Bokmålsordboka
forkle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkle | forkler | forkledde | har forkledd | forkle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forkledd + substantiv | forkledd + substantiv | den/det forkledde + substantiv | forkledde + substantiv | forkleende |