Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

som er uten lys;
lite eller ikke opplyst;
motsatt lys (2, 2)
Eksempel
- mørke høstkvelder;
- det blir tidlig mørkt;
- det var stummende mørkt i kjelleren;
- jeg må gå før det blir mørkt
om farge: som nærmer seg svart
Eksempel
- hun har mørkt hår og grønne øyne;
- alle var kledd i mørke klær;
- han hadde mørk dress i bryllupet;
- det er mørke skyer på himmelen
- brukt som adverb:
  han er mørk blond;
  gardinene har en mørk rød farge
om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
dyp (2, 3), grov (4)
Eksempel
- hun har en mørk stemme;
- instrumentet har en mørk klang
alvorlig (2), dyster, håpløs (1);
trist (2)
Eksempel
- mørke utsikter;
- et mørkt punkt i vår historie;
- forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
- vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
- brukt som adverb:
  det ser mørkt ut for henne;
  de så mørkt på situasjonen
ukjent (1), gåtefull;
uopplyst (2)
Eksempel
- den mørke middelalderen

Faste uttrykk

et mørkt kapittel
en ubehagelig hendelse eller sak
et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben

Artikkelside

mørke 2

verb

Opphav

norrønt myrkja

Betydning og bruk

gjøre mørk;

stå i lyset for;

skygge for

Eksempel

mørke for sola

Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

med farge som ligner sot eller kull
Eksempel
- svarte sko;
- en svart hest;
- svarte høstnetter;
- midt på svarte natta;
- plutselig ble alt svart for meg
om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
jamfør brun (2) og hvit (2)
Eksempel
- en svart mann fra søsrstatene;
- den svarte befolkningen i USA
- brukt som substantiv:
  de svarte og hvite i Sør-Afrika
mørk, øde
Eksempel
- midt i svarte skogen
møkkete, skitten
Eksempel
- være svart på fingrene
fullpakket
Eksempel
- svart av folk
snau (2, 1), bar (5, 1)
Eksempel
- sauene gnagde svart omkring seg
som er uten fangst
Eksempel
- trekke svarte garn
mislykket, dyster, mørk
Eksempel
- en svart dag for norsk fotball;
- alt var svart og håpløst;
- virkeligheten er enda svartere;
- den svarteste fortvilelse
- brukt som adverb:
  se svart på framtiden
brukt i ed
Eksempel
- for svarte svingende!

Faste uttrykk

arbeide/jobbe svart
arbeide for svarte penger
bli dømt for å arbeide svart;
en useriøs aktør som jobber svart
på svarte livet
alt en orker
henge i på svarte livet;
springe på svarte livet
svart hav
hav uten fisk
svart hull
område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
svart humor
pessimistisk, grotesk humor
svart kaffe
kaffe uten fløte eller melk
svart løgn
sjofel løgn
svart magi
trolldom som er ment å skade eller drepe;
svartekunst
svarte penger
penger som unndras beskatning

Artikkelside

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (

Betydning og bruk

som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
Eksempel
- brun saus;
- ha brunt hår og brune øyne;
- være ute i sola for å bli brun
om person: med medfødt mørk hudfarge;
jamfør hvit (2) og svart (2, 2)
Eksempel
- mange brune barn er født og oppvokst i Norge
preget av nazistisk ideologi;
jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

brun kafé
kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester

Artikkelside

blå

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Betydning og bruk

som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Eksempel
- blå jakke;
- blå bil;
- blå øyne;
- blå himmel og blått hav;
- slå seg gul og blå
politisk konservativ;
høyreorientert;
til forskjell fra rød (2)
Eksempel
- en blå regjering;
- være politisk blå
som er knyttet til kulde og kuldegrader
Eksempel
- strålende sol og blått føre;
- det var blå grader og gnistrende skiføre
brukt som substantiv: kuldegrad
Eksempel
- det var 15 blå ute

Faste uttrykk

bli blå for
være sikker på ikke vil skje;
ikke lykkes i
blå resept
resept for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
bandet spiller både pop, soul og blå toner
blått blod
brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
ha blått blod i årene;
være av blått blod
brenne et blått lys for
nærme seg slutten for
det brenner et blått lys for de storstilte planene
i det blå
i det uvisse
en fredsavtale synes å være helt i det blå;
prosjektet ble skjøvet ut i det blå

