Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
868 treff

Bokmålsordboka 420 oppslagsord

lys 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Betydning og bruk

  1. utstråling fra sola eller en kunstig lyskilde som gjør omgivelsene synlige;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    Eksempel
    • lys og skygge;
    • være ute i lyset
  2. i fysikk: strøm av elektromagnetisk stråling som et menneskeøye kan registrere
    Eksempel
    • lyset går med en fart på 300 000 km i sekundet
  3. Eksempel
    • vi så lyset fra fyret;
    • sitte i lyset fra bålet
  4. Eksempel
    • levende lys
  5. formet masse av stearin, voks, talg eller lignende, med veke som brenner og gir lys (1, 1) når den tennes
    Eksempel
    • støpe lys;
    • sette lyset i staken
  6. elektrisk strøm som gir lys (1, 1) fra lyspære, lampe, lykt eller lignende
    Eksempel
    • legge inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  7. i overført betydning: måte å se ting på;
    synsvinkel
    Eksempel
    • se saken i et nytt lys
  8. dyktig, evnerik person;
    jamfør skolelys

Faste uttrykk

  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • brenne lyset i begge ender
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • gå opp et lys for
    plutselig forstå sammenhengen
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • komme fram i lyset
    bli oppdaget eller avslørt
    • til slutt kom de uheldige forholdene fram i lyset
  • rett/rank som et lys
    svært rett
    • hun satt rett som et lys på stolen;
    • ordføreren stod rank som et lys på talerstolen
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • se lyset
    få en plutselig innsikt eller overbevisning
  • sette/stille sitt lys under en skjeppe
    la være å vise hvor flink eller dyktig en er
  • sitte som et tent lys
    være svært lydhør
Artikkelside

lys 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, jamfør norrønt ljóss; jamfør lys (1

Betydning og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsatt mørk
    Eksempel
    • lyse sommernetter;
    • midt på lyse dagen;
    • den lyse årstiden;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og trivelig
  3. om farge: som nærmer seg hvit;
    Eksempel
    • lyse klær;
    • lys saus;
    • være lys i huden;
    • ha lyst hår
    • brukt som adverb:
      • en lys gul kjole
  4. om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
    Eksempel
    • snakke med lys stemme;
    • hun har en lys sopran
  5. glad, lykkelig;
    Eksempel
    • ha et lyst sinn;
    • hun har alltid hatt et lyst humør;
    • ha gode og lyse minner;
    • de hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • det ser ikke så lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Eksempel
    • ha et lyst hode;
    • få en lys idé;
    • han har sine lyse øyeblikk

Faste uttrykk

  • i lys lue
    i flammer;
    i brann
    • båten stod i lys lue
Artikkelside

lys 3

adverb

Opphav

samme opprinnelse som lys (2

Betydning og bruk

brukt forsterkende: helt
Eksempel
  • lys levende;
  • lys våken
Artikkelside

lyse 2

verb

Opphav

norrønt lýsa; av lys (1 og lys (2

Betydning og bruk

  1. gi fra seg lys;
    skinne, stråle
    Eksempel
    • månen lyser;
    • det lyste fra vinduet;
    • øynene hennes lyste av glede
  2. i overført betydning: tydelig og klart bære preg av noe;
    vitne om
    Eksempel
    • hun lyste av misunnelse;
    • det lyste dårlig samvittighet lang vei
  3. spre lys;
    gjøre det lyst på et sted
    Eksempel
    • lyse med en lykt
  4. kunngjøre offentlig;
    Eksempel
    • lyse noen fredløs;
    • han lyste til kamp
  5. uttrykke ønske om noe for et annet menneske
    Eksempel
    • lyse velsignelse over noen;
    • lyse fred over noen

Faste uttrykk

  • banne så det lyser
    banne voldsomt
  • lyse for noen
    om eldre forhold: kunngjøre offentlig at et par skal gifte seg;
    jamfør lysing (1
  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt
  • lyse opp
    • spre lys utover
      • lyskasteren lyste opp på stadionet
    • bli oppholdsvær;
      lysne, klarne, lette
      • det lyste opp om kvelden
    • se gladere eller ivrigere ut
      • ansiktet hans lyste opp
    • spre glede eller interesse;
      muntre opp
      • de gode fagartiklene lyser opp i avisen
  • lyse ut
    kunngjøre at det er åpent for å søke, stemme eller lignende
    • stillingen blir lyst ut neste uke;
    • lyse ut nyvalg;
    • regjeringen lyser ut nye blokker for oljeleting
Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • ta hull på
    • åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    • nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

lyssky

adjektiv

Opphav

jamfør sky (2

Betydning og bruk

  1. som ikke tåler eller liker (dags)lys
    Eksempel
    • lysskye fugler
  2. i overført betydning: som ikke kan foregå eller vise seg åpenlyst;
    som ikke tåler dagens lys;
    suspekt
    Eksempel
    • lyssky virksomhet;
    • ha kontakt med lysskye miljøer
Artikkelside

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • klare stjerner;
    • klar, kjølig høstluft
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå
Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

