Artikkelside

Bokmålsordboka

fink, finke

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en finkfinkenfinkerfinkene
en finke

Opphav

fra lavtysk; trolig lydord

Betydning og bruk

spurvefugl i finkefamilien;
jamfør bokfink og grønnfink