Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2140 treff

Bokmålsordboka 1106 oppslagsord

måtte

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Betydning og bruk

  1. ha tillatelse, anledning eller grunn til;
    kunne, få
    Eksempel
    • om jeg så må si det;
    • må jeg få presentere deg for min kone?
  2. være nødt til eller pliktig til;
    skulle
    Eksempel
    • jeg ville ikke, men jeg måtte;
    • jeg beklager å måtte si det;
    • det må gjøres;
    • det måtte til;
    • jeg må gå nå;
    • huset må bygges om;
    • det må være slik;
    • vi har måttet greie oss med lite
  3. være mulig, sannsynlig, tenkelig, logisk nødvendig
    Eksempel
    • det må kunne forandres;
    • du må ha drømt det;
    • ingen slipper inn, hvem det så måtte være;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppfordring, påminning eller advarsel: burde (1)
    Eksempel
    • du må se deg for!
    • du må ikke glemme det;
    • du må aldri gjøre det mer
  5. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • måtte du aldri angre!
    • måtte det bare gå godt!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
Artikkelside

uavhengig av

Betydning og bruk

uten hensyn til;
Eksempel
  • de kom til samme resultat uavhengig av hverandre;
  • uavhengig av om du vil eller ikke, må du være med
Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    1. på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    2. nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) mot seg;
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • hun dro hardt i døra;
    • dra til seg hånden;
    • dra noen tettere inntil seg;
    • moren drar datteren i armen;
    • strømmen drar båten utover
  2. trekke noe (tungt) med eller etter seg;
    Eksempel
    • dra på en tung koffert;
    • passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
    • politiet dro forbryterne ut av bilen;
    • hesten drar kjerra opp bakken;
    • traktroren drar plogen over jordet;
    • han dro den tunge kroppen sin over gulvet
  3. fare til et annet sted;
    Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • skal vi dra på tur?
    • dra til fjells;
    • kan vi dra snart?
    • de dro hjem tidlig;
    • det gjør vondt å dra fra dere;
    • vi drar en tur til Bergen i helga;
    • toget drar videre nordover
  4. føre fra et sted til et annet
    Eksempel
    • dra for gardinene;
    • læreren dro gutten vekk fra de andre;
    • dra ut kontakten;
    • dra ut skuffen;
    • dra håret bakover;
    • dra forhenget til side;
    • dra dyna tettere rundt seg
  5. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar bilen framover
  6. stryke lett over
    Eksempel
    • hun dro hånden gjennom håret;
    • han drar fingeren varsomt langs kniven;
    • jeg dro kjapt over gulvet her i går
  7. ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
    Eksempel
    • dra sverdet;
    • tyvene dro kniv;
    • dra fram noe fra under senga;
    • kunden drar opp lommeboka og betaler;
    • han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
  8. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet;
    • munnen dro seg ut i et stort smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Eksempel
    • blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
    • mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
    • han skulle dra damer med gitaren;
    • komikeren drar fulle hus i hele landet
  10. komme fram til;
    Eksempel
    • dra opp retningslinjer;
    • historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
    • vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
  11. ta et drag (3);
    suge inn, trekke inn
    Eksempel
    • dra pusten dypt;
    • han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
  12. tilegne seg;
    samle, vinne, få
    Eksempel
    • vi må dra lærdom av denne episoden;
    • de drar nytte av andres erfaringer
  13. kle av eller på seg
    Eksempel
    • dra på seg buksa;
    • dra genseren over hodet;
    • dra av seg kjolen
  14. komme inn på;
    bringe på tale, trekke fram, ta opp
    Eksempel
    • det fins mange eksempler en kan dra fram;
    • dra opp en ny debatt om EU
  15. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  16. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra;
    • kan noen andre dra litt?
  17. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg
  18. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi;
    • en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    1. reise fra;
      forlate (1)
      • det er tungt å dra fra barna sine
    2. gjøre avstand større
      • laget dro fra konkurrentene
    3. trekke noe til side
      • hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
  • dra inn
    bringe noe eller noen inn i en situasjon;
    trekke (5) inn, innblande
    • unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
    • han vil helst ikke dras inn i saken
  • dra lasset
    gjøre det meste av arbeidet
    • jeg kan ikke dra lasset alene;
    • kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
    • dra omsorg for sin syke ektefelle
  • dra på
    1. øke farten
      • mange sjåfører drar på over sletta
    2. smøre tykt på;
      overdrive
      • jeg liker å dra på litt for å få en god historie
    3. ta hardt i;
      trykke til
      • bandet drar på litt ekstra i refrenget
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
    • foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
  • dra på seg
    skaffe seg (noe uønsket);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg en bot;
    • dra på seg gult kort;
    • dra på seg en skade
  • dra på årene
  • dra seg
    1. dovne seg
      • ligge og dra seg til langt på dag
    2. kare seg
      • turlaget dro seg opp fjellet;
      • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
      • ettåringen dro seg bortover gulvet
    3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
      • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
      • hen dro seg ofte unna vennene sine;
      • ulven dro seg vekk mellom trærne;
      • dra deg vekk, din pøbel!
    4. forløpe, li (2, 1)
      • dagen drar seg mot kveld;
      • kampen begynner å dra seg mot slutten
  • dra seg til
    gå mot et høydepunkt;
    spisse seg til, skjerpes
    • nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
    • utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
  • dra til
    1. stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    2. slå til noen
      • dra til noen midt i ansiktet
  • dra ut
    1. vare lenge;
      trekke ut
      • de frykter saken drar ut i tid
    2. hale ut;
      drøye (2)
      • mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden
Artikkelside

