Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kroke

verb

Opphav

av krok

Betydning og bruk

  1. gi form av en krok;
    Eksempel
    • kroke ryggen
  2. få på kroken
    Eksempel
    • kroke laksen

Faste uttrykk

  • kroke seg
    • bøye seg
      • kroke seg sammen
    • svinge seg
      • elva kroket seg fram

kroke seg

Betydning og bruk

Se: kroke
  1. bøye seg
    Eksempel
    • kroke seg sammen
  2. svinge seg
    Eksempel
    • elva kroket seg fram

krokodille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra gresk , av kroke ‘stein’ og drilos ‘orm’

Betydning og bruk

krypdyr av ordenen Crocodylia med lang, flat snute, lang hale og korte bein

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kroke 1

kroka

verb

Opphav

av krok

Tyding og bruk

  1. gje form som ein krok;
    Døme
    • kroke ein spiker
  2. gå ein krokete gang;
    gjere svingar
    Døme
    • han kroka mellom kassar og sekker

Faste uttrykk

  • kroke seg
    • bøye seg
      • ho kroka seg saman
    • svinge seg
      • elva krokar seg fram

kroken, kròken

adjektiv

Tyding og bruk

som er bøygd;
krøkt
Døme
  • ein kròken rygg;
  • kròkne kne

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg

kroke seg

Tyding og bruk

Sjå: kroke
  1. bøye seg
    Døme
    • ho kroka seg saman
  2. svinge seg
    Døme
    • elva krokar seg fram

krokodille

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå gresk , av kroke ‘stein’ og drilos ‘orm’

Tyding og bruk

krypdyr av ordenen Crocodilia med lang, flat snute, lang hale og korte bein