Nynorskordboka
maskere
maskera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å maskeraå maskere | maskerer | maskerte | har maskert | masker! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
maskert + substantiv | maskert + substantiv | den/det maskerte + substantiv | maskerte + substantiv | maskerande |
Opphav
frå fransk; jamfør maske (1Tyding og bruk
- ha på maske eller sminke;kle ut
Døme
- maskere seg
- brukt som adjektiv:
- maskerte bandittar
Døme
- dei maskerte propagandaen som ein opplysningskampanje