg;
    • blod setter en skjelv i meg
  2. det å skjelve eller dirre;
    Eksempel
    • snakke rolig uten skjelv i stemmen

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli virkelig redd, nervøs eller lignende
    • hun fikk den store skjelven før straffesparket
Artikkelside

stamme 3

verb

Opphav

norrønt stama; beslektet med stam (2 og stemme (3

Betydning og bruk

  1. tale støtvis, hakkende og usikkert ofte på grunn av nervøsitet eller lignende;
    Eksempel
    • bli nervøs og begynne å hakke og stamme
  2. tale støtvis og gjenta stavelser på grunn av talevanske
    Eksempel
    • barn som stammer, blir ofte ertet
Artikkelside

gå/sitte/stå på nåler

Betydning og bruk

være urolig, spent, nervøs;
Se: nål
Eksempel
  • de ansatte går på nåler rundt sjefen;
  • hun satt på nåler mens hun ventet på svar;
  • hoffet stod som på nåler
Artikkelside

grue seg

Betydning og bruk

føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje);
være nervøs;
Se: grue
Eksempel
  • jeg gruer meg for å gå til tannlegen;
  • han gruet seg til å se henne igjen
Artikkelside

føle seg utrygg

Betydning og bruk

være engstelig;
være nervøs;
Se: utrygg
Artikkelside

se spøkelser ved høylys dag

Betydning og bruk

være redd, nervøs uten grunn;
Artikkelside

ha nerver

Betydning og bruk

være nervøs;
Se: nerve
Eksempel
  • han hadde mye nerver før eksamen
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

nervøs

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin nervosus ‘senesterk’

Tyding og bruk

  1. som gjeld nervane
    Døme
    • nervøse lidingar;
    • få nervøst samanbrot
  2. som har dårlege nervar;
    Døme
    • han vart nervøs av det store arbeidspresset;
    • ho gjekk med korte, nervøse steg
  3. Døme
    • du gjer meg nervøs;
    • ho var veldig nervøs for oppkøyringa;
    • faren tok til å bli nervøs for guten
  4. i overført tyding: ustabil
    Døme
    • ein nervøs aksjemarknad
Artikkelside

sommarfugl, sumarfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

insekt som spring ut frå larver, og som har fire venger som ofte er pryda med fargar og mønster;
Lepidoptera;
Døme
  • fargerike sommarfuglar

Faste uttrykk

  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
Artikkelside

få den store skjelven

Tyding og bruk

bli verkeleg redd, nervøs eller liknande;
Sjå: skjelv
Døme
  • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside

stamme 3

stamma

verb

Opphav

norrønt stama; samanheng med stam (2

Tyding og bruk

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Døme
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Døme
    • barn som stammar, blir ofte erta
Artikkelside

vanvit, vanvett

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vanvit

Tyding og bruk

  1. uroleg og nervøs sinnstilstand
    Døme
    • han driv ho til vanvit
  2. Døme
    • dette er vanvit!

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er fullstendig ufornuftig
Artikkelside

utrygg

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje trygg (1);
uroleg, uviss
Døme
  • utrygge forhold;
  • utrygg is;
  • det er utrygt å gå der;
  • utrygt vêr

Faste uttrykk

  • kjenne seg utrygg
    vere uroleg;
    vere nervøs
  • vere utrygg på
    vere usikker på;
    ikkje ha tillit til
    • ho er utrygg på kven ho er
Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mole (1

Tyding og bruk

  1. liten del av noko som smuldrar opp;
    Døme
    • det var berre smular i kakeboksen
  2. lita mengd;
    grann
    Døme
    • samle opp smulane;
    • her gjeld det ikkje smular

Faste uttrykk

  • ein smule
    lite grann;
    litt
    • vere ein smule nervøs;
    • overdrive ein smule;
    • ein liten smule tvil;
    • ha ein smule ledig kapasitet
  • kvar smitt og smule
    absolutt alt;
    kvart eit grann
  • smular er også brød
    det som er lite, kan også ha verdi;
    lite er betre enn ingenting
Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i kross – òg: vere passiv;
      • sitje som på nåler – vere i nervøs spenning;
      • sitje på – òg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i det – ha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt inne – det var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skot – vere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etter – følgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
Artikkelside

nål

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nál

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med eller til å feste noko med
    Døme
    • bruke nål og tråd;
    • træ i nåla;
    • feste noko med ei nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke som blir festa med ei nål (1)
    Døme
    • pynte jakka med ei nål
  4. Døme
    • nåla på badevekta
  5. noko som liknar ei nål (1)
    Døme
    • nålene på juletreet drys

Faste uttrykk

  • gå/sitje/stå som på nåler
    vere uroleg, spent, nervøs
  • ikkje eige nåla i veggen
    ikkje eige noko;
    vere utfattig
  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
  • naken som nåla
    svært fattig
Artikkelside
Side 1 av 6