Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
188 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

nei 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av nei (2

Betydning og bruk

nektende svar;
Eksempel
  • svare nei;
  • vi kan ikke få mer enn et nei

Faste uttrykk

  • ikke ta et nei for et nei
    ikke godta et avslag
Artikkelside

nei 2

interjeksjon

Opphav

norrønt nei

Betydning og bruk

  1. brukt som uttrykk for at en nekter, avslår, avviser eller protesterer mot noe
    Eksempel
    • nei takk!
    • nei, det er ikke sant;
    • nei, det vil jeg ikke;
    • kommer du? – Nei
  2. brukt som innledning til en vending når en snakker, eller for å motsi noe som har gått forut
    Eksempel
    • nei, da var det bedre før i tiden;
    • nei, nå får det være nok!
  3. brukt i uttrykk for resignasjon
    Eksempel
    • nei nei, når det ikke nytter, så
  4. brukt i påminning
    Eksempel
    • nei, nå må vi gå
  5. brukt sist i en setning for å ta opp igjen en nekting:
    Eksempel
    • det stod ikke bra til, nei
  6. brukt i utrop og følelsesutbrudd
    Eksempel
    • nei så menn om jeg vil!
    • nei, så fin den var!
    • nei og nei, det var da trist!
Artikkelside

neie 1

verb

Opphav

norrønt hníga

Betydning og bruk

hilse ved å bøye knærne
Eksempel
  • damene neide for dronningen

Faste uttrykk

  • bukke og neie
    ta imot med ydmykhet
Artikkelside

neie 2

verb

Opphav

norrønt hneigja, kausativ til hníga; jamfør neie (1

Betydning og bruk

bøye spissen på en spiker eller lignende som er slått gjennom noe;
Eksempel
  • neie en spiker
Artikkelside

neie 3

verb

Opphav

av nederlandsk naaien, opprinnelig ‘sy sammen’

Betydning og bruk

feste midlertidig
Artikkelside

æh

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
    Eksempel
    • vil du ha kaffe? Æh, nei takk!
    • de eneste som kom, var Roger og han, æh, Gunnar
  2. brukt for å markere at en har forsnakket seg eller forsøker å unngå å forsnakke seg
    Eksempel
    • hvordan går det med kjæresten, æh, venninna di?
    • vi hadde bare en liten, æh, uenighet
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

guri

interjeksjon

Opphav

etter navnet Guri

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke forbauselse eller overveldelse;
Eksempel
  • nei, guri, det vet jeg neimen ikke;
  • å guri, noe så fælt!

Faste uttrykk

  • guri land
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • guri land, for et vær vi har i dag!
  • guri malla
    brukt som kraftuttrykk;
    jøye meg
    • å guri malla, for et vidunderlig skue!
    • det var en fin tur, men guri malla så bratt det var!
  • guri meg
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • det er søte unger, men guri meg som de bråker!
Artikkelside

ulidelig

adjektiv

Opphav

av lide

Betydning og bruk

  1. som ikke er til å holde ut;
    Eksempel
    • ulidelig hete
    • brukt som adverb:
      • det var en ulidelig kjedelig forelesning
  2. Eksempel
    • det er så ulidelig å si nei også
  3. lite tiltalende;
    Eksempel
    • et ulidelig menneske;
    • ulidelig oppførsel
Artikkelside

tvert

adverb

Opphav

nøytrum av tverr

Betydning og bruk

  1. brått, plutselig;
    Eksempel
    • strømmen ble tvert borte;
    • hesten stoppet tvert
  2. i retning som krysser lengderetningen;
    Eksempel
    • bølgene slo tvert over båten;
    • tvert over fjorden
  3. fullstendig
    Eksempel
    • han sa tvert nei til forslaget

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    slutte helt
    • han brøt over tvert med de vante rutinene
  • tvert imot
    1. helt motsatt;
      omvendt
      • forholdene ble ikke bedre, snarere tvert imot
    2. rett overfor (1)
      • de satte seg tvert imot meg
  • tvert om
    helt motsatt;
    omvendt
    • været ble ikke bedre, tvert om ble det verre
Artikkelside

