Avansert søk

185 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do

sinnelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnleggende kraktertrekk til en person;
gemytt, natur, sinn
Eksempel
  • ha et trossig sinnelag

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet
  2. indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;
    sinnelag, gemytt, natur
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
  • med åpent sinn
    uten å vere forutinntatt
    • møte nye mennesker med et åpent sinn
  • syk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med en viss sinnsstemning eller innstilling
    • være lett til sinns;
    • være tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

spekulativ

adjektiv

Betydning og bruk

  1. grublende, dypsindig
    Eksempel
    • hun har en spekulativ natur
  2. som bygger på ren tenkning og ikke erfaring eller undersøkelse
    Eksempel
    • en spekulativ fortolkning;
    • det hele er så spekulativt at det ikke kan tas alvorlig;
    • spekulativ vitenskap
  3. som er gjort (bare) i den hensikt å tjene penger
    Eksempel
    • spekulative filmer

unatur

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk; jamfør norrønt únáttura

Betydning og bruk

  1. tilgjort væremåte;
    Eksempel
    • te seg med oppstyltet unatur
  2. noe kunstig og syntetisk;
    til forskjell fra natur (3)
    Eksempel
    • maskinens uhyggelige unatur;
    • romanen tar for seg skillet mellom natur og unatur

umåtelig

adjektiv

Betydning og bruk

svært stor;
Eksempel
  • en umåtelig rikdom av natur;
  • bli fylt av en umåtelig lettelse
  • brukt som forsterkende adverb:
    • være umåtelig populær;
    • du ser umåtelig vakker ut

tre av på naturens vegne

Betydning og bruk

trekke seg tilbake for å gå på do;

stikke hestehoven fram

Betydning og bruk

(etter forestillingen om at fanden har hestefot) røpe sin sanne natur, sine egentlige hensikter;

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. som er skikket for liv i selskap med andre
    Eksempel
    • vår sosiale natur
  2. om dyr, særlig insekt: som lever i samfunn (4);
    Eksempel
    • sosiale insekter
  3. som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
    Eksempel
    • sosiale trygder;
    • landet strir med enorme sosiale problemer;
    • politiske og sosiale reformer;
    • de sosiale ulikhetene må vekk;
    • de forskjellige sosiale klassene i samfunnet

Faste uttrykk

  • sosial boligbygging
    særlig om kooperativ boligbygging: boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
    • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personer eller grupper med sosiale og økonomiske vansker
  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner

selvforståelse, sjølforståelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppfatning av sin egen natur eller situasjon;
Eksempel
  • krigen var viktig for nasjonens selvforståelse

Nynorskordboka 94 oppslagsord

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

gjevnad, givnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha den gjevnaden at ein er tolsam
  2. Døme
    • ha gjevnad for musikk

sinnelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grunnleggjande karakterdrag til ein person;
huglag;
gemytt, lynne, natur
Døme
  • ha eit venleg sinnelag

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet
  2. indre eigenskapar som særmerkjer ein person og pregar veremåte og temperament;
    hug, gemytt, natur, lynne, sinnelag
    Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    tenkje på;
    ha som føremål;
    planleggje
  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i tankar som ein held for seg sjølv
  • leggje seg på sinnet
    hugse på
  • med ope sinn
    utan fordomar
    • møte nye menneske med eit ope sinn
  • sjuk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med ei viss sinnsstemning eller innstilling
    • vere lett til sinns;
    • vere tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt

unatur

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk; jamfør norrønt únáttúra

Tyding og bruk

  1. unaturleg veremåte;
    Døme
    • te seg med slik unatur
  2. noko kunstig og syntetisk;
    til skilnad frå natur (3)
    Døme
    • filmen skildrar tilhøvet mellom natur og unatur
  3. uskikkeleg framferd eller lynne
    Døme
    • det er ein unatur i han

al 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðal ‘ibuande natur’; same opphav som adel

Tyding og bruk

  1. kjerneved (av furu);
    til skilnad frå geite
    Døme
    • det er god al i stokken
  2. i overført tyding: godt to (2, 2)
    Døme
    • det er al i guten

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium

sjølvovervinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vinne over seg sjølv og sin eigen natur
Døme
  • det krev forsaking og sjølvovervinning å greie det

sjølvnekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ta avstand frå eigen natur eller nekte seg sjølv noko ein har lyst på;

sjølvforståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oppfatning av sin eigen natur eller situasjon;
Døme
  • oppveksten påverka sjølvforståinga deira