Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
126 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

kryss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kruze; fra latin crucem, av crux ‘kors’

Betydning og bruk

  1. figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
    Eksempel
    • sette et kryss i margen på boka;
    • få skiene i kryss;
    • stå med armene i kryss
  2. noe som ligner et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • kollisjonen skjedde i krysset
  3. øvre hjørne i et mål
    Eksempel
    • ballen gikk inn helt oppe i krysset
  4. redskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bakre del av kropp på husdyr;
  6. kryssende bevegelse
    Eksempel
    • båten gjorde et kryss opp mot vinden
  7. i musikk: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn;
    jamfør B (1, 3)
    Eksempel
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    1. om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
    2. misforståelse
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)
Artikkelside

kryss 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk krüse

Betydning og bruk

  1. spor oppe og nede på tønnestaver
  2. redskap til å lage kryss (2, 1) med
Artikkelside

krysse 1

verb

Opphav

av lavtysk kruzen

Betydning og bruk

  1. merke med et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • krysse av i riktig rute;
    • krysse ut de arbeidsoppgavene en er ferdig med
  2. legge eller få i kryss
    Eksempel
    • krysse beina;
    • han krysset skiene og gikk på hodet
  3. gå (på skrå) over;
    Eksempel
    • krysse gata;
    • linjene krysser hverandre;
    • fartøyene krysset hverandres kurs;
    • skøyteløperen krysset foran parkameraten
  4. om tog: møtes og passere hverandre
    Eksempel
    • togene krysser på Otta
  5. seile over et hav eller havstykke
    Eksempel
    • de krysset Nordsjøen i en liten båt
  6. seile på kryss og tvers mot vinden
    Eksempel
    • krysse seg fram
  7. Eksempel
    • marinefartøyer krysset utenfor kysten
  8. pare individer av ulike arter eller raser
    Eksempel
    • krysse to storferaser
  9. i overført betydning: dra eller gå i forskjellige retninger;
    komme i veien for;
    jamfør krøsse
    Eksempel
    • dette krysser mine planer
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssende interesser

Faste uttrykk

Artikkelside

krysse 2

verb

Betydning og bruk

lage kryss (2, 1) (i tønnestaver)
Artikkelside

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers, genitiv av tverr

Betydning og bruk

i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen

Faste uttrykk

  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på tvers
    1. i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
      • lastebilen stod på tvers i gata;
      • treet lå tvers over stien
    2. på eller til den andre siden av;
      over (7)
      • samarbeid på tvers av politiske grenser
    3. i strid med;
      motsatt fra
      • dette er på tvers av all fornuft;
      • på tvers av alle planer
  • tvers av
    i to deler;
    helt gjennom
    • skjære stokken tvers av;
    • akillessenen røk tvers av
  • tvers gjennom
    1. fullt og helt;
      fullstendig
      • hun er tvers gjennom hederlig
    2. rakt gjennom;
      uten hindringer
      • toget går tvers gjennom dalen;
      • fotballen gikk tvers gjennom vinduet
  • tvers over
    1. i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
      • stien går tvers over tunet;
      • treet ligger tvers over veien
    2. rett ovenfor;
      på andre siden
      • hun bor tvers over gangen for meg
Artikkelside

stjerneskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrue (1) med spor på hodet som danner et kryss eller en stjerne
Artikkelside

krysskulturell

adjektiv

Opphav

av kryss (1

Betydning og bruk

på tvers av eller mellom to eller flere kulturer
Eksempel
  • jobbe med krysskulturell kommunikasjon;
  • et krysskulturelt ekteskap
Artikkelside

