Avansert søk

163 treff

Bokmålsordboka 163 oppslagsord

nedsettende

adjektiv

Betydning og bruk

som er fornærmende, sårende og respektløs
Eksempel
  • komme med nedsettende kommentarer
  • brukt som adverb:
    • uttale seg nedsettende om noen

nedsette

verb

Betydning og bruk

  1. særlig brukt i perfektum partisipp: sette ned, redusere
    Eksempel
    • boten ble nedsatt til det halve
    • brukt som adjektiv:
      • sterkt nedsatte priser;
      • ha nedsatt syn
  2. Eksempel
    • nedsette en komité

vaskekjerring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kan oppfattes nedsettende: kvinnelig renholder

tilbakestående

adjektiv

Betydning og bruk

kan oppfattes nedsettende: som ligger tilbake i utviklingen;
som er på et lavt utviklingstrinn
Eksempel
  • et tilbakestående land;
  • tilbakestående spørsmål

tøyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk toite, tote, trolig samme opprinnelse som tøtte

Betydning og bruk

nedsettende betegnelse for kvinne som flørter med mange ulike personer;
kvinne som ofte bytter romantisk partner;

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lavtysk, fra italiensk fante ‘ung gutt, tjener, soldat’; jamfør infanteri

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre seg til fant for lite
  2. utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    helt uten penger;
    helt blakk
    • han er student og raka fant;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på en slik måte at en ikke har råd til noe

sodomi

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på byen Sodoma, jamfør 1. Mos 19

Betydning og bruk

  1. seksuell omgang med dyr
  2. utdatert og nedsettende betegnelse for homoseksualitet

snut

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som snute (1

Betydning og bruk

nedsettende betegnelse for politi (2, 2);
Eksempel
  • løpe fra snuten

jesuittisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder jesuittene
  2. nedsettende: som en mener samsvarer med jesuittenes grunnsetninger;

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartar

Betydning og bruk

  1. person som hører til en folkegruppe som i stor grad har levd som omreisende og med norsk romani som nedarvet språk;
    jamfør romanifolk;
    til forskjell fra romer (2
    Eksempel
    • taterne/romanifolket har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
    • musikk og sang har alltid vært en viktig del av identiteten til taterne
  2. nedsettende, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med håndverk, småhandel og til dels tigging

Nynorskordboka 0 oppslagsord