Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
met-
prefiks
Opphav
av
gresk
meta
‘etter’
;
jamfør
meta-
Betydning og bruk
form av
meta-
framfor vokal og h-
;
i ord som
metode
,
metonymi
og
metope
Artikkelside
metastase
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘omstilling’, av
meta-
og
stasis
‘stilling’
;
jamfør
meta-
Betydning og bruk
spredning av en sykdom i kroppen fra et organ til et annet
(kreft)svulst som har spredt seg til et nytt sted
Artikkelside
meta-
prefiks
Opphav
av
gresk
meta
‘etter’
Betydning og bruk
endret i stilling
eller
form
;
i ord som
metamorfose
og
metatese
etter
;
i ord som
metafysikk
som blir behandlet eller tjener som grunnlag for teoretisering
;
på den andre siden av, utenfor, ut over
;
i ord som
metafor
og
metaspråk
Artikkelside
metatese
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘omstilling’, av
meta-
og
tese
;
jamfør
meta-
Betydning og bruk
det at to språklyder i et ord bytter plass,
for eksempel
kors
av
kross
Artikkelside
metamorf
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
meta-
og
-morf
Betydning og bruk
om bergart: som er endret i struktur på grunn av skiftende trykk og temperatur inne i jordskorpa
Artikkelside
metafysikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
middelalderlatin
,
av
gresk
, opprinnelig betegnelse for det verket av Aristoteles som følger etter skriftene hans om fysikk
;
jamfør
meta-
Betydning og bruk
lære om verden i vid forstand og de egentlige årsakene til alt som er
lære om det som er utenfor den fysiske verden og erfaringene
livsfjern spekulasjon
Artikkelside
mæte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meta
‘måle, verdsette, respektere’
;
av
svensk
mäta
‘måle’
Betydning og bruk
akte
(3)
,
verdsette
(2)
;
bry seg om
;
ense
Eksempel
de mætte det ikke
Artikkelside
metope
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘det som fyller et mellomrom’, av
meta
‘mellom’ og
ope
‘åpning’
Betydning og bruk
firkantet, ofte relieffprydet plate på en dorisk
frise
på et tempel
Eksempel
de mest kjente metopene er de på det greske tempelet Parthenon
Artikkelside
metonymi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
meta
‘etter’ og
onyma
‘navn’
;
opprinnelig ‘navnebytte’
Betydning og bruk
talefigur
der et ord
eller
uttrykk brukes i stedet for et annet ord
eller
uttrykk som det har nær sammenheng med,
for eksempel
at ‘pokal’ står for det å vinne
Artikkelside
metode
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
methodos
‘det å følge en viss vei mot et mål’, av
meta
‘etter’ og
hodos
‘vei’
Betydning og bruk
systematisk framgangsmåte
Eksempel
bestemme seg for en
metode
;
en anbefalt
metode
;
innføre nye
metoder
i undervisningen
som etterledd i ord som
behandlingsmetode
fangstmetode
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
metatese
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘omstilling’, av
meta-
og
tese
;
jamfør
meta-
Tyding og bruk
det at to språklydar i eit ord byter plass,
til dømes
kors
av
kross
Artikkelside
metastase
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘omstilling’, av
meta-
og
stasis
‘stilling, tilstand’
;
jamfør
meta-
Tyding og bruk
spreiing av ein sjukdom frå eit organ til eit anna
(kreft)svulst som har spreidd seg til ein ny stad
Artikkelside
metamorf
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
meta-
og
-morf
Tyding og bruk
om bergart: som er endra i struktur på grunn av skiftingar i trykk og temperatur inne i jordskorpa
Artikkelside
metafysikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
,
av
gresk
, opphavleg nemning på det verket av Aristoteles som følgjer etter skriftene hans om fysikk
;
jamfør
meta-
Tyding og bruk
lære om verda i det heile og dei eigenlege årsakene til alt som er
lære om det som er utanfor den fysiske verda og røynslene
livsfjern spekulasjon
Artikkelside
met-
prefiks
Opphav
av
gresk
meta
‘etter’
;
jamfør
meta-
Tyding og bruk
form av
meta-
framfor vokal og h-
;
i ord som
metode
,
metonymi
og
metope
Artikkelside
metaspråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
meta-
Tyding og bruk
språk
eller
sett av symbol brukt til å skildre eit anna språk
Døme
i ein fransk grammatikk skriven på norsk er norsk metaspråket
Artikkelside
meta-
prefiks
Opphav
av
gresk
meta
‘etter’
Tyding og bruk
endra i stilling
eller
form
;
i ord som
metamorfose
og
metatese
etter
;
i ord som
metafysikk
som sjølv blir handsama eller tener som grunnlag for teoretisering
;
på den andre sida av, utanfor, ut over
;
i ord som
metafor
og
metaspråk
Artikkelside
mæte
mæta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
meta
‘måle, verdsetje, vørde’
;
av
svensk
mäta
‘måle’
Tyding og bruk
akte
(3)
,
vyrde
(
2
II
, 1)
;
bry seg om
;
ense
(2)
Døme
ho var ikkje mykje mætt
;
dei mætte det ikkje
Artikkelside
måt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mát
‘verdsetjing, taksering’, av
meta
‘måle, verdsetje’
;
samanheng
med
måte
(
1
I)
Tyding og bruk
rett tilhøve
;
måte
(
1
I
, 1)
,
måtehald
Døme
det er ikkje måt på alle orsakingane
mål til å måte noko til etter
eller
til å måle ut små mengder med
Døme
eit måt med krut
Artikkelside
metope
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘det som fyller eit mellomrom’, av
meta
‘mellom’ og
ope
‘opning’
Tyding og bruk
firkanta, ofte relieffprydd plate på ei dorisk
frise
på eit tempel
Døme
dei mest kjende metopene er dei på det greske tempelet Parthenon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100