  1. om himmel, luft o.l.: klar, lys
    Eksempel
    • en høy og blank himmel;
    • midt på blanke formiddagen
  2. glatt, skinnende
    Eksempel
    • blank buksebak;
    • blankt sølvtøy;
    • bli blank i øynene av glede
  3. om væske: ublandet, klar
    Eksempel
    • en flaske med blankt innhold
  4. som ikke er til å misforstå;
    Eksempel
    • blank løgn;
    • få blankt avslag;
    • si et blankt nei
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • sammen med tall: uten desimal
      • løpe 100-meteren på 10 blank
  5. om papir: som det ikke er skrevet noe på
    Eksempel
    • to stemmesedler var blanke;
    • legge inn en blank linje før nytt avsnitt
  6. uten kunnskaper
    Eksempel
    • hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    • i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
    • åpne og ærlige midler
      • kjempe med blanke våpen i retten
  • gi blanke i
    ikke bry seg
  • levere blankt
    levere en skriftlig oppgave ubesvart
  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • trekke blankt
    • dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
    • vise fiendtlig innstilling;
      angripe verbalt
Artikkelside

skjær 4

adjektiv

Opphav

norrønt skærr; samme opprinnelse som skir

Betydning og bruk

  1. lys, klar
    Eksempel
    • en skjær høstdag;
    • ha skjær og fin hud
  2. ublandet, ekte
    Eksempel
    • skjært gull
  3. sart, ømfintlig
    Eksempel
    • en skjær knopp

Faste uttrykk

  • ren og skjær
    klar og tydelig;
    fullstendig
    • det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
Artikkelside

skir

adjektiv

Opphav

norrønt skírr

Betydning og bruk

  1. uten tilsetninger;
    ekte, ren, ublandet;
    Eksempel
    • skirt gull
  2. lys, klar;
    Eksempel
    • den skire morgenen;
    • skir luft
  3. tvers gjennom;
    bare
    Eksempel
    • det var skire løgn
  4. om person: vakker, fin
    Eksempel
    • en lys og skir jente
Artikkelside

Nynorskordboka 448 oppslagsord

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken;
    • rett som eit lys står ho framfor forsamlinga
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside

lys 2, ljos 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Tyding og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Døme
    • lyse sommarnetter;
    • den lyse årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Døme
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Døme
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Døme
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Døme
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge
Artikkelside

lys 3, ljos 3

adverb

Opphav

same opphav som lys (2

Tyding og bruk

brukt forsterkande: heilt
Døme
  • lys levande;
  • lys vaken
Artikkelside

lyse 4

lysa

verb

Opphav

norrønt lýsa; av lys (1 og lys (2

Tyding og bruk

  1. gje frå seg lys;
    skine, stråle
    Døme
    • lampa lyser;
    • månen lyste;
    • det lyste frå vindauget;
    • auga hennar lyste av glede
  2. i overført tyding: bere heilt tydeleg preg av noko;
    vitne om
    Døme
    • eit smil som lyser av vondskap;
    • det lyste dårleg samvit av henne
  3. spreie lys, gjere det lyst på ein stad
    Døme
    • lyse med ei lykt
  4. kunngjere offentleg;
    Døme
    • lyse nokon fredlaus;
    • han lyste til holmgang;
    • dei lyste eigedomen til auksjon
  5. uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
    Døme
    • lyse velsigning over nokon;
    • lyse fred over nokon

Faste uttrykk

  • banne så det lyser
    banne stygt
  • lyse etter
    avertere etter;
    søkje etter
    • lyse etter arbeidskraft;
    • dei lyste etter sjåførar
  • lyse for nokon
    om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg;
    jamfør lysing (1, 2)
  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
  • lyse opp
    • spreie lys utover
      • lyskastaren lyste opp på stadionet
    • bli opphaldsvêr;
      lysne, klarne, lette
      • stormen stilna, og det lyste opp
    • sjå gladare eller ivrigare ut
      • andletet hans lyste opp
    • spreie glede eller interesse;
      kvikke opp
      • dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
  • lyse ut
    kunngjere at det er ope for å søkje, stemme eller liknande
    • stillinga blir lyst ut neste veke;
    • lyse ut nyval;
    • regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting
Artikkelside

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. om lys, luft: strålande (2, lysande (1);
    Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå
Artikkelside

bleik

adjektiv

Opphav

norrønt bleikr

Tyding og bruk

  1. med svak farge;
    Døme
    • det bleike lyset frå ei lyspære
    • brukt som adverb
      • bleikt rosa
  2. om andletsfarge: kvit, blodlaus
    Døme
    • bleik som eit lik
  3. uvillig til å vere med;
    Døme
    • kom igjen og ikkje ver bleik!
  4. svak, kraftlaus
    Døme
    • ein bleik innsats
  5. vag, utydeleg
    Døme
    • ha eit bleikt minne om noko

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill
Artikkelside

dunkel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halvmørk
    Døme
    • dunkelt lys
  2. Døme
    • ha eit dunkelt minne om noko;
    • dunkle kjelder
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • den svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svarte skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

frosta

adjektiv

Tyding og bruk

om glas: som har ei overflate som liknar frost (1), og som slepper inn lys, men som ein ikkje kan sjå gjennom
Døme
  • skyvedør i frosta glas
Artikkelside

rosa 3

adjektiv

Uttale

roˊsa

Opphav

frå latin ‘rose’

Tyding og bruk

med ein farge som er lys raud;
Døme
  • ein rosa kjole
Artikkelside