Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

kyss

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt koss, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

det å kjærtegne med å presse leppene mot noens munn, kinn eller annen del av kroppen
Eksempel
  • gi noen et kyss på kinnet;
  • få både kyss og klem
Artikkelside

kysse

verb

Opphav

norrønt kyssa

Betydning og bruk

  1. berøre noe eller noen med leppene som uttrykk for kjærlighet, ærbødighet, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • kysse hverandre til farvel;
    • kysse vertinnen på hånden;
    • kysse et helgenbilde;
    • kysse og kline
  2. brukt for å uttrykke forakt
    Eksempel
    • kyss meg bak!
    • kyss meg i ræva!
    • kyss meg på mandag!
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som smaker som sukker;
    motsatt sur
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • søte saker – slikkerier
  2. som ikke er sur, frisk
    Eksempel
    • søt melk
  3. Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • sove søtt
  4. Eksempel
    • søte ord;
    • et søtt kyss
  5. Eksempel
    • en søt unge;
    • katten er søt
  6. Eksempel
    • være søt mot alle
    • (tilgjort) blid
      • et søtt smil
    • snill
      • men søte deg, hør nå her!

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
Artikkelside

trut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrútr

Betydning og bruk

spiss, framstående munn
Eksempel
  • et kyss midt på truten

Faste uttrykk

Artikkelside

klapp 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt klapp

Betydning og bruk

  1. klaps som gir fra seg en smellende, klaskende lyd
    Eksempel
    • få en klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Eksempel
    • bravorop og klapp
  3. kjærtegn gjort med hånden
    Eksempel
    • kyss, klapp og klem

Faste uttrykk

  • få klapp på skulderen
    få ros
Artikkelside

hilse

verb

Opphav

norrønt heilsa, beslektet med hel (1, heil (2; hell (1 og helse

Betydning og bruk

  1. ønske vel møtt eller farvel med ord eller bevegelse
    Eksempel
    • hilse med hånden;
    • hilse i hånden;
    • de hilste hverandre med et kyss på kinnet;
    • den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn;
    • hilse velkommen til møtet
  2. overbringe en hilsen
    Eksempel
    • hils alle kjente;
    • jeg skal hilse fra foreldrene mine;
    • jeg skulle hilse og si takk for lånet
  3. i militæret: gjøre honnør (2)
    Eksempel
    • soldaten hilste med hånden til lua
  4. Eksempel
    • du må stikke innom og hilse på oss en dag;
    • i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
  5. Eksempel
    • bli hilst med sterkt bifall;
    • mange hilste forslaget med glede

Faste uttrykk

  • hilse på noen
    si hei til noen;
    presentere seg for noen
    • jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
    • vi hilste så vidt på henne i byen i dag
Artikkelside

stjele

verb

Opphav

norrønt stela

Betydning og bruk

  1. ta noe som tilhører en annen;
    Eksempel
    • stjele en bil;
    • hun stjeler varer i butikken;
    • han stjal en idé fra meg
  2. legge beslag på;
    ta
    Eksempel
    • tillitsvervene stjeler mye tid;
    • de store vindusflatene stjeler mye varme
  3. lure (seg til)
    Eksempel
    • stjele et kyss;
    • de stjeler seg til å treffes nå og da;
    • han stjal seg ut av huset
    • brukt som adjektiv:
      • stjålne øyekast
Artikkelside

smellkyss

substantiv intetkjønn

Opphav

av smell (2

Betydning og bruk

smellende kyss
Artikkelside

suss

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

særlig i barnespråk: (fort) kyss
Artikkelside

kyssemunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

munn som er klar til eller frister til kyss
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kyss

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt koss, opphavleg lydord

Tyding og bruk

det å kjærteikne med å presse leppene mot munn, kinn eller annan del av kroppen til nokon
Døme
  • få ein kyss til avskil;
  • kyss og klem;
  • kyss på kinnet;
  • vekkje kjærasten med ein kyss
Artikkelside

kysse

kyssa

verb

Opphav

norrønt kyssa

Tyding og bruk

  1. syne kjærleik eller vyrdnad ved å presse leppene mot noko eller nokon;
    kjærteikne med munnen
    Døme
    • kysse brura;
    • kysse eit bilete;
    • kysse kvarandre;
    • kysse med open munn;
    • kysse og kline
  2. brukt for å uttrykkje forakt
    Døme
    • kyss meg bak!
    • kyss meg i rauva!
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr; i tyding 7 etter italiensk la dolce vita

Tyding og bruk

  1. som smaker som sukker, motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker, plommer;
    • safta var litt for søt;
    • søte saker – søtsaker
  2. som ikkje er sur;
    Døme
    • søt mjølk
  3. Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • sove søtt
  4. Døme
    • søte ord;
    • eit søtt kyss
  5. Døme
    • ein søt unge;
    • ein søt katt
  6. Døme
    • vere søt mot alle
    • (tilgjort) blid
      • eit søtt smil
    • snill
      • men søte deg, kva er det du gjer!
  7. i uttrykk

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
Artikkelside

klapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klapp

Tyding og bruk

  1. klaps som gjev frå seg ein smellande, klaskande lyd
    Døme
    • få ein klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Døme
    • bravorop og klapp
  3. kjærteikn gjort med handa
    Døme
    • få kyss og klapp

Faste uttrykk

  • få klapp på skuldra
    få ros
Artikkelside

stele 2

stela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stela

Tyding og bruk

  1. ta noko som høyrer andre til;
    Døme
    • stele ein bil;
    • han stel varer i butikken;
    • ho stal ein idé frå han
  2. leggje beslag på;
    ta
    Døme
    • tillitsverva stel mykje tid;
    • dei store vindauga stel mykje varme om vinteren
  3. lure (seg til)
    Døme
    • stele eit kyss;
    • ho stel seg til å ta eit bilete av han;
    • han har stole seg ut ei bakdør
    • brukt som adjektiv:
      • stolne augekast
Artikkelside

opphissing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hisse opp;
    Døme
    • han vart skulda for opphissing til vald
  2. uro, forarging, sinne
    Døme
    • koke av opphissing
  3. seksuell lyst
    Døme
    • skjelve av opphissing etter eit langt kyss
Artikkelside

nuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nusse

Tyding og bruk

  1. kjærteikn med munnen;
    Døme
    • nuss og klem
  2. Døme
    • kjenne nussen av bjørn;
    • få nussen av noko
Artikkelside

slengkyss

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

kyss på eigne fingrar som ein liksom slengjer i veg mot nokon på fråstand
Artikkelside

forsegle

forsegla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og segl (1

Tyding og bruk

  1. stengje med segl (1, 1)
    Døme
    • forsegle ein konvolutt
  2. Døme
    • forsegle eit dokument
  3. dekkje slik at innhaldet ikkje kjem ut
    Døme
    • forsegle ei krukke;
    • flaska var forsegla
  4. stengje for tilgang;
    Døme
    • politiet forsegla døra til huset
  5. i overført tyding: fullbyrde, validere gjennom ein gest
    Døme
    • forsegle ei avtale med eit handtrykk;
    • forsegle kjærleik med eit kyss
Artikkelside

smellkyss

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av smell (2

Tyding og bruk

smellande kyss
Artikkelside
Side 1 av 2