Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

lue 3, loge 2

verb

Opphav

av lue (2

Betydning og bruk

  1. brenne med flamme;
    Eksempel
    • bålet luer
  2. i overført betydning: skinne, gløde, brenne
    Eksempel
    • raseriet luet i blikket hennes
    • brukt som adjektiv
      • luende hat;
      • kjenne et luende sinne

Faste uttrykk

Artikkelside

lue 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tilnavn lúfa ‘tett, kraftig hår’

Betydning og bruk

hodeplagg av mykt materiale uten brem, med eller uten skygge;

Faste uttrykk

  • stå med lua i hånden
    være tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe
  • trekke lua nedover ørene
    ikke ville ta imot impulser utenfra;
    jamfør nisselue
Artikkelside

snurre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. gi en susende eller durende lyd
    Eksempel
    • rokkehjulet snurrer og maler
  2. dreie rundt;
    svinge seg raskt;
    Eksempel
    • snurre rundt som en snurrebass;
    • snurre rundt på gulvet;
    • snurre glasset mellom fingrene;
    • snurre lua mellom hendene
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Eksempel
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Eksempel
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Eksempel
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Eksempel
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Eksempel
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Eksempel
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Eksempel
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Eksempel
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Eksempel
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Eksempel
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Eksempel
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Eksempel
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Eksempel
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Eksempel
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Eksempel
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Eksempel
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Eksempel
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Eksempel
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Eksempel
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Eksempel
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Eksempel
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Eksempel
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Eksempel
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Eksempel
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • ta av
    • fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    • gi ly
      • skogen tar av for vinden
    • spakne
      • vinden tar av
    • gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    • begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    • legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    • lette fra bakken
      • flyet tok av
    • vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    • forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    • gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    • gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    • ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    • føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    • gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    • gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    • ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    • ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    • komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    • kle på seg
    • si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    • gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    • ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    • komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    • bli bedre;
      rette seg
    • bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytterste
    • arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    • velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    • skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

  1. hvile setet eller bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
    Eksempel
    • sitte på en stol;
    • katten sitter ute på trappa;
    • sitte til hest
  2. sette seg
    Eksempel
    • vil du ikke sitte?
  3. være plassert
    Eksempel
    • sitte øverst ved bordet
  4. være i virksomhet eller holde på med noe i sittende stilling
    Eksempel
    • sitte og arbeide
  5. stå rolig, være i hvilestilling
    Eksempel
    • hønene sitter på vaglet;
    • fuglene satt i rekker på telefonledningene;
    • det sitter en flue i taket
  6. bo, befinne seg, være
    Eksempel
    • hun satt på gården så lenge hun levde;
    • sitte i fengsel;
    • han sitter hjemme hele dagen;
    • hun satt igjen med mange barn;
    • nå sitter du der, i klemma;
    • det sitter et godt hode på henne;
    • nøkkelen sitter i låsen;
    • lua satt på snei
  7. være fast
    Eksempel
    • slå i en spiker så den sitter;
    • sykdommen satt lenge i;
    • jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
  8. utøve en viss virksomhet
    Eksempel
    • sitte med makten;
    • sitte på Stortinget;
    • sitte i en komité;
    • sitte i billettluka
    • brukt som adjektiv:
      • den sittende regjering
  9. ha rett størrelse;
    passe
    Eksempel
    • dressen sitter som støpt
  10. slite ved sitting
    Eksempel
    • sitte hull på buksa;
    • sitte ned en sofa

Faste uttrykk

  • sitte ... i det
    være i en viss økonomisk situasjon
    • hun sitter godt i det;
    • familen satt dårlig i det
  • sitte i hell
    stadig ha hell med seg
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • sitte inne
    være i fengsel
  • sitte langt inne
    være vanskelig å oppnå
    • seieren satt langt inne
  • sitte med
    ha eller disponere noe
  • sitte med armene i kors
    forholde seg passiv
  • sitte modell
    posere
  • sitte ned
    sette seg
  • sitte oppe
    være våken om natta
  • sitte på
    • sitte inne med, ha
    • tviholde på noe
    • få skyss
  • sitte som et skudd
    passe perfekt;
    være en fulltreffer
    • kjolen sitter som et skudd;
    • forestillingen satt som et skudd
Artikkelside

på snei

Betydning og bruk

på skrå, på skjeve;
Se: snei
Eksempel
  • med lua på snei
Artikkelside

snei

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sneið, av sníða ‘skjære’

