Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

line

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lína, opprinnelig ‘noe som er laget av lin’

Betydning og bruk

  1. tynt, sterkt tau
  2. utspent tau til å balansere på
    Eksempel
    • slakk line;
    • danse på line
  3. langt fiskesnøre med mange angler

Faste uttrykk

  • løpe linen ut
    fortsette så lenge det er mulig (uten tanke på følgene)

løpe linen ut

Betydning og bruk

fortsette så lenge det er mulig (uten tanke på følgene);
Sjå: line

linefisker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fisker som bruker line (3)

voltige

substantiv hankjønn

Uttale

våltiˊsj el. våltiˋsje

Opphav

av voltigere

Betydning og bruk

  1. (dans på) slakk line
  2. i kunstridning: sprang på og av en usalt, løpende hest;
    øvelse på ryggen av en løpende hest

stram

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stram line
    • som slutter fast til
      • beltet var for stramt;
      • kjolen satt stramt over hoftene
  2. Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  3. Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska, ansiktet
  4. Eksempel
    • en stram lukt
  5. Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarkedvanskelig å få nok arbeidskraft;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • kjøre med stramme tøyler
    holde under streng kontroll

trisse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med norrønt triza ‘skrue, spiral’; fra middelalderlatin tricia

Betydning og bruk

hjul med fure for tau eller line;
jamfør trinse (1

trinse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med trinn (2

Betydning og bruk

  1. lite, frittløpende hjul på bolt eller aksel, ofte med spor til tau eller line, trisse
    Eksempel
    • bordet går på trinser;
    • trinsene i en talje
  2. ring nederst på skistav
  3. bakeredskap med furet hjul eller valse til å lage mønster i deig med
  4. redskap til flatbrødbaking

stamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk stampr

Betydning og bruk

  1. åpent (tre)kar som ligner en avsaget halvtønne, for eksempel til å ha vann i, vaske klær i eller kveile opp agnet line i
  2. linelengde som går i en stamp (1, 1);
    jamfør line (3)
    Eksempel
    • linefangster på opptil 250 kg på stampen

balansestang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stang til å holde i hendene når en balanserer på line eller lignende

balansegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå og balansere bortover en bom eller lignende
    Eksempel
    • balansegang på line
  2. i overført betydning: forening, prioritering av ulike (motstridende) hensyn
    Eksempel
    • en vanskelig balansegang mellom ulike interesser

Nynorskordboka 56 oppslagsord

line 3

lina

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lina, jamfør svensk lena; samanheng med lin (2 og lin (3

Tyding og bruk

  1. gjere mjuk (1);
    slakke, løyse;
    stille, få til å spakne
    Døme
    • line stålet på ein kniv;
    • line tauet;
    • line flatbrød så det blir mjukt
  2. stilne, spakne, gå over
    Døme
    • det linar med stormen

line 4

lina

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med linje

Tyding og bruk

  1. kante (ein stakk)

line 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lína, opphavleg ‘noko av lin’

Tyding og bruk

  1. grant, sterkt tau
  2. utspent tau til å balansere på
    Døme
    • slakk line;
    • danse på line
  3. langt fiskesnøre der det med jamne mellomrom er festa fortaumar med onglar på

Faste uttrykk

  • laupe lina ut
    halde fram så lenge det er mogleg (utan tanke på følgjene)

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

lin 3

adjektiv

Opphav

norrønt linr; jamfør linn

Tyding og bruk

mjuk, slak, linn

laupe lina ut

Tyding og bruk

halde fram så lenge det er mogleg (utan tanke på følgjene);
Sjå: line

kasteline

substantiv hokjønn

Opphav

av kaste (2

Tyding og bruk

  1. tynn line fremst på ei fortøyingstrosse
  2. tynn line med vekt, løkke eller redningsbøye som ein kastar til ein som skal reddast opp frå vatn

merling

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk merlink; av merle

Tyding og bruk

grann line brukt til bendsel (2) og liknande

bereline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

line, streng som tener til å bere (3 noko (oppe), til dømes i ei taubane

bendsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 frå tysk; av band (1

Tyding og bruk

  1. i sjømannsmål: surring med tynn line som bind saman to partar av tau eller vaier