Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
224 treff
Bokmålsordboka
98
oppslagsord
leie
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiða
, kausativ til
lide
Betydning og bruk
holde i hånden, gå hånd i hånd (med)
Eksempel
leie
et barn
;
leie
hverandre
Artikkelside
leie
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiga
,
jamfør
leie
(
1
I)
;
sammenheng med
lån
(
2
II)
Betydning og bruk
få bruksrett til noe mot betaling
Eksempel
leie
jord
;
leie
hus
;
leie
bil
gi bruksrett til noe mot betaling
Eksempel
leie
ut huset sitt
;
leie bort jaktterreng
ta en person i tjeneste mot betaling
Eksempel
leie
arbeidshjelp
Faste uttrykk
leie seg inn
bo mot betaling hos noen
Artikkelside
leie
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiga
Betydning og bruk
det å
leie
(
5
V
, 1)
;
det å bli leid
Eksempel
bo til
leie
;
ha hybel til
leie
som etterledd i ord som
framleie
betaling for å leie noe
Eksempel
høy
leie
;
betale 10 000 kr i måneden i
leie
som etterledd i ord som
husleie
Artikkelside
leie
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiða
;
av
lei
(
4
IV)
Betydning og bruk
lede
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
Artikkelside
leie
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lægi
;
beslektet
med
ligge
Betydning og bruk
sted der noe eller noen ligger
eller
har liggeplass
Eksempel
ferje
leie
, malm
leie
;
elva skifter
leie
som etterledd i ord som
ferjeleie
malmleie
måte som noe ligger på
;
stilling
det å ligge
som etterledd i ord som
samleie
sykeleie
Artikkelside
lei
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiðr
Betydning og bruk
som medfører
ubehag
;
kjedelig
(2)
,
pinlig
(1)
Eksempel
en
lei
historie
;
det er
leit
å forstyrre henne
;
det er
leit
å måtte si dette
fæl
(1)
,
slem
(
2
II
, 5)
;
brysom
,
umedgjørlig
Eksempel
en
lei
sykdom
;
være
lei
til å overdrive
;
være
lei
mot noen
som kjenner kjedsomhet eller ulyst
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøtt
(3)
Eksempel
være
lei
av noe
;
være lut
lei
alt sammen
;
gå lei av
som etterledd i ord som
matlei
skolelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemt
,
sorgfull
Eksempel
være
lei
seg
om forhold: beklagelig, synd
Eksempel
det var
leit
at han ikke kunne komme
Faste uttrykk
se seg lei på
få nok av
si seg lei for
si at en er lei seg for eller angrer på noe
være lei for
gjøre en vondt
jeg er
lei
for det
;
jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside
våttkort
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bevis på at en har tatt kurs i padling
Eksempel
mange steder må en ha våttkort for å leie kajakk
Artikkelside
suite
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
svitˊte
Opphav
gjennom
fransk
;
av
latin
sequi
‘følge’
Betydning og bruk
sammenhengende rekke
for eksempel
av værelser
Eksempel
leie en
suite
på hotellet
musikkverk som består av mindre stykker i samme toneart
;
utdrag av musikken til opera, ballett
eller lignende
Eksempel
en
suite
fra musikken til Peer Gynt
Artikkelside
toneleie
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
leie
(
3
III)
Betydning og bruk
område en stemme eller et instrument har eller bruker
;
stemmeleie
Eksempel
stykket hadde et stort spenn i toneleiet
Artikkelside
stemmeleie
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
leie
(
3
III)
Betydning og bruk
del av
toneregister
der en stemme beveger seg
Eksempel
sangen ble sunget i lavt stemmeleie
Artikkelside
Nynorskordboka
126
oppslagsord
leie
3
III
leia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiða
, kausativ til
lide
Tyding og bruk
føre med seg eller etter seg i handa
eller
i eit band
Døme
leie eit barn
;
dei leier kvarandre
føre i ei viss lei
Døme
leie kloakken ut i sjøen
;
ho leidde samtala inn på eit nytt emne
brukt som adjektiv:
eit leiande spørsmål
stå i spissen for
;
vere leiar for
Døme
leie eit firma
brukt som adjektiv:
ha ei leiande stilling
