Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
89 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

mellomnorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

språk som ble snakket og skrevet i Norge i senmiddelalderen, i perioden fra rundt 1350 til 1525
Artikkelside

mellomnorsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder mellomnorsk (1
Eksempel
  • i mellomnorsk tid
Artikkelside

mang en

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr, trolig fra østnordisk, og ubestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. i entall: en av flere
    Eksempel
    • han har tatt mangt et tungt tak;
    • vi har hatt mang en trivelig stund;
    • mang en ung jente måtte ut i tjeneste;
    • mang en sommerdag drog han til fjells;
    • det hendte mang en gang
  2. i nøytrum: mye forskjellig
    Eksempel
    • de fortalte mangt og mye;
    • ha mangt å lære
  3. i flertall: atskillige, ikke så få
    Eksempel
    • mange andre;
    • vi måtte gå mange ganger
Artikkelside

stamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk stampr

Betydning og bruk

  1. større åpent kar;
    Eksempel
    • en stamp med vann;
    • ha klesvasken i stampen;
    • egne fiskeliner i en stamp
  2. linelengde som går i en stamp (1, 1), jamfør linestamp;
    måleenhet for en viss lengde line (3), oftest mellom 400 og 600 angler
    Eksempel
    • linefangster på opptil 250 kg på stampen
Artikkelside

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

  1. få noe til å brenne
    Eksempel
    • tenne bål;
    • tenne en fyrstikk;
    • tenne fyr på noe;
    • hun tente seg en sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Eksempel
    • tenne en fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • gatelysene tennes kl 19
  3. få en sprengladning til å gå av
    Eksempel
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne en bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Eksempel
    • motoren tente på første forsøk
  5. gjøre oppglødd og engasjert
    Eksempel
    • la seg tenne av ideen
  6. bli eller gjøre seksuelt opphisset
    Eksempel
    • kjærtegnene tente ham;
    • de tente hverandre umiddelbart
  7. vekke til live
    Eksempel
    • tenne gnisten i laget;
    • budskapet tente et håp i øynene deres

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage ild
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    • starte brann
      • kirken ble forsøkt tent på
    • bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
      • tenne på muskuløse kropper;
      • sjefen tente på ideen
  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint
Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lavtysk; fra italiensk stivale

Betydning og bruk

fottøy med skaft
Eksempel
  • langstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvel

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlene
    denge kraftig;
    beseire overlegent
  • være på støvlene/en støvel
    lett beruset
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Betydning og bruk

  1. åpning for gjennomgang eller gjennomkjøring
    Eksempel
    • lastebilen rygget inn gjennom porten;
    • følg meg til porten
  2. Eksempel
    • inngang i porten
  3. lukke for portåpning;
    Eksempel
    • skipet har port for og akter;
    • porten står på vidt gap;
    • slusene har fått nye porter
  4. to stenger som markerer hvor en slalåmløype går;
    Eksempel
    • slalåmløperen rev to porter

Faste uttrykk

  • sette på porten
    kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
    • mange fryktet å bli satt på porten
Artikkelside

krage 1, krave 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kant rundt halsåpningen på klesplagg
    Eksempel
    • brette opp kragen på frakken
  2. Eksempel
    • presten kom i kappe og krage
  3. utstående kant, noe som krager ut

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    irettesette
Artikkelside

jakke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk jakka, gjennom lavtysk; fra fransk jaque ‘kort trøye til å trekke over et panser’

Betydning og bruk

langermet klesplagg til overkroppen, med lukking foran, til å ha utenpå skjorte, bluse eller genser
Eksempel
  • gå i bukse og jakke;
  • en strikket jakke

Faste uttrykk

  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
Artikkelside

høy 2, høg

adjektiv

Opphav

mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk; jamfør norrønt hár

Betydning og bruk

  1. som når et langt stykke oppover (i vertikal retning);
    som har stor høyde (2, 1)
    Eksempel
    • et høyt gjerde;
    • høye bølger;
    • han er høyere enn henne;
    • verdens høyeste fjell;
    • treet er 10 m høyt
    • brukt som adverb
      • hoppe høyt av glede
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
    Eksempel
    • et høyt punkt
    • brukt som adverb
      • sola står høyt på himmelen;
      • høyt oppe på veggen;
      • høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
  3. som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala;
    tallmessig stor eller betydelig
    Eksempel
    • høy temperatur;
    • høy kvalitet;
    • høye utgifter;
    • nå en høy alder;
    • ha høyt blodtrykk;
    • et høyt nummer
    • brukt som adverb
      • være høyt begavet
  4. om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • en høy tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Eksempel
    • høy musikk;
    • snakke med høy stemme
    • brukt som adverb
      • lese høyt;
      • rope høyt om hjelp
  6. med rang eller posisjon over andre
    Eksempel
    • ha høy rang;
    • ha et høyt verv i organisasjonen;
    • ha høye tanker om seg selv
  7. ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
    Eksempel
    • bli høy på amfetamin