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og dansk, samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’; samme opprinnelse som med (2

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd eller setninger som uttrykker motsetning, innvending, innskrenkning eller lignende
    Eksempel
    • han er ikke lys, men mørk;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • hun arbeider langsomt, men nøyaktig
  2. brukt for å uttrykke at noe er tilfelle til tross for det som er nevnt før;
    og likevel
    Eksempel
    • lite, men godt;
    • sist, men ikke minst
  3. brukt til å innlede en forklaring, en begrunnelse, et vilkår eller en forutsetning, ofte som et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken;
    • unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg stille noen spørsmål;
    • beklager, men sånn er det bare;
    • det går bra, men ikke la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykker undring, oppfordring, utålmodighet eller lignende
    Eksempel
    • men i all verden, hva er dette?
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men så ta deg sammen da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2
Artikkelside

enten … eller …

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
    Eksempel
    • enten i dag eller i morgen;
    • enten går det, eller så går det ikke;
    • enten Per eller Ola eller Kjell
  2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
    Eksempel
    • vi blir med enten det blir sol eller regn;
    • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

snooker

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

gren av biljard der spillerne må få en rød kule ned i et hull mellom hver gang de får en annerledes farget kule ned i et hull
Artikkelside

stål 3

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

penger, gryn (4)
Eksempel
  • har du noen ståler på deg?
  • jeg må legge meg opp noen ståler før jeg kan erstatte den gamle bilen
Artikkelside

budsjettkutt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reduksjon eller minsking av pengene en har til rådighet i et budsjett;
jamfør kutt (3)
Eksempel
  • et budsjettkutt på tre millioner;
  • organisasjonen må gjøre flere store budsjettkutt i årene framover
Artikkelside

Nynorskordboka 1034 oppslagsord

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

  1. ha løyve, høve eller grunn til;
    kunne, få
    Døme
    • om eg så må seie det;
    • må eg låne pengar av deg?
    • må eg kome inn?
  2. vere nøydd til eller pliktig til;
    skulle
    Døme
    • eg ville ikkje, men eg måtte;
    • alle må levere skattemelding;
    • du må stå opp no;
    • det må gjerast;
    • huset må byggjast om;
    • det er fælt å måtte seie slikt;
    • det må til;
    • fleire bedrifter har måtta hente arbeidskraft utanlands
  3. vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
    Døme
    • det måtte vere ein draum;
    • du må vere sjuk;
    • ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
    Døme
    • du må sjå deg føre!
    • du må finne deg ein plass;
    • du må ikkje seie slikt!
  5. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • måtte du aldri angre!
    • må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må tru
    må vite
    • det gjekk ikkje fort, må tru;
    • må tru ho kjem?
  • må vite
    kan du vel skjøne
    • eg vart trøytt, må vite
Artikkelside

uavhengig av

Tyding og bruk

utan omsyn til;
Sjå: uavhengig
Døme
  • eg reiser, uavhengig av vêret;
  • uavhengig av om du vil eller ikkje, må du gjere leksene dine
Artikkelside

uavhengig

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er avhengig;
som står fritt;
sjølvstendig, fri
Døme
  • eit uavhengig rike;
  • politisk uavhengige grupper;
  • vere økonomisk uavhengig
  • brukt som substantiv:
    • han representerer dei uavhengige

Faste uttrykk

  • uavhengig av
    utan omsyn til;
    uansett (1) om
    • eg reiser, uavhengig av vêret;
    • uavhengig av om du vil eller ikkje, må du gjere leksene dine
Artikkelside

publikum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin publicus ‘offentleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • området er ope for publikum;
    • kommunen må informere publikum om endringane
  2. samling av personar som er til stades for å få med seg eit arrangement;
    Døme
    • publikum likte seg på konserten;
    • bøkene hennar når ut til eit stort publikum
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    1. på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    2. tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    1. bli fødd
    2. bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside

fyre

fyra

verb

Opphav

frå lågtysk; av fyr (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fyre i omnen
  2. varme opp
    Døme
    • fyre med ved;
    • fyre med straum;
    • no må vi byrje å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte (1)
    • han fyrte av eit skot
  • fyre for kråkene
    sleppe ut varmen
  • fyre laus
    2. stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp
    1. tenne (1, 1)
      • fyre opp i peisen
    2. få til å bli meir livleg eller oppglødd;
      inspirere (1), stimulere
      • fyre opp stemninga;
      • dei fyrte opp kvarandre
Artikkelside

ut med

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk;
Sjå: ut
Døme
  • vi må ut med dei gamle maskinane;
  • i morgon er det ut med skrotet i bua;
  • ut med dykk!
Artikkelside

dra lasset

Tyding og bruk

gjere det meste av arbeidet;
Sjå: dra, lass
Døme
  • han måtte dra lasset aleine;
  • alle må dra lasset saman
Artikkelside

stim 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk steam

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • for full stim
    for fullt;
    for full fart;
    av alle krefter
    • båten går for full stim;
    • vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdige til jul
  • få opp stimen
    setje opp farten;
    auke innsatsen eller betre prestasjonen
  • i god stim
    i høg fart;
    i ein periode med fin framgang
    • laget er inne i ein god stim
Artikkelside

halvautomatisk

adjektiv

Tyding og bruk

halvt eller delvis automatisk, der enkelte operasjonar eller handlingar skjer automatisk og andre må bli utførte for hand
Døme
  • ein halvautomatisk maskin
Artikkelside