Bokmålsordboka
surfe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å surfe | surfer | surfa | har surfa | surf! |
| surfet | har surfet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| surfa + substantiv | surfa + substantiv | den/det surfa + substantiv | surfa + substantiv | surfende |
| surfet + substantiv | surfet + substantiv | den/det surfede + substantiv | surfede + substantiv | |
| den/det surfete + substantiv | surfete + substantiv | |||
Uttale
også sørfeOpphav
fra engelsk av surf ‘brenning’Betydning og bruk
- drive surfing
- i overført betydning:
Eksempel
- partiet surfet på nei-bølgen – drog fordel av
- søke i datanettverk
Eksempel
- surfe på Internett