Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
89 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
mellomnorsk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
språk som ble snakket og skrevet i Norge i senmiddelalderen, i perioden fra rundt 1350 til 1525
Artikkelside
mellomnorsk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
mellomnorsk
(
1
I)
Eksempel
i
mellomnorsk
tid
Artikkelside
tenne
verb
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
tenda
;
jamfør
norrønt
tendra
Betydning og bruk
få noe til å brenne
Eksempel
tenne
bål
;
tenne
en fyrstikk
;
tenne
fyr på noe
;
tenne
opp i peisen
–
nøre opp
;
tenne
på et hus
–
sette fyr på
skru på elektrisk lys
Eksempel
tenne
en fyrlykt
;
tenne
taklampa
få en sprengladning til å gå av
;
om motor: starte
Eksempel
motoren tente på første forsøk
i overført betydning
: bli opphisset
da han slo, tente jeg for alvor
;
tenne
på, bli tent på noe
–
bli fyr og flamme
Faste uttrykk
tenne på
starte brann
kirka ble forsøkt tent på
bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
tenne på muskuløse kropper
;
sjefen tente på ideen
Artikkelside
støvel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
styfill
,
gjennom
lavtysk
;
fra
italiensk
stivale
Betydning og bruk
fottøy med skaft
Eksempel
lang
støvel
, sjø
støvel
, gummi
støvel
, beksøm
støvel
, fjell
støvel
, ski
støvel
Faste uttrykk
slå ned i støvlene
denge kraftig
;
beseire overlegent
være på støvlene/en støvel
lett beruset
Artikkelside
port
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
port
,
av
mellomnorsk
portr
;
av
latin
porta
‘dør’
Betydning og bruk
åpning for gjennomgang eller gjennomkjøring
Eksempel
lastebilen rygget inn gjennom
porten
;
følg meg til
porten
portrom
Eksempel
inngang i
porten
lukke for portåpning
;
jamfør
garasjeport
,
sluseport
Eksempel
skipet har
port
for og akter
;
porten
står på vidt gap
;
slusene har fått nye
porter
to stenger som markerer hvor en slalåmløype går
;
slalåmport
Eksempel
slalåmløperen rev to
porter
Faste uttrykk
sette på porten
kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
mange fryktet å bli satt på porten
Artikkelside
mang en
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
av
mellomnorsk
mangr
,
trolig
fra østnordisk, og ubestemt artikkel
Betydning og bruk
i
entall
: en av flere
Eksempel
han har tatt mangt et tungt tak
;
vi har hatt mang en trivelig stund
;
mang en ung jente måtte ut i tjeneste
;
mang en sommerdag drog han til fjells
;
det hendte mang en gang
i
nøytrum
: mye forskjellig
Eksempel
de fortalte mangt og mye
;
ha mangt å lære
i
flertall
: atskillige, ikke så få
Eksempel
mange andre
;
vi måtte gå mange ganger
Artikkelside
krage
1
I
,
krave
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
mellomnorsk
kragi
‘halskrage på rustning’
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
kant rundt halsåpningen på klesplagg
Eksempel
brette opp
kragen
på frakken
som etterledd i ord som
skjortekrage
trøyekrage
prestekrage
(1)
Eksempel
presten kom i kappe og
krage
utstående kant, noe som krager ut
som etterledd i ord som
pipekrage
Faste uttrykk
ta i kragen
irettesette
Artikkelside
jakke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mellomnorsk
jakka
,
gjennom
lavtysk
;
fra
fransk
jaque
‘kort trøye til å trekke over et panser’
Betydning og bruk
langermet klesplagg til overkroppen, med lukking foran, til å ha utenpå skjorte, bluse
eller
genser
Eksempel
gå i bukse og
jakke
;
en strikket jakke
som etterledd i ord som
boblejakke
dressjakke
lærjakke
vindjakke
Faste uttrykk
kaste jakka
ta av seg jakka
forberede seg på å ta et krafttak
Artikkelside
høy
2
II
,
høg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
høg
, påvirkning fra østnordisk
;
jamfør
norrønt
hár
Betydning og bruk
som når et langt stykke oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høyde
(
2
II
, 1)
Eksempel
et
høyt
gjerde
;
høye bølger
;
han er høyere enn henne
;
verdens høyeste fjell
;
treet er 10 m høyt
brukt som adverb
hoppe
høyt
av glede
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
Eksempel
et høyt punkt
brukt som adverb
sola står
høyt
på himmelen
;
høyt oppe på veggen
;
høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala
;
tallmessig stor eller betydelig
Eksempel
høy temperatur
;
høy kvalitet
;
høye
utgifter
;
nå en høy alder
;
ha høyt blodtrykk
;
et høyt nummer
brukt som adverb
være høyt begavet
om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Eksempel
en høy tone
om lyd: sterk, kraftig
Eksempel
høy musikk
;
snakke med høy stemme
brukt som adverb
lese høyt
;
rope
høyt
om hjelp
med rang eller posisjon over andre
Eksempel
ha høy rang
;
ha et høyt verv i organisasjonen
;
ha
høye
tanker om seg selv
ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
Eksempel
bli
høy
på amfetamin
Faste uttrykk
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
ha høye tanker om noe/noen
tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
manageren har høye tanker om spilleren
;
jeg hadde høye tanker om meg selv
høy og lav
folk fra forskjellige sosiale lag
hun er populær blant høy og lav
høy og mørk
høyvokst og mørkhåret
en høy og mørk kjekkas
selvsikker og pågående
hun er høy og mørk på likestillingens vegne
høy på pæra
overlegen
høye skuldre
det å være anspent og stresset
de har høye skuldre før opprykkskampen
;
hun går med høye skuldre og er bekymret
høyere makter
guddommelige makter
tro på høyere makter
høyere utdanning
utdanning ut over videregående skole
høyt og lavt
overalt
lete høyt og
lavt
etter noe
;
de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
høyt på strå
med høy sosial stilling
høyt spill
spill med stor innsats
;
dristig spill
høyt under taket
med stor avstand fra gulv til tak
det er høyt under taket i atelieret
preget av toleranse
det skal være høyt under taket i dette partiet
i høy grad
på alle måter
krisen påvirker i høy grad markedet
ikke være høy i hatten
føle seg redd eller underlegen
han er ikke like høy i hatten nå!
hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
på høy tid
i siste liten
;
på tide
sette noe/noen høyt
sette pris på noe eller noen
;
verdsette
vi setter idealene våre høyt
;
han setter vennen høyt
sette seg på sin høye hest
opptre hovent, overlegent
Artikkelside
hjørne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
femininum
og
mellomnorsk
hyrni
nøytrum
;
av
horn
Betydning og bruk
vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater
eller lignende
Eksempel
et kvadrat har fire
hjørner
;
komme i full fart rundt
hjørnet
;
butikken ligger på
hjørnet
mellom Havnegata og Sjøgata
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok
(4)
,
ro
(
1
I)
,
krå
Eksempel
plassere lenestolen i et
hjørne
;
sitte borte i et
hjørne
kant
(
1
I
, 3)
,
strøk
(4)
Eksempel
Latin-Amerika er et urolig
hjørne
av verden
som etterledd i ord som
verdenshjørne
vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
Eksempel
politikerne ble trengt opp i et hjørne
;
de prøver å tvinge oss opp i et hjørne
;
hun følte seg presset inn i et hjørne
lune
(
1
I
, 1)
,
sinnsstemning
Eksempel
være i det vanskelige
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nær forestående
male seg inn i et hjørne
selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside
Nynorskordboka
50
oppslagsord
mellomnorsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
språk som vart talt og skrive i Noreg i seinmiddelalderen, i tida frå rundt 1350 til 1525
Artikkelside
mellomnorsk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
mellomnorsk
(
1
I)
Døme
i mellomnorsk tid
Artikkelside
tenne
1
I
tenna
verb
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
tenda
,
jamfør
norrønt
tendra
og
,
gammaldansk
tændæ
;
samanheng
med
tandre
(
2
II)
og
tunder
Tyding og bruk
få (noko) til å brenne
;
kveikje
,
tendre
(
1
I)
Døme
tenne bål
;
tenne ei fyrstikk
;
tenne opp i, på peisen
;
tenne på eit hus
skru på (elektrisk) lys
Døme
tenne ei fyrlykt
;
tenne taklampa
få (ein sprengladning) til å gå av
om eksplosjonsmotor:
starte
fate eld, fengje
Døme
det tende i flishaugen
gjere oppglødd, inspirere
Døme
ei bok som tenner
–
vekkjer levande interesse
;
talaren tende tilhøyrarane
få til å loge opp
;
vekkje til live
tenne ei von
bli oppglødd
tenne på ein idé
;
tenne erotisk
Artikkelside
støvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
styfill
,
gjennom
lågtysk
;
frå
italiensk
stivale
Tyding og bruk
høgt fottøy (som minst når over okla)
Døme
eit par støvlar
;
gå i støvlar og regnklede
;
eitt-to, eitt-to, ein støvel og ein sko
som etterledd i
til dømes
beksaumstøvel
gummistøvel
skistøvel
slagstøvel
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
slå ned i støvlane
dengje kraftig
;
sigre fullstendig over
vere på støvlane/ein støvel
vere lett rusa
Artikkelside
port
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
port
,
av
mellomnorsk
portr
;
av
latin
porta
‘dør’
Tyding og bruk
opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
Døme
vi gjekk gjennom porten til gravlunden
portrom
Døme
inngang i porten
stenge for portopning
;
jamfør
garasjeport
,
sluseport
Døme
porten står på vidt gap
;
skipet har port akter
to stenger som markerer kor ei slalåmløype går
;
slalåmport
Faste uttrykk
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside
mang ein
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
mangr
og
III ein
Tyding og bruk
ei(n)
eller
eitt av fleire
Døme
det hende mang ein gong
;
mang ein dag
;
vi har hatt mang ei triveleg stund
;
han har teke mangt eit tungt tak
i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
Døme
mangt og mykje
;
mangt anna
;
ha mangt å lære
i
fleirtal
: talrike, atskillege, ikkje så få
Døme
mange gonger, år
;
mange andre
mykje
(
1
I)
mange pengar
;
mange takk!
substantiv
:
vi vart mange til bords
Artikkelside
krage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomnorsk
kragi
‘halskrage på rustning’
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
laus
eller
fastsydd kant på klesplagg rundt halsen
som etterledd i ord som
skjortekrage
trøyekrage
prestekrage
(1)
Døme
stå på preikestolen i kappe og krage
noko som liknar på ein
krage
(
1
I
, 1)
;
rand
(
1
I)
,
kant
(
1
I)
som etterledd i ord som
pipekrage
Faste uttrykk
ta i kragen
ta (nokon) i nakken, irettesetje
Artikkelside
jakke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mellomnorsk
jakka
,
gjennom
lågtysk
;
frå
fransk
jaque
‘stutt trøye til å trekkje over eit panser’
Tyding og bruk
langerma klesplagg til overkroppen, med lukking på framsida, til å ha utanpå skjorte, bluse
eller
genser
Døme
gå i bukse og jakke
;
ho hadde på seg ei raud jakke
som etterledd i ord som
dressjakke
dunjakke
golfjakke
vindjakke
Faste uttrykk
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100