B 1, b 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten b;
    • stor B;
    • B er andre bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for en) tone (1, 1) som er et halvt trinn lavere enn h;
    jamfør B-dur og b-moll
  3. i noteskrift: fortegn (2) som gjør noten bak et halvt trinn lavere;
  4. merke på noe som kommer som nummer to
    Eksempel
    • oppgang B;
    • del B
  5. nest beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk B på eksamen
Artikkelside

på kryss og tvers

Betydning og bruk

i alle retninger;
Eksempel
  • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
Artikkelside

sette kryss i taket

Betydning og bruk

markere noe uventet (som en er glad for);
Se: kryss, tak
Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    1. om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    2. misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside

kryss 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk krüse

Tyding og bruk

  1. spor oppe og nede på tønnestavar
  2. reiskap til å lage kryss (2, 1) med
Artikkelside

krysse 1

kryssa

verb

Opphav

av lågtysk kruzen

Tyding og bruk

  1. merkje av med eit kryss (1, 1)
    Døme
    • krysse av i den rette ruta;
    • krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
  2. leggje eller få i kryss;
    Døme
    • krysse beina;
    • eg kryssa skia og stupte framover i snøen
  3. gå (på skrå) over;
    Døme
    • krysse vegen;
    • vegane kryssar kvarandre;
    • krysse kursen til eit anna fartøy;
    • skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
  4. om tog: møtast og passere kvarandre
    Døme
    • toga kryssar på Otta
  5. segle over eit hav eller havstykke
    Døme
    • dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
  6. segle på kryss og tvers mot vinden
    Døme
    • krysse seg fram
  7. Døme
    • kystvakta kryssar utanfor kysten
  8. pare individ av ulike arter eller rasar
    Døme
    • krysse to sauerasar
  9. i overført tyding: dra eller gå i ulike retningar;
    kome i vegen for
    Døme
    • dette kryssar planane mine
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssande interesser

Faste uttrykk

  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • krysse klinger
    2. måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

krysse 2

kryssa

verb

Opphav

jamfør tysk krösen

Tyding og bruk

lage kryss (2, 1) (i tønnestavar)
Døme
  • krysse ut for tønnebotnen
Artikkelside

på kryss og tvers

Tyding og bruk

i alle retningar;
Sjå: kryss, på, tvers
Døme
  • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
Artikkelside

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers; genitiv av tverr

Tyding og bruk

i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
Døme
  • ho gjekk tvers over gata

Faste uttrykk

  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på tvers
    1. i retning som (meir eller mindre) krysser lengderetninga
      • vogntoget stod på tvers i vegen
    2. på eller til den andre sida av;
      over (7)
      • samarbeid på tvers av landegrenser
    3. i strid med;
      motsett frå
      • dette er på tvers av sunn fornuft;
      • på tvers av planen vår
  • tvers av
    i to delar;
    heilt gjennom
    • akillessena rauk tvers av;
    • sage stokken tvers av
  • tvers gjennom
    1. rakt gjennom;
      utan hindringar
      • jernbana går tvers gjennom dalen;
      • fotballen gjekk tvers gjennom vindauget
    2. fullt og heilt;
      fullstendig
      • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
  • tvers over
    1. i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
      • treet ligg tvers over vegen;
      • greina knakk tvers over
    2. rett ovenfor;
      på andre sida av
      • han bur tvers over gangen for meg;
      • ho gjekk tvers over golvet
Artikkelside

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

  1. øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret;
    Døme
    • leggje skifer på taket;
    • kråka sit på taket
  2. øvste, dekkjande del av eit rom;
    Døme
    • han nådde mest opp i taket
  3. i overført tyding: avgrensing, øvre grense
    Døme
    • setje tak på løyvingane

Faste uttrykk

  • gå i taket
    1. stige sterkt
      • prisane gjekk i taket
    2. la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • ho gjekk i taket da saka vart kjend;
      • han gjekk i taket av glede
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller liknande kjensle brått få utløp
    • han kunne ha hoppa i taket av lykke
  • hælane i taket
    full fest
  • høgt under taket
    1. med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    2. prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • lågt under taket
    1. med liten avstand frå golv til tak
    2. lite vidsyn, liten toleranse
      • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • under tak
    1. om bygning: med ferdig bygd tak
      • hallen skal vere under tak før sommaren
    2. inn i ein bygning;
      i hus
      • dei fekk kornet under tak
    3. i same bustad eller heim
      • dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett/bein vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    1. vinkel under 90°
    2. i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside

stjerneskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skrue (1, 1) med spor på hovudet som dannar eit kryss eller ei stjerne
Artikkelside

tippeteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kryss som ein set i rutene på tippekupong for å vise kva utfall ein tippar at kampen vil få
Artikkelside