Nynorskordboka 98 oppslagsord

nei 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nei (2

Tyding og bruk

nektande svar;
Døme
  • seie tvert nei;
  • vi kan ikkje få meir enn eit nei

Faste uttrykk

  • ikkje ta eit nei for eit nei
    ikkje godta eit avslag
Artikkelside

nei 2

interjeksjon

Opphav

norrønt nei

Tyding og bruk

  1. brukt som uttrykk for at ein nektar, avslår, avviser eller protesterer mot noko
    Døme
    • nei takk!
    • nei, det er ikkje sant;
    • nei, det vil eg ikkje;
    • kjem du? – Nei, det gjer eg ikkje
  2. brukt som innleiing til ei vending når ein snakkar, eller som motseiing av noko føregåande
    Døme
    • nei, da var det betre før i tida;
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt i uttrykk for resignasjon
    Døme
    • nei nei, da får vi berre gje opp
  4. brukt i påminning
    Døme
    • nei, no er det på tide å dra
  5. brukt sist i setninga for å ta opp att ei nekting
    Døme
    • dette går ikkje rette vegen, nei
  6. brukt i utrop og kjensleutbrot
    Døme
    • nei så menn om eg vil!
    • nei, kor fin ho er!
    • nei og nei, det var da trist!
Artikkelside

neie 1

neia

verb

Opphav

norrønt hníga

Tyding og bruk

helse ved å bøye knea
Døme
  • jenta kom inn døra og neia

Faste uttrykk

  • bukke og neie
    ta audmjukt imot
Artikkelside

neie 2

neia

verb

Opphav

norrønt hneigja, kausativ til hníga; jamfør neie (1

Tyding og bruk

bøye spissen på ein spikar eller liknande som er slått gjennom noko;
Døme
  • neie ein spikar
Artikkelside

eh

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å markere nøling, liten tenkjepause eller uvisse;
Døme
  • eh, kva var det du sa eigenleg?
  • nei, eg er nok meir, eh, uformell i stilen
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så …!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • køyre bil, ta buss eller anna
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
    • ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
    Døme
    • går det bra, eller?
    • skal du sjå kampen i dag, eller?

Faste uttrykk

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora
  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside

guri meg

Tyding og bruk

brukt som kraftuttrykk;
Sjå: guri
Døme
  • nei, guri meg, no gidd eg ikkje meir
Artikkelside

guri

interjeksjon

Opphav

etter namnet Guri

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje overrasking eller sterk kjensle;
Døme
  • guri, kor merkeleg at ho ikkje sa noko;
  • å guri, ja, det var ikkje bra

Faste uttrykk

  • guri land
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • guri land, for eit styr!
  • guri malla
    brukt som kraftuttrykk;
    jøye meg
    • guri malla, kor dumt!
  • guri meg
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • nei, guri meg, no gidd eg ikkje meir
Artikkelside

ulideleg

adjektiv

Opphav

av lide (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er til å halde ut;
    Døme
    • ulideleg sorg
    • brukt som adverb:
      • kampen var ulideleg spennande
  2. Døme
    • det er så ulideleg å seie nei òg
  3. lite tiltalande;
    Døme
    • eit ulideleg menneske;
    • ulideleg framferd
Artikkelside

tvert

adverb

Opphav

nøytrum av tverr

Tyding og bruk

  1. brått, plutseleg;
    Døme
    • bli tvert slutt;
    • straumen vart tvert borte;
    • eg kjem tvert
  2. i retning som kryssar lengderetninga;
    Døme
    • tvert over fjorden;
    • tvert igjennom;
    • dele seg på tvert;
    • liggje på tvert i senga
  3. fullstendig, heilt;
    beint, plent
    Døme
    • svare tvert nei;
    • det er tvert umogleg

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    slutte heilt
    • ho braut over tvert med all politisk verksemd
  • tvert imot
    1. heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    2. rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han
  • tvert om
    heilt motsett;
    omvendt
    • vêret vart ikkje betre, tvert om vart det verre
Artikkelside