Artikkelside

Bokmålsordboka

fink, finke

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en fink	finken	finker	finkene
en finke	finken	finker	finkene

Opphav

fra lavtysk; trolig lydord

Betydning og bruk

spurvefugl i finkefamilien;

jamfør bokfink og grønnfink