Bokmålsordboka
forkavet, forkava, forkavd
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| forkava | forkava | forkava | forkava |
| forkavd | forkavd | forkavde | forkavde |
| forkavet | forkavet | forkavede | forkavede |
| forkavete | forkavete | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| () | () | () |
| () | () | () |
| forkavdere | forkavdest | forkavdeste |
| () | () | () |
| forkavetere | forkavetest | forkaveteste |
| () | () | () |