Betydning og bruk

avskåret stykke
Eksempel
  • skjære en snei av brødet

Faste uttrykk

  • på snei
    på skrå, på skjeve
    • med lua på snei
  • være på en snei
    være påvirket av alkohol
Artikkelside

ta av

Betydning og bruk

Se: ta
  1. fjerne (fra)
    Eksempel
    • ta av lokket;
    • han tok av lua;
    • han ble tatt av saken
  2. gi ly
    Eksempel
    • skogen tar av for vinden
  3. spakne
    Eksempel
    • vinden tar av
  4. gå ned i vekt
    Eksempel
    • ta av tre kilo;
    • han har tatt av litt i det siste
  5. begynne å stige for alvor;
    nå de store høyder
    Eksempel
    • det var i fjor at salget virkelig tok av
  6. legge til side;
    holde av;
    reservere
    Eksempel
    • ta av en vare til noen en kjenner;
    • de har tatt av noen plasser på første benk
  7. lette fra bakken
    Eksempel
    • flyet tok av
  8. vike av fra en retning
    Eksempel
    • ta av til høyre i krysset
Artikkelside

bak fram

Betydning og bruk

med baksida fram;
Se: bak
Eksempel
  • sette på seg lua bak fram
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

lue 2

lua

verb

Opphav

gjennom mellomnorsk lúða ‘lyde, ha til innhald’, frå lågtysk luden; same opphav som lyde (2

Tyding og bruk

lyde (2, vere å høyre, høyrast
Døme
  • slik lua den soga
Artikkelside

lue 1, luve 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tilnamn lúfa ‘tjukt og tett hår’

Tyding og bruk

hovudplagg av mjukt materiale, stundom med skygge og utan brem;

Faste uttrykk

  • dra lua nedover øyra
    ikkje vilje ta imot påverknad utanfrå;
    jamfør nisselue
  • stå med lua i handa
    vere audmjuk og tilbakehalden; vere i den situasjonen at ein ikkje kan krevje noko
Artikkelside

snurre

snurra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje ein surrande eller mest durande lyd
    Døme
    • rokkehjulet snurrar og mel
  2. dreie rundt;
    svinge seg snøgt;
    Døme
    • hjula i drivverket snurrar rundt;
    • snurre rundt på hælen;
    • han snurra glaset mellom fingrane;
    • snurre lua mellom hendene
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
  2. setje seg
    Døme
    • vil du ikkje sitje?
  3. vere plassert
    Døme
    • sitje øvst ved bordet
  4. vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
    Døme
    • sitje og arbeide
  5. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  6. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten
  7. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • ha mistanken sitjande på seg
  8. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
    • brukt som adjektiv:
      • den sitjande regjeringa
  9. ha rett storleik;
    høve, passe
    Døme
    • dressen sit som støypt
  10. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje ... i det
    vere i ei viss økonomisk stode
    • han sit godt i det;
    • familien sat svært dårleg i det
  • sitje att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • sitje igjen
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje att
  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje med armane i kross
    vere passiv
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
  • sitje på
    • sitje inne med, ha
    • tvihlade på noko
    • få skyss
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot
Artikkelside

honnør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin honor ‘ære’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det skal du ha honnør for
  2. militær helsing, særleg retta mot overodna eller kongeleg person
    Døme
    • bli gravlagd med militær honnør
  3. Døme
    • to vaksne, to barn og ein honnør, takk!
  4. i bridge: kvart av dei fem høgaste korta i kvar farge

Faste uttrykk

  • gjere honnør
    om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
    om einskildperson: føre handa til lua
Artikkelside

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
    Døme
    • helse med handa;
    • helse i handa;
    • dei helste kvarandre med ein klem;
    • helse ‘god kveld’;
    • han tok av lua og helste da han kom inn;
    • helse gjestene velkomne
  2. bere fram helsing
    Døme
    • eg skulle helse deg frå Ali;
    • hels heim!
    • du må helse alle kjende;
    • kan du helse henne og takke for lånet?
  3. i militæret: gjere honnør (2)
    Døme
    • soldaten helste med handa til lua
  4. Døme
    • du må kome innom og helse på oss ein dag;
    • i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
  5. ta imot
    Døme
    • mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

  • helse på nokon
    seie hei til nokon;
    presentere seg for nokon
    • eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside

fiske 2

fiska

verb

Opphav

norrønt fiska

Tyding og bruk

  1. fange fisk
    Døme
    • vere ute på sjøen og fiske;
    • fiske med sluk;
    • fiske sei
  2. hente opp, hale opp (særleg frå vatn)
    Døme
    • fiske perler;
    • fiske opp lua frå vatnet;
    • fiske ein nøkkel opp av lomma
  3. prøve å oppnå noko (med å smiske eller liknande)
    Døme
    • fiske etter ros

Faste uttrykk

  • fiske i rørt vatn
    utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak/innanfor murane
    i fengsel
    • sitje fleire år bak murane
  • bak/ved rattet
    i førarsetet
    • sitje bak rattet;
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne ved rattet
  • bak ryggen
    i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    • ha æra eller ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    • stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

øvst

adjektiv

Opphav

norrønt øfstr; jamfør øvre

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst eller høgast oppe;
    motsett nedst (1)
    Døme
    • dei øvste gardane i dalen;
    • øvste dekket på båten
    • brukt som adverb:
      • øvst oppe;
      • lua ligg øvst i sekken
  2. som står høgast på ein skala, i ei rangordning eller liknande
    Døme
    • øvste embetsmannen i departementet;
    • gå i øvste klassa
    1. brukt som adverb:
      • saka står øvst på dagsorden
  3. brukt som adverb: lengst framme, på den mest fornemme plassen
    Døme
    • sitje øvst ved bordet;
    • stå øvst på kyrkjegolvet
Artikkelside