Avansert søk

2216 treff

Bokmålsordboka 1053 oppslagsord

når 1

subjunksjon

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer på et tidspunkt i framtiden;
    så snart som, på det tidspunktet da
    Eksempel
    • jeg kommer når jeg har spist;
    • når regnet gir seg, skal jeg henge opp tøyet
  2. innleder en leddsetning som uttrykker at noe hender ofte eller er vanlig;
    hver gang, så ofte som
    Eksempel
    • når det ikke regner, går hun ofte på tur;
    • når jeg var i byen, gikk jeg alltid på teater
  3. innleder en leddsetning som uttrykker begrunnelse eller årsak;
    Eksempel
    • når du var så dum, kan du ha det så godt;
    • når han ikke er leder lenger, har han ikke noe han skulle ha sagt
  4. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    Eksempel
    • når hun selv vil, er hun veldig effektiv

når 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt hvé nær; opprinnelig trolig sideform av nær (2

Betydning og bruk

på hvilket tidspunkt
Eksempel
  • når går toget?
  • jeg vet ikke når han kommer

Faste uttrykk

  • når som helst
    på hvilket som helst tidspunkt
    • det kan bli alvor når som helst

 4

verb

Opphav

norrønt , beslektet med nær (2; jamfør nabo

Betydning og bruk

  1. komme fram til;
    rekke
    Eksempel
    • nå et mål;
    • vi må nå hytta før kvelden;
    • nå bussen;
    • nå langt i verden;
    • nå fram til et nytt livssyn;
    • nå en høy alder;
    • så langt øyet når;
    • frakken når meg til anklene;
    • hun når dem ikke igjen;
    • nå fram med sine synspunkter
  2. få tak i
    Eksempel
    • kan du nå osten?
  3. komme i forbindelse med
    Eksempel
    • nå noen over telefon
  4. oppnå, greie
    Eksempel
    • han når målsettingen sin;
    • hun nådde så vidt å bli ferdig;
    • han nådde ikke opp ved valget

sprengkraft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. kraft som sprengstoff utvikler når det eksploderer
  2. i overført betydning: evne til å gjøre seg gjeldende;
    Eksempel
    • saken har stor sprengkraft

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykker
    Eksempel
    • de sprengte en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • vi sprenger ut en tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • han sprenger lenkene
  3. Eksempel
    • koalisjonen ble sprengt
  4. ødelegge ved overanstrengelse
    Eksempel
    • hun ønsker ikke å sprenge stemmen når hun synger
  5. overskride, overbelaste
    Eksempel
    • sprenge et budsjett;
    • alle hoteller er sprengt
  6. presse, trenge
    Eksempel
    • sprenge seg forbi;
    • gråten sprengte i brystet
  7. ri eller kjøre fort
    Eksempel
    • hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
  8. salte;
    Eksempel
    • sprenge fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengt torsk
  9. brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    overanstrenge seg
    • han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo

spekter

substantiv intetkjønn

Opphav

av spektrum

Betydning og bruk

  1. fargebånd som kommer fram når lys brytes for eksempel gjennom et prisme;
    jamfør fargespekter
  2. utvalg eller samling av enheter;

Faste uttrykk

  • på spekteret
    som har en form for autisme
    • personer på spekteret kan ha svært ulike vansker

strandhogg, strandhugg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig overfall på en kyst
    Eksempel
    • vikingene gjorde strandhogg i England og Normandie
  2. det å gå i land en plass når man er ute i båt

straffespark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i fotball: spark direkte mot mål som kan tildeles et lag når en motspiller bryter reglene i eget straffefelt

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt

straffe 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstra spark, kast eller slag direkte mot mål som kan tildeles et lag når en motspiller bryter reglene i eget straffefelt;
Eksempel
  • dømme straffe;
  • brenne en straffe;
  • skåre på straffe

Nynorskordboka 1163 oppslagsord

når 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer på eit tidspunkt i framtida;
    så snart som, på det tidspunktet da
    Døme
    • når ho døyr, tek sonen over;
    • eg kjem når eg har vaska koppane
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko hender ofte eller er vanleg;
    kvar gong, så ofte som
    Døme
    • når eg er i byen, går eg alltid på kino;
    • han vart irritert når studentane kom for seint til førelesinga
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    ettersom, sidan
    Døme
    • når du ikkje vil, får det vere;
    • når du ikkje øver, blir du heller ikkje betre
  4. innleier ei leddsetnings som uttrykkjer vilkår;
    dersom, viss
    Døme
    • når eg først får start på bilen, går han fint

når 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt hvé nær; opphavleg truleg sideform av nær (2

Tyding og bruk

kva tid, kor snart
Døme
  • når går toget ?
  • eg veit ikkje når han kjem

Faste uttrykk

  • når som helst
    kva tid som helst;
    kva tid det så er
    • du kan kome når som helst du vil!

 3

verb

Opphav

norrønt , samanheng med nær (1; jamfør nabo

Tyding og bruk

  1. kome fram til;
    rekke
    Døme
    • nå eit mål;
    • vi må nå hytta før kvelden;
    • nå bussen;
    • nå aldersgrensa;
    • nå ein høg alder;
    • nå langt i livet;
    • så langt auga kan nå;
    • frakken når til okla på han;
    • eg nådde att dei andre;
    • nå fram til eit nytt livssyn
  2. få tak i
    Døme
    • kan du nå osten?
    • nå i nokon
  3. kome i samband med
    Døme
    • nå nokon over telefon;
    • dikta når fram til nye lesarar
  4. oppnå, greie
    Døme
    • dei når gode resultat;
    • han nådde å bli ferdig;
    • ho nådde ikkje opp ved valet

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om forma av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har pengar
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet

sprengkraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kraft som sprengstoff utviklar når det eksploderer
  2. i overført tyding: evne til å gjere seg gjeldande;
    Døme
    • eit rykte med ei viss sprengkraft

sprengje, sprenge

sprengja, sprenga

verb

Opphav

norrønt sprengja, opphavleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykke
    Døme
    • dei sprengde ei mine;
    • sprengje noko i lufta;
    • vi sprengjer ut ein tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte opp
    Døme
    • sprengje ei låst dør;
    • ho sprengjer banda
  3. Døme
    • koalisjonen vart sprengd
  4. øydeleggje med for hard røyning;
    trøytte ut
    Døme
    • ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
  5. overskride, overbelaste
    Døme
    • sprengje budsjettet;
    • alle hotell er heilt sprengde
  6. presse, trengje
    Døme
    • sprengje seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
  7. ri eller køyre fort
    Døme
    • ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
  8. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprengje mjølk
  9. salte;
    Døme
    • sprengje fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengd torsk
  10. brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av

Faste uttrykk

  • sprengje seg
    forrøyne seg
    • han sprengde seg på titusenmeteren

spekter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spektrum

Tyding og bruk

  1. fargeband som kjem fram når lys blir brote gjennom eit prisme eller gitter;
    jamfør fargespekter
  2. utval, samling av einingar;

Faste uttrykk

  • på spekteret
    som har ei form for autisme
    • personar på spekteret kan ha ulike vanskar

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt

strandhogg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strandhǫgg

Tyding og bruk

  1. brått overfall på ein kyst
    Døme
    • vikingane gjorde strandhogg i England og Normandie
  2. det å gå i land ein plass når ein er ute i båt

straffespark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i fotball: ekstra spark beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige straffefelt