Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
22 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

jordete, jordet

adjektiv

Betydning og bruk

tilsølt av jord
Eksempel
  • være jordete på klærne
Artikkelside

jorde 2

verb

Opphav

norrønt jarða

Betydning og bruk

  2. sette elektrisk ledning i forbindelse med jord
    Eksempel
    • stikkontakter i våtrom skal jordes
    • brukt som adjektiv:
      • jordet kontakt
Artikkelside

jorde 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som gjerde (2

Betydning og bruk

(inngjerdet) stykke dyrket mark
Eksempel
  • han er ute på jordet med traktoren og pløyer

Faste uttrykk

  • helt på jordet
    helt desorientert eller uvitende
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) mot seg;
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • hun dro hardt i døra;
    • dra til seg hånden;
    • dra noen tettere inntil seg;
    • moren drar datteren i armen;
    • strømmen drar båten utover
  2. trekke noe (tungt) med eller etter seg;
    Eksempel
    • dra på en tung koffert;
    • passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
    • politiet dro forbryterne ut av bilen;
    • hesten drar kjerra opp bakken;
    • traktroren drar plogen over jordet;
    • han dro den tunge kroppen sin over gulvet
  3. fare til et annet sted;
    Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • skal vi dra på tur?
    • dra til fjells;
    • kan vi dra snart?
    • de dro hjem tidlig;
    • det gjør vondt å dra fra dere;
    • vi drar en tur til Bergen i helga;
    • toget drar videre nordover
  4. føre fra et sted til et annet
    Eksempel
    • dra for gardinene;
    • læreren dro gutten vekk fra de andre;
    • dra ut kontakten;
    • dra ut skuffen;
    • dra håret bakover;
    • dra forhenget til side;
    • dra dyna tettere rundt seg
  5. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar bilen framover
  6. stryke lett over
    Eksempel
    • hun dro hånden gjennom håret;
    • han drar fingeren varsomt langs kniven;
    • jeg dro kjapt over gulvet her i går
  7. ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
    Eksempel
    • dra sverdet;
    • tyvene dro kniv;
    • dra fram noe fra under senga;
    • kunden drar opp lommeboka og betaler;
    • han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
  8. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet;
    • munnen dro seg ut i et stort smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Eksempel
    • blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
    • mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
    • han skulle dra damer med gitaren;
    • komikeren drar fulle hus i hele landet
  10. komme fram til;
    Eksempel
    • dra opp retningslinjer;
    • historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
    • vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
  11. ta et drag (3);
    suge inn, trekke inn
    Eksempel
    • dra pusten dypt;
    • han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
  12. tilegne seg;
    samle, vinne, få
    Eksempel
    • vi må dra lærdom av denne episoden;
    • de drar nytte av andres erfaringer
  13. kle av eller på seg
    Eksempel
    • dra på seg buksa;
    • dra genseren over hodet;
    • dra av seg kjolen
  14. komme inn på;
    bringe på tale, trekke fram, ta opp
    Eksempel
    • det fins mange eksempler en kan dra fram;
    • dra opp en ny debatt om EU
  15. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  16. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra;
    • kan noen andre dra litt?
  17. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg
  18. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi;
    • en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    1. reise fra;
      forlate (1)
      • det er tungt å dra fra barna sine
    2. gjøre avstand større
      • laget dro fra konkurrentene
    3. trekke noe til side
      • hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
  • dra inn
    bringe noe eller noen inn i en situasjon;
    trekke (5) inn, innblande
    • unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
    • han vil helst ikke dras inn i saken
  • dra lasset
    gjøre det meste av arbeidet
    • jeg kan ikke dra lasset alene;
    • kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
    • dra omsorg for sin syke ektefelle
  • dra på
    1. øke farten
      • mange sjåfører drar på over sletta
    2. smøre tykt på;
      overdrive
      • jeg liker å dra på litt for å få en god historie
    3. ta hardt i;
      trykke til
      • bandet drar på litt ekstra i refrenget
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
    • foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
  • dra på seg
    skaffe seg (noe uønsket);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg en bot;
    • dra på seg gult kort;
    • dra på seg en skade
  • dra på årene
  • dra seg
    1. dovne seg
      • ligge og dra seg til langt på dag
    2. kare seg
      • turlaget dro seg opp fjellet;
      • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
      • ettåringen dro seg bortover gulvet
    3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
      • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
      • hen dro seg ofte unna vennene sine;
      • ulven dro seg vekk mellom trærne;
      • dra deg vekk, din pøbel!
    4. forløpe, li (2, 1)
      • dagen drar seg mot kveld;
      • kampen begynner å dra seg mot slutten
  • dra seg til
    gå mot et høydepunkt;
    spisse seg til, skjerpes
    • nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
    • utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
  • dra til
    1. stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    2. slå til noen
      • dra til noen midt i ansiktet
  • dra ut
    1. vare lenge;
      trekke ut
      • de frykter saken drar ut i tid
    2. hale ut;
      drøye (2)
      • mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden
Artikkelside

slett 2

adjektiv

Opphav

norrønt slettr, i betydning ‘dårlig’ fra tysk schlecht

Betydning og bruk

  1. uten store forhøyninger eller fordypninger;
    Eksempel
    • klatre oppover slette fjellet;
    • jordet var slett som et gulv;
    • hun hadde slett hår
  2. brukt som adverb: beintfram (3), simpelthen;
    Eksempel
    • det var slett ikke så ille
  3. Eksempel
    • gå slett kledd;
    • de har en slett moral

Faste uttrykk

  • du slette tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du slette tid for et talent!
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse
Artikkelside

hamn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

havn 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǫfn; av ha (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bruke jordet som hamn for hestene
Artikkelside

spor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spor

Betydning og bruk

  1. synlig avtrykk eller merke på bakken (eller annet underlag) etter menneske, dyr eller kjøretøy som har gått eller passert på annen måte;
    Eksempel
    • se ferske spor etter bjørn;
    • spor etter gummistøvler i søla;
    • det var dype spor etter traktoren på jordet
  2. vei (1) i form av skinnegang, (preparert) skiløype eller lignende
    Eksempel
    • toget gikk av sporet;
    • flotte forhold og nypreparerte spor i påskefjellet
  3. i overført betydning: gang i utvikling;
    Eksempel
    • bedriften ligger foran i sporet når det gjelder produktutvikling;
    • bringe samtalen over i et annet spor
  4. synlig tegn eller rest;
    Eksempel
    • politiet fant få spor på åstedet;
    • finne spor etter gamle boplasser
  5. i overført betydning: preg som noe har etterlatt;
    tegn, antydning
    Eksempel
    • boka bærer spor av å være flittig lest;
    • ikke merke spor av tretthet
  6. i overført betydning: ettervirkning
    Eksempel
    • sorg og ulykke følger i krigens spor
  7. fordypning som noe skal passe inn i
    Eksempel
    • sporet på et skruehode
  8. seksjon (med en melodi) på vinylplate, cd eller lignende
    Eksempel
    • en vinylplate med ti spor
  9. ett av flere felt for lydopptak i båndspiller eller digital programvare som rommer én enkelt stemme eller ett enkelt instrument
    Eksempel
    • en båndspiller med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikke det spor
    ikke i det hele tatt;
    ikke det minste
    • jeg har ikke det spor lyst;
    • hun var ikke det spor redd
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
  • sette spor
    ha stor betydning og bli husket
    • han har satt dype spor etter seg
Artikkelside

borte

adverb

Opphav

norrønt burtu, brottu; jamfør bort

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger mer eller mindre langt fra et utgangspunkt;
    til forskjell fra oppe og nede
    Eksempel
    • arbeide