føre vidare elektrisitet
eller
varme
Døme
vatn leier elektrisitet
vere først i ei tevling
Døme
nordmannen leidde med fem sekund
Faste uttrykk
leie an
gå først
leie an i utviklinga
leie ut
dra slutningar for eit einskildtilfelle ut frå ein allmenn regel
;
utleie
Artikkelside
leie
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiða
;
av
lei
(
3
III)
Tyding og bruk
keisemd
lei ting
eller
person
;
plage
(
1
I)
Døme
han er ei stor leie
Faste uttrykk
ete seg i leia
bli lei av mat ein får mykje av
Artikkelside
leie
2
II
,
lægje
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lægi
;
samanheng
med
liggje
og
lege
(
1
I)
Tyding og bruk
stad der noko eller nokon ligg
eller
har liggjeplass
;
lege
(
1
I
, 2)
Døme
elva skifta
leie
som etterledd i ord som
ferjeleie
malmleie
måte som noko ligg på
;
stilling
Døme
kneleddet kom ut av det naturlege
leiet
sitt
det å liggje
;
lege
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
sengeleie
sjukeleie
livmor hos
pattedyr
;
bør
(
2
II)
Artikkelside
lei
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiðr
Tyding og bruk
som gjev
ubehag
;
kvidesam
(2)
,
pinleg
(1)
Døme
ei lei sak
;
det er leitt å umake henne
;
det er leitt å snakke om slike ting
som det er
bry
(
1
I)
eller
plage
(
1
I)
med
;
brysam
;
fæl
(1)
,
slem
(
3
III)
Døme
ei lei sjuke
;
vere lei mot nokon
;
han er lei til å lyge
som kjenner
keisemd
eller
uhug
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøytt
(3)
Døme
lut lei
;
lutande lei
;
vere lei av noko
som etterledd i ord som
matlei
skulelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemd
,
sorgfull
Døme
vere lei seg
om tilhøve: synd, sørgjeleg
Døme
det var leitt han ikkje kom
misnøgd
,
vond
(3)
Døme
vere lei på ein for noko
Faste uttrykk
seie seg lei for
seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
sjå seg lei på
få nok av
vere lei for
gjere ein vondt
eg er lei for det
Artikkelside
start
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
starte
Tyding og bruk
det å byrje på noko
;
byrjing
Døme
tiltaket fekk ein lovande start
;
turen var vellykka heilt frå starten
det å starte (på signal) i ei idrettstevling
Døme
leie ei tevling frå start til mål
;
heile feltet fekk ein god start
;
vere raskt ute i starten
det å få i gang (motor, køyretøy
eller liknande
)
Døme
få start på motoren
stad eller punkt der noko byrjar
;
utgangspunkt
Døme
rykke tilbake til start
;
etter kvart var vil tilbake ved starten
Artikkelside
villeie
,
vill-leie
villeia, vill-leia
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
leie
(
3
III)
Tyding og bruk
leie nokon til å få ei urett oppfatning av noko
;
føre på
villspor
Døme
villeie
folk med urette opplysningar
;
etterforskinga vart villeia av falske spor
brukt som adjektiv:
framstillinga var direkte villeiande
;
ei villeiande handling
Artikkelside
sikte
2
II
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
sikt
(
2
II)
Tyding og bruk
rette eit våpen, apparat
eller
instrument mot eit mål
Døme
sikte på nokon med eit gevær
ta augemål
Døme
ho sikta og kasta snøballen
freiste å oppnå noko
;
ha som mål
Døme
eg siktar ikkje så høgt
Faste uttrykk
sikte inn
stille inn våpen, apparat
eller
instrument mot eit mål
han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
sikte seg inn på
setje seg som mål
ho sikta seg inn på ein politisk karriere
sikte til
leie tanken inn på
;
indirekte peike på
kva siktar du til?
Artikkelside
utleiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
leie ut
eller
utleie
Artikkelside
utleie
utleia
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leie
(
3
III
, 2)
ut
;
kome fram til på logisk vis
;
slutte seg til, tenkje ut
Døme
utleie ein teori
;
utleie ein formel
Artikkelside
liggje under
Tyding og bruk
liggje dårlegast an i tevling
;
liggje etter
;
motsett
leie
(
3
III
, 5)
;
Sjå:
under
Døme
liggje under med to mål til pause
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100