Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

munn på dyr eller menneske;
trut
Eksempel
- hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
- ha kjeften full av mat;
- få seg en på kjeften
munn som taleorgan;
munn (2)
Eksempel
- stoppe kjeften på noen;
- ikke tore åpne kjeften
skjenn, kjefting
Eksempel
- bruke kjeft;
- få kjeft
fremste del på grave- eller griperedskap;
vid åpning;
gap
Eksempel
- den svære kjeften på gravemaskinen;
- kjeften på en tang
egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

ha det i kjeften
være god til å prate, men ikke til å handle
holde kjeft
tie, slutte å snakke;
ikke fortelle
hold kjeft!
ikke en kjeft
ikke noen;
ingen
det var ikke en kjeft å se
passe kjeften
være forsiktig med hva en sier
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete

Artikkelside

kjefte

verb

Opphav

norrønt kjapta

Betydning og bruk

bruke kjeft;

skjenne

Eksempel

kjefte og smelle

Artikkelside

passe kjeften

Betydning og bruk

være forsiktig med hva en sier;

Se: kjeft, passe

Artikkelside

være stor i kjeften

Betydning og bruk

bruke sterke ord;

være skrytete;

Se: kjeft, stor

Artikkelside

helvete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Betydning og bruk

sted der de fortapte blir pint og straffet hos Djevelen etter døden
Eksempel
- pines i helvete;
- himmel og helvete;
- be noen dra til helvete;
- jeg skal gjøre helvete hett for deg!
- det gikk lukt til helvete;
- hun er svigermoren fra helvete
brukt som bannord
Eksempel
- hva i helvete er det du gjør?
- noe så inn i helvete kjedelig!
- helvete heller!
i overført betydning: fælt, uhyggelig sted
Eksempel
- arbeidet i gruvene var et helvete;
- skyttergravenes helvete

Faste uttrykk

faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
fy til helvete
brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
fy til helvete som det stinker!
helvetes forgård
forferdelig sted eller sinnstilstand
være i helvetes forgård;
fengselet var helvetes forgård
når helvete fryser til is
aldri eller med svært liten sannsynlighet
jeg gir meg først når helvete fryser til is

Artikkelside

ingenting 2

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

ikke noe (som helst);

ingen ting

Eksempel

det gjør ingenting;
ingenting er ubrukelig;
ingenting av dette er viktig

Faste uttrykk

alt eller ingenting
alt sammen eller ikke noe
alt og ingenting
likt og ulikt
for en slikk og ingenting
for svært lite penger
ikke for ingenting
med god grunn
det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
late som ingenting
ikke røpe at en har kjennskap til noe
holde kjeft og late som ingenting
som ingenting
uten vanskeligheter
det greier du som ingenting

Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

djevelen;
fanden (1, fan (2
brukt forsterkende i spørsmål
Eksempel
- hva faen skal det bety?
- hvem faen er det?
brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
Eksempel
- faen spare!
- faen ta deg!
- det går faen ta meg ikke an;
- han dukker faen steike meg opp;
- nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
brukt i uttrykk som betegner en person
Eksempel
- en fattig faen;
- en sleip faen

Faste uttrykk

det er som faen
det er utgjort
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
faen meg
brukt for å forsterke et utsagn
nå får det faen meg være nok
for faen
brukt for å forsterke et utsagn
la meg for faen få litt fred
full av faen
ondskapsfull
gi faen
ikke bry seg
jeg sa han skulle gi faen
gi faen i
ikke bry seg om;
være likegyldig til
gi faen med fett på
være fullstendig likegyldig til
gå en faen i
få lyst til å gjøre noe galt
det gikk en faen i henne
ikke faen
neimen
ikke faen om jeg betaler så mye
jeg vet da faen
(opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
som faen
med stor kraft;
intenst
sjalu som faen;
løpe som faen;
vi jobber som bare faen

Artikkelside

ikke en kjeft

Betydning og bruk

ikke noen;

ingen;

Se: kjeft

Eksempel

det var ikke en kjeft å se

Artikkelside

ha godt av

Betydning og bruk

Se: god

ha nytte av
Eksempel
- han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
Eksempel
- de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av

Artikkelside

snakketøy

substantiv intetkjønn

Opphav

av -tøy

Betydning og bruk

kjeft (2), munn (2)