Faste uttrykk

  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • ha høye tanker om noe/noen
    tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
    • manageren har høye tanker om spilleren;
    • jeg hadde høye tanker om meg selv
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høy og mørk
    • høyvokst og mørkhåret
      • en høy og mørk kjekkas
    • selvsikker og pågående
      • hun er høy og mørk på likestillingens vegne
  • høy på pæra
    overlegen
  • høye skuldre
    det å være anspent og stresset
    • de har høye skuldre før opprykkskampen;
    • hun går med høye skuldre og er bekymret
  • høyere makter
    guddommelige makter
    • tro på høyere makter
  • høyere utdanning
    utdanning ut over videregående skole
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • høyt under taket
    • med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    • preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • i høy grad
    på alle måter
    • krisen påvirker i høy grad markedet
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide
  • sette noe/noen høyt
    sette pris på noe eller noen;
    verdsette
    • vi setter idealene våre høyt;
    • han setter vennen høyt
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

mellomnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som vart talt og skrive i Noreg i seinmiddelalderen, i tida frå rundt 1350 til 1525
Artikkelside

mellomnorsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • i mellomnorsk tid
Artikkelside

mang ein

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr og III ein

Tyding og bruk

  1. ei(n) eller eitt av fleire
    Døme
    • det hende mang ein gong;
    • mang ein dag;
    • vi har hatt mang ei triveleg stund;
    • han har teke mangt eit tungt tak
  2. i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
    Døme
    • mangt og mykje;
    • mangt anna;
    • ha mangt å lære
  3. i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
    Døme
    • mange gonger, år;
    • mange andre
    • mykje (1
      • mange pengar;
      • mange takk!
    • substantiv:
      • vi vart mange til bords
Artikkelside

stanse 2

stansa

verb

Opphav

av mellomnorsk stanza; av stå (3

Tyding og bruk

  1. slutte å røre seg;
    Døme
    • klokka stansa;
    • stanse opp;
    • bussen stansa på haldeplassen
  2. få til å stogge
    Døme
    • stanse bilen;
    • stanse nokon på gata;
    • ikkje la seg stanse
  3. gjere slutt på;
    Døme
    • banken stansar alle utbetalingar
Artikkelside

stamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk stampr

Tyding og bruk

  1. større ope kar;
    Døme
    • ein stamp med vatn i;
    • ha klesvasken i ein stamp;
    • egne line opp i ein stamp
  2. måleining for ei viss lengd line (1, 3), oftast mellom 400 og 600 onglar;
    lengd line som går i ein stamp (1, 1);
    jamfør linestamp
    Døme
    • linefangstar på opptil 250 kg på stampen
Artikkelside

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Tyding og bruk

  1. få noko til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne seg ein sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • tenne blinklyset i rundkjøringar
  3. få ein sprengladning til å gå av
    Døme
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne ei bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Døme
    • motoren tende på første forsøk
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd;
    inspirere
    Døme
    • talaren tende tilhøyrarane
  7. bli eller gjere seksuelt lysten
    Døme
    • tanken tende ho;
    • dei tende kvarandre med ein gong
  8. få til å loge opp;
    vekkje til live
    Døme
    • tenne ei von;
    • tenne gneisten i partiet

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage eld
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    • starte brann
      • nokon prøvde å tenne på huset
    • bli oppglødd;
      kjenne seg tiltrekt av
      • tenne på utstrålinga til nokon;
      • sjefen tende på ideen
  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna
Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lågtysk; frå italiensk stivale

Tyding og bruk

  1. høgt fottøy (som minst når over okla)
    Døme
    • eit par støvlar;
    • gå i støvlar og regnklede;
    • eitt-to, eitt-to, ein støvel og ein sko
  2. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlane
    dengje kraftig;
    sigre fullstendig over
  • vere på støvlane/ein støvel
    vere lett rusa
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
    Døme
    • vi gjekk gjennom porten til gravlunden
  2. Døme
    • inngang i porten
  3. stenge for portopning;
    Døme
    • porten står på vidt gap;
    • skipet har port akter
  4. to stenger som markerer kor ei slalåmløype går;

Faste uttrykk

  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside

krage 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. laus eller fastsydd kant på klesplagg rundt halsen
  2. Døme
    • stå på preikestolen i kappe og krage
  3. noko som liknar på ein krage (1, 1);

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    ta (nokon) i nakken, irettesetje
Artikkelside

jakke

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk jakka, gjennom lågtysk; frå fransk jaque ‘stutt trøye til å trekkje over eit panser’

Tyding og bruk

langerma klesplagg til overkroppen, med lukking på framsida, til å ha utanpå skjorte, bluse eller genser
Døme
  • gå i bukse og jakke;
  • ho hadde på seg ei raud jakke

Faste uttrykk

  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • førebu seg på å ta eit krafttak
Artikkelside
Side 1 av 5