Bokmålsordboka
B-dur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en B-dur | B-duren | B-durer | B-durene |
Opphav
av dur (2Betydning og bruk
toneart med b til grunntone og b for h og e;
parallelltoneart til g-moll