Eksempel

snakketøyet går

Faste uttrykk

ha snakketøyet i orden
være flink til å snakke for seg

Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Tyding og bruk

munn på dyr eller menneske;
trut
Døme
- hunden hadde frode om kjeften;
- ha kjeften full av mat;
- få seg ein på kjeften
munn som talereiskap;
munn (2)
Døme
- stoppe kjeften på nokon;
- alle som opnar kjeften, har eit ansvar
skjenn, kjefting
Døme
- bruke kjeft;
- få kjeft
fremste del på grave- eller gripereiskap;
vid opning;
gap
Døme
- kjeften på tonga;
- ein gravemaskin med stor kjeft
egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

ha det i kjeften
vere god til å prate, men ikkje til å handle
halde kjeft
teie, slutte å snakke;
ikkje fortelje
hald kjeft!
ikkje ein kjeft
ikkje nokon;
ingen
det var ikkje ein kjeft å sjå
passe kjeften
vere forsiktig med kva ein seier
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete

Artikkelside

kjefte

kjefta

verb

Opphav

norrønt kjapta

Tyding og bruk

bruke kjeft;

skjenne

Døme

det er vel ikkje noko å kjefte for

Artikkelside

forskoren

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forskjere

Tyding og bruk

urimeleg, umedgjerleg, vrang;

agelaus, omsynslaus

Døme

eit forskore menneske;
gje nokon forskoren kjeft

Artikkelside

skjelle 2

skjella

verb

Opphav

norrønt skella; av skjelle (

Tyding og bruk

gje uttrykk for sinne og misnøye på ein høgrøysta måte;

bruke kjeft på, kjefte, skjenne

Døme

han skjeller på ungane;
nabokjerringa står på trappa og skjeller

Faste uttrykk

skjelle huda full
gje (nokon) drygt med vondord;
kjefte veldig, refse
dei skjelte meg huda full
skjelle og smelle
kjefte høgt på nokon
skjelle ut
gje høglydt uttrykk for misnøye;
kjefte veldig, refse
han skjelte ut ordføraren

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

snut, snute 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

ytste del av munn og nase på eit dyr
Døme
- hunden slikka seg om snuten
på folk, nedsetjande: munn, kjeft
Døme
- hald snuten din!
framstikkande del av noko;
snyt (1, snyte (1
Døme
- sko med lange snutar

Faste uttrykk

dra snuten til seg
dra seg attende

Artikkelside

snakketøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjeft (2), munn (2)

Døme

snakketøyet går

Faste uttrykk

ha snakketøyet i orden
vere flink til å snakke for seg

Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

slite i to eller fleire bitar;
få flengje;
flerre, spjerre
Døme
- rive sund noko;
- hunden reiv sauen i hel;
- rive seg opp på piggtråden
gni sund;
skrape (2, 1), raspe (2, 1)
Døme
- rive ost
1. brukt som adjektiv:
  rivne gulrøter
gni, ripe (3
Døme
- rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
- gikta riv og slit i kroppen;
- brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
- rive seg i håret;
- rive av seg kleda;
- rive nokon over ende
raske (1, skrape (2
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
- rive eit hus;
- rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
- rive eit hinder;
- høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

bli riven bort/vekk
- døy brått og uventa;
  omkome
  han vart riven bort i ei ulykke
- forsvinne frå marknaden
  alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
- trekkje med seg
  flaumen riv med seg huset
- fengje, engasjere
  musikaren reiv med seg publikum
rive opp
- opne brått og hardhendt
  han reiv opp døra
- rippe opp
  rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg

Artikkelside

potte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pottr m, kanskje; frå latin pottus ‘drikkebeger’

Tyding og bruk

lite, rundt kar (av brend leire)

Døme

sitje på potte;
nattpotte;
blomsterpotte

i uttrykk:
- vere tett som ei potte – heilt tett; overf: halde ein løyndom for seg sjølv; teie, halde kjeft

Faste uttrykk

sur som ei potte
svært sur

Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

leppene og opninga mellom dei;
munnhole, gap (2, kjeft (1)
Døme
- ha liten munn;
- sove med open munn;
- sleikje seg om munnen;
- snakke med mat i munnen
munn (1) som talereiskap
Døme
- hald munn!
- lese på munnen;
- vere grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakka i munnen på kvarandre;
- det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
- munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
- ha mange munnar å mette
munnfull
opning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

kjeft

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kjefte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

passe kjeften

Betydning og bruk

være stor i kjeften

Betydning og bruk

helvete

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ingenting 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

faen 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ikke en kjeft

Betydning og bruk

Eksempel

ha godt av

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

snakketøy

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 41 oppslagsord

kjeft

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

kjefte

kjefta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

forskoren

Opphav

Tyding og bruk

Døme

skjelle 2II

skjella

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

ta, take

taka

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

ingenting 2

faen 1

skjelle 2

snut, snute 2

rive 3

potte 1