Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

maskere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør maske (1

Betydning og bruk

  1. ha på maske eller sminke;
    kle ut
    Eksempel
    • maskere seg
    • brukt som adjektiv:
      • maskerte banditter
  2. Eksempel
    • maskere sin uvitenhet som påståelighet

umaskert

adjektiv

Opphav

jamfør maskere

Betydning og bruk

som ikke skjuler utseendet sitt eller identiteten sin ved hjelp av maske (1, 1) eller annet dekke
Eksempel
  • en umaskert raner

formumme seg

Betydning og bruk

maskere eller forkle seg;

formumme

verb

Opphav

fra tysk ‘gjøre utydelig, tilsløre’, sisteleddet beslektet med mumle; av for- (2

Betydning og bruk

gjøre ugjenkjennelig
  • brukt som adjektiv
    • en formummet skikkelse

Faste uttrykk

  • formumme seg
    maskere eller forkle seg

kamuflere

verb

Opphav

gjennom fransk camoufler; fra italiensk ‘maskere’

Betydning og bruk

  1. gjøre vanskelig å oppdage eller kjenne igjen;
    jamfør kamuflasje
    Eksempel
    • tanksene er kamuflert med busker og greiner
  2. i overført betydning: gjemme, skjule
    Eksempel
    • han vil kamuflere at han har kjøpt en kostbar bil
    • brukt som adjektiv:
      • et kamuflert forsøk på å dekke over dårlig økonomi

maskering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forkle 2

verb

Opphav

av for- (2 og kle

Betydning og bruk

kle ut, maskere
Eksempel
  • forkle seg
  • brukt som adjektiv
    • være forkledd som cowboy

forkledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kle (seg) ut eller maskere;
    jamfør forkle (2
    Eksempel
    • feire karneval med forkledning og sang
  2. drakt som en er forkledd i
    Eksempel
    • en raner i forkledning

demaskere

verb

Uttale

demaskeˊre

Opphav

av fransk de- og masque ‘maske’; av de- og maskere

Betydning og bruk

ta maska av;

Nynorskordboka 7 oppslagsord

maskere

maskera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør maske (1

Tyding og bruk

  1. ha på maske eller sminke;
    kle ut
    Døme
    • maskere seg
    • brukt som adjektiv:
      • maskerte bandittar
  2. Døme
    • dei maskerte propagandaen som ein opplysningskampanje

umaskert

adjektiv

Opphav

jamfør maskere

Tyding og bruk

som ikkje gøymer utsjånaden eller identiteten sin med maske (1, 1) eller anna dekke
Døme
  • ein umaskert tjuv

maskering

substantiv hokjønn

demaskere

demaskera

verb

Uttale

demaskeˊre

Opphav

av fransk de- og masque ‘maske’; av de- og maskere

Tyding og bruk

ta maska av;

forkleding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kle (seg) ut eller maskere;
jamfør forkle (2
Døme
  • dagen gjekk med til forkleding, leik og song

forkle 2, forklede

forkleda

verb

Opphav

av for- (2 og kle

Tyding og bruk

kle ut, maskere
Døme
  • forkle seg
  • brukt som adjektiv
    • vere forkledd som cowboy

kamuflere

kamuflera

verb

Opphav

gjennom fransk camoufler; frå italiensk ‘maskere’

Tyding og bruk

  1. gjere vanskeleg å oppdage eller kjenne igjen;
    jamfør kamuflasje
    Døme
    • kamuflere brakka med fargar som liknar grunnen omkring
  2. i overført tyding: gøyme, skjule
    Døme
    • dei kamuflerer maktbruken som går føre seg
    • brukt som adjektiv:
      • dette er ein kamuflert måte å innføre ordninga på