Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

klut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klútr

Betydning og bruk

lite tøystykke;
Eksempel
  • hente en klut for å tørke opp sølet;
  • vri opp kluten;
  • legge en klut på pannen;
  • forbinde såret med en klut;
  • feste en klut i halsen

Faste uttrykk

  • falle sammen som en klut
    falle helt sammen
  • sette alle kluter til
    sette alt inn
Artikkelside

tørke 2

verb

Opphav

norrønt þurka, av tørr

Betydning og bruk

  1. fjerne væske fra;
    gjøre tørr (1);
    Eksempel
    • tørke håret;
    • de tørker fisk i store mengder;
    • hun tørket seg i ansiktet med håndkleet
    • brukt som adjektiv:
      • tørket kjøtt
  2. fjerne (med klut eller lignende)
    Eksempel
    • tørke tårene;
    • tørke støv
  3. miste væskeinnholdet;
    bli tørr
    Eksempel
    • tøyet tørker fort i vinden;
    • malingen tørker sent

Faste uttrykk

  • tørke fliret av
    få noen til å bli alvorlig
    • tørk av deg fliret!
  • tørke inn
    bli tørr
    • bekken tørker inn om sommeren
  • tørke opp
    gjøre tørr
    • tørke opp etter oppvaksen;
    • tørk opp etter deg!
  • tørke over
    vaske lett;
    fjerne støv eller skitt
  • tørke til
    slå, klaske
    • tørke til noen
  • tørke ut
    bli tørr eller tørrlagt
    • elva har tørket ut;
    • sola tørker ut huden
Artikkelside

rød

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; jamfør rubin

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • røde roser;
    • være rød og frisk i kinnene;
    • bli rød av sinne;
    • være rød i øynene av gråt;
    • et rødt hus
  2. politisk radikal;
    Eksempel
    • politisk er han temmelig rød

Faste uttrykk

  • den røde hane galer
    det brenner;
    det er brann
    • fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
  • ikke ha et rødt øre
    være helt blakk
  • på røde rappen
    med det samme;
    på flyende flekken
  • rød dag
    dag som er markert med rød skrift i kalender;
    fridag
  • rød lykt
    • lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
    • fullt hus (1)
      • forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
  • rød strek
    • rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    • grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • rød tråd
    sammenbindende elementet
    • gå som en rød tråd gjennom boka
  • røde garder
    • avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • rødt kort
    • i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
    • motsigelse, innvending
      • flere av debattantene burde ha fått rødt kort
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • virke som en rød klut
    vekke raseri
Artikkelside

nese

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky/været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

fille 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt -filla ‘-skinn’; beslektet med fell

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rive i filler;
    • legge en fille på såret
  2. særlig i flertall: slitt klesplagg
    Eksempel
    • gå i bare filler

Faste uttrykk

  • ikke filla
    ikke noe, ikke det grann
  • så fillene fyker
    vilt og ubehersket
    • slåss så fillene fyker;
    • politikerne diskuterer så fillene fyker
Artikkelside

tørkeklut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klut til å tørke støv eller tørke opp væte med
Artikkelside

vaskeklut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klut til å vaske med
Artikkelside

sutteklut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. klut til å sutte på
    Eksempel
    • babyen får en sutteklut
  2. i overført betydning: noe en kan trøste seg med
    Eksempel
    • være avhengig av sin digitale sutteklut
Artikkelside

smekke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av smekke (2

Betydning og bruk

  1. redskap til å slå med;
    jamfør fluesmekke
  2. klut til å feste under haken på småbarn når de spiser
    Eksempel
    • ungen har smekke på
  3. klaff (1, 4) på forkle eller overall
Artikkelside

sette alle kluter til

Betydning og bruk

sette alt inn;
Sjå: klut
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

klut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klútr

Tyding og bruk

lite tøystykke;
Døme
  • tørke opp med ein klut;
  • vri opp ein klut;
  • ha ein klut i halsen;
  • leggje ein klut på panna;
  • finne ein klut å vaske med

Faste uttrykk

  • falle saman som ein klut
    falle heilt saman
  • setje alle klutar til
    by opp alle kreftene sine, satse alt
Artikkelside

tørke 3, turke 3

tørka, turka

verb

Opphav

norrønt þurka; av tørr

Tyding og bruk

  1. fjerne væske ut av;
    gjere tørr (1)
    Døme
    • tørke klede;
    • han tørkar hendene på buksene;
    • ho tørka seg i andletet med handduken
    • brukt som adjektiv:
      • tørka kjøt
  2. fjerne (med klut eller liknande)
    Døme
    • tørke tårer;
    • han tørkar støv;
    • ho har tørka av bordet
  3. miste væskeinnhald;
    bli tørr
    Døme
    • kleda tørkar lett i vinden;
    • målinga tørkar seint

Faste uttrykk

  • tørke fliren av
    få nokon til å bli alvorleg
    • tørk av deg fliret!
  • tørke inn
    bli tørr eller tørrlagd
    • bekken tørkar inn om sommaren;
    • epla har tørka inn
  • tørke opp
    gjere tørr;
    fjerne væte
    • tørke opp etter oppvasken;
    • han tørkar opp kaffisølet
  • tørke over
    vaske lett;
    fjerne støv eller skit
  • tørke til
    slå, klaske
    • tørke til nokon
  • tørke ut
    bli tørr eller tørrlagt
    • elva har tørka ut;
    • sola tørkar ut huda
Artikkelside

raud

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, samanheng med latin ruber; jamfør rubin

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • raude roser;
    • vere raud og frisk i kinna;
    • eit raudt hus
  2. politisk radikal;
    Døme
    • politisk er han temmeleg raud

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • ikkje ha eit raudt øre
    vere heilt blakk
  • på raude rappen
    med ein gong;
    på flygande flekken
  • raud dag
    dag som er markert med raud skrift i kalender;
    fridag
  • raud lykt
    • lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
    • fullt hus (1)
      • stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
  • raud strek
    • raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    • grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • raud tråd
    berande idé, hovudtema
    • gå som ein raud tråd gjennom boka
  • raude gardar
    • avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • raudt kort
    • i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
    • motseiing, innvending
      • fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • verke som ein raud klut
    vere årsak til sinne
Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • vere kraftig forkjølt med rennande nase
      • eg har gått med nasen i ein klut heile jula
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky/vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett framfor/for nasen på nokon
    like framfor nokon
    • ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg;
    • boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)
Artikkelside

fille 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt -filla ‘-skinn’; samanheng med fell

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rive i filler;
    • leggje ei fille om såret
  2. særleg i fleirtal: slite klesplagg
    Døme
    • gå i berre fillene

Faste uttrykk

  • ikkje filla
    ikkje noko, ikkje det grann
  • så fillene fyk
    vilt og styrlaust
    • slåst så fillene fyk;
    • politikarane kranglar så fillene fyk
Artikkelside

tvoge

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med två og tvage

Tyding og bruk

klut eller skrubb til oppvask eller husvask;
Artikkelside

vaskeklut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klut til å vaske med
Artikkelside

sutteklut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. klut til å sutte på
    Døme
    • spedbarnet kosa seg med suttekluten
  2. i overført tyding: noko ein kan trøyste seg med
    Døme
    • mobiltelefonen må ikkje bli ein sutteklut
Artikkelside

tørkeklut, turkeklut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klut til å tørke støv eller tørke opp væte med
Artikkelside

smekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å slå med;
    jamfør flugesmekke
  2. klut som småbarn har på bringa når dei et
    Døme
    • bruke tutekopp og smekke
  3. klaff (1, 4) på forkle eller overall
Artikkelside
Side 1 av 3