Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kling 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flatbrød eller lefse med smør eller rømme;

kling 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å etterligne en klingende (2 lyd
Eksempel
  • kling! sa klokka

klinge 2

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringe med klokke’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gi klang, lyde melodisk
    Eksempel
    • klokka klang;
    • instrumentene klinger fint sammen
  2. om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
    • brukt som adjektiv
      • med flygende faner og klingende spill;
      • en glad og klingende latter
  3. ha en viss språktone
    Eksempel
    • snakke klingende nordlandsk;
    • klingende svensk
  4. Eksempel
    • dialekten klang ekte
  5. lyde slående
    Eksempel
    • et navn som klinger godt

Faste uttrykk

lefsekling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lefse med smør på;
jamfør kling (1

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kling 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flatbrød eller lefse påklint smør eller rømme;

kling 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å herme ein klingande (2 lyd
Døme
  • kling! sa klokka

klinge 2

klinga

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringje med klokke’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje klang;
    lyde melodisk
    Døme
    • klokka klang;
    • instrumenta kling i lag
  2. om røyst, lyd: tone eller lyde reint eller klart
    • brukt som adjektiv
      • ein klingande latter
  3. ha ein viss språktone
    Døme
    • klingande hallingmål
  4. høyrast ut som;
    gje inntrykk av
    Døme
    • det kling russisk
  5. lyde særmerkt eller slåande
    Døme
    • eit namn som kling godt

Faste uttrykk

transponere

transponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje over’

Tyding og bruk

overføre eit musikkstykke frå éi toneart til ei anna

Faste uttrykk

  • transponerande instrument
    instrument som kling annleis enn notert, og som derfor har ei stemme som må transponerast

transponerande instrument

Tyding og bruk

instrument som kling annleis enn notert, og som derfor har ei stemme som må transponerast;

undertone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tone som kling dempa saman med den sterkare grunntonen
  2. i overført tyding: uttrykk for kjensle eller oppfatning som berre kjem fram omveges
    Døme
    • ha ein undertone av sorg i røysta;
    • ein komedie med tragiske undertonar

understreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

streng (til dømes på hardingfele) som ligg under dei ein spelar på, og som kling med under spelet

smørkling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

silkefin

adjektiv

Tyding og bruk

  1. fin og mjuk som silke
    Døme
    • silkefin pels
  2. i overført tyding: fin og behageleg;
    problemfri
    Døme
    • det var silkefint vêr og føre
    • brukt som adjektiv:
      • saksofonen kling silkefint;
      • konserten gjekk silkefint

idiofon

adjektiv

Opphav

jamfør -fon (2

Tyding og bruk

som kling i seg sjølv, til dømes om instrument der lyden kjem av vibrasjon i sjølve instrumentet