Bokmålsordboka
klapp 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en klapp | klappen | klapper | klappene |
| intetkjønn | et klapp | klappet | klapp | klappaklappene |
Opphav
norrønt klappBetydning og bruk
- klaps som gir fra seg en smellende, klaskende lyd
Eksempel
- få en klapp på enden
- det å klappe i hendene
Eksempel
- bravorop og klapp
- kjærtegn gjort med hånden
Eksempel
- kyss, klapp og klem
Faste uttrykk
- få klapp på skulderenfå ros