Artikkelside

skygge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi

Betydning og bruk

mørkt område på den siden av noe som vender bort fra lyskilden
Eksempel
- sette seg i skyggen;
- stå i skyggen av huset;
- det er 20 °C i skyggen;
- trærne kastet lange skygger
mørkere farget eller skravert parti på maleri eller tegning
Eksempel
- legge skygge på en tegning;
- fordele lys og skygge
mørk flekk
Eksempel
- ha blå skygger under øynene
skjerm på hodeplagg
Eksempel
- en lue med skygge
i overført betydning: antydning, snev
Eksempel
- ikke en skygge av tvil;
- en skygge av et smil
i overført betydning: alvorlig mine
Eksempel
- det la seg en skygge over ansiktet hans

Faste uttrykk

en skygge av seg selv
ingenting mot det en har vært
kaste skygge over
formørke (3)
en vond historie som kaster skygge over nåtiden
komme i skyggen av
bli mindre lagt merke til enn (en annen)
løpe fra sin egen skygge
prøve det umulige
sette i skyggen
overstråle, overgå
han ble satt i skyggen av lagkameraten

Artikkelside

mørke 1, mørker

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

mørk tilstand;
mangel på lys;
skygge (1, 1)
Eksempel
- mørket kommer tidlig i november;
- de famlet seg fram i mørke
- - belgmørke
  - høstmørke
  - tussmørke
tilstand med uvitenhet;
mangel på opplysning
Eksempel
- de levde i åndelig mørke
(virkefelt for) ondskap;
i bibelspråk: virkelighet uten Gud
Eksempel
- vandre i mørke;
- mørkets makt;
- mørkets gjerninger;
- bli utstøtt i det ytterste mørke

Faste uttrykk

egyptisk mørke
dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
mørkets fyrste
djevelen

Artikkelside

motsatt

adjektiv

Betydning og bruk

som er stilt eller beveger seg direkte mot
Eksempel
- på motsatt side av veien;
- gå i motsatt retning
helt ulik;
omvendt
Eksempel
- gjøre ting i motsatt rekkefølge;
- du har misforstått, det var motsatt;
- i motsatt fall ringer du;
- + og – er motsatte fortegn
- brukt substantivisk
  det motsatte av ‘lys’ er ‘mørk’;
  virkningen ble den stikk motsatte av det de ventet

Faste uttrykk

motsatte blader
i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde

Artikkelside

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

ikke så stor (som)
Eksempel
- han er mindre enn jeg;
- har du et nummer mindre?
om barn: yngre
Eksempel
- hun passet de mindre søsknene
heller liten i omfang eller størrelse
Eksempel
- en mindre pengesum;
- en mindre by
færre
Eksempel
- mindre enn ti elever
brukt som adverb: i svakere grad;
ikke så mye (som)
Eksempel
- bli mindre og mindre interessert;
- dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
brukt som substantiv: ganske liten mengde
Eksempel
- vi har mindre å gjøre enn før;
- en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

ikke desto mindre
til tross for det
mer eller mindre
i varierende grad;
nokså
mer eller mindre tilfeldig;
han er mer eller mindre gal
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det

Artikkelside

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og, dansk; samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’

Betydning og bruk

brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
Eksempel
- arbeide raskt, men unøyaktig;
- jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
- han er ikke lys, men mørk
- og (likevel)
  sist, men ikke minst;
  lite, men godt
brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
Eksempel
- ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken
brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
Eksempel
- men ta da ikke slik på vei!
- men i all verden, hva er dette?

Artikkelside

Nynorskordboka 120 oppslagsord

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

som er utan lys;
lite eller ikkje opplyst;
motsett lys (2, 2)
Døme
- mørke haustkveldar;
- det blir tidleg mørkt;
- det var stummande mørkt i kjellaren;
- eg må gå før det blir mørkt
om farge: som nærmar seg svart
Døme
- ho hadde mørkt hår og brune auge;
- eg liker best mørke fargar;
- dei fleste hadde mørke dressar i gravferda;
- det kjem mørke skyene inn frå vest
- brukt som adverb:
  han er mørk blond;
  vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen;
djup (2, 3), grov (3, 4)
Døme
- mørke og lyse tonar;
- han har ei mørk røyst
alvorleg (2), dyster, håplaus (1);
trist (2)
Døme
- mørke utsikter;
- eit mørkt punkt i historia;
- forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida;
- vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
1. brukt som adverb:
  det såg mørkt ut for henne;
  dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend (1), gåtefull;
uopplyst (2)
Døme
- den mørke mellomalderen

Faste uttrykk

eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget

Artikkelside

mørke 2, mørkje

mørka, mørkja

verb

Opphav

norrønt myrkja

Tyding og bruk

gjere mørk;

stå i lyset for;

skyggje for

Døme

mørke for nokon;
mørke for sola

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

med farge som liknar sot eller kol
Døme
- svarte sko;
- ein svart hest;
- svarte haustnetter;
- midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
jamfør brun (2, 2) og kvit (2)
Døme
- dei svarte befolkninga i USA;
- førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
- brukt som substantiv:
  dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
- midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
- vere svart på fingrane;
- bli svart på kleda
fullpakka
Døme
- svart av folk
berr (1), snau (2, 1)
Døme
- sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
- dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
- alt var svart og håplaust;
- brått vart alt svart for meg;
- ein svart dag for norsk skeisesport;
- det er berre svarte armoda;
- framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
- da det såg som svartast ut, reiste laget seg
- brukt som adverb:
  sjå svart på framtida
brukt i eid
Døme
- for svarte svingande!

Faste uttrykk

arbeide/jobbe svart
arbeide for svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

Artikkelside

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (

Tyding og bruk

som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
Døme
- brun saus;
- ha brunt hår og brune auge;
- vere brun og vêrbarka i huda
om person: med medfødd mørk hudfarge;
jamfør kvit (2) og svart (2, 2)
Døme
- eg vart kjend med brune barn på skulen
prega av nazistisk ideologi;
jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

brun kafé
kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester

Artikkelside

blå 2

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Tyding og bruk

som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Døme
- blå himmel;
- blå jakke;
- blå bil;
- blå auge;
- fryse så ein er blå i andletet;
- slå seg både gul og blå
politisk konservativ;
høgreorientert;
til skilnad frå raud (2)
Døme
- ei blå regjering;
- vere politisk blå
som er knytt til kulde og kuldegrader
Døme
- strålande sol og blått føre;
- det var blå grader og gnistrande skiføre
brukt som substantiv: kuldegrad
Døme
- det var 15 blå ute
forsterkande: rein (3, 6), skir;
berre
Døme
- dei sprang på blåe livet
ung, veik (2
Døme
- vere berre blåe barnet

Faste uttrykk

bli blå for
vere viss på ikkje blir noko av;
ikkje lukkast i
blå resept
resept for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
blått blod
brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
ha blått blod i årene;
ei kvinne av blått blod
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
i det blå
i det uvisse
ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå;
ombyggingsplanane er skotne ut i det blå

Artikkelside

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (

Tyding og bruk

brenne veikt (utan loge), gløde
Døme
- det ulmar i glørne
nage, gnage, gjære (1
Døme
- kjenne ei ulmande uro;
- det ulmar i folket;
- misnøyet ulmar
vere olm eller gretten
Døme
- gå der og ulme
- refleksivt:
vere mørk i vêret
Døme
- det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

ulme seg
morske seg

Artikkelside

stase

stasa

verb

Tyding og bruk

gjere staseleg

Døme

rommet var stasa med blomar og lauv

Faste uttrykk

stase opp/til/ut
pynte, pryde
han stasar seg opp i mørk dress;
ho var stasa opp i kjole og høghæla sko;
han stasa til båten med måling;
ho stasar seg ut til festen

Artikkelside

skugge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi

Tyding og bruk

mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
Døme
- setje seg i skuggen;
- stå i skuggen av huset;
- det er 20 °C i skuggen;
- trea kasta lange skuggar i kveldssola
mørkare farga eller skravert felt på eit målarstykke eller ei teikning
Døme
- leggje skugge på ei teikning;
- fordele lys og skugge
mørk flekk
Døme
- ha blå skuggar under auga
skjerm på hovudplagg;
skygge (1, 3)
Døme
- ei lue med skugge
i overført tyding: merke av noko;
snev
Døme
- utan skugge av tvil;
- ein skugge av eit smil
i overført tyding: dyster mine
Døme
- det la seg ein skugge over andletet hans

Faste uttrykk

ein skugge av seg sjølv
ingenting mot det ein har vore
kaste skugge over
formørkje (3)
kostnadene kastar skugge over visjonane
kome i skuggen av
bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
setje i skuggen
overstråle, overgå
han vart sett i skuggen av meir garva folk
springe frå sin eigen skugge
prøve det umoglege

Artikkelside

mørkne

mørkna

verb

Opphav

norrønt myrkna; av mørk

Tyding og bruk

bli mørk eller mørkare
Døme
- ho har mørkna i håret
bli kveld eller natt;
skymast
Døme
- det mørknar tidleg om vinteren
i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet;
jamfør mørk (4)
Døme
- han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd

Faste uttrykk

mørkne ute
ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem

Artikkelside

Side 1 av 12

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

mørk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

mørke 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

svart 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

brun

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

blå

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skygge 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

mørke 1I, mørker

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

motsatt

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

mindre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

men 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

mørke 2

svart 2

skygge 1

mørke 1, mørker

men 3

mørke 2, mørkje

slå 2

svart 2

brun 2

blå 2