Artikkelside

Bokmålsordboka

tøyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen tøytetøytentøytertøytene
hunkjønnei/en tøytetøyta

Opphav

av lavtysk toite, tote, trolig samme opprinnelse som tøtte

Betydning og bruk

nedsettende betegnelse for kvinne som flørter med mange ulike personer;
kvinne som ofte bytter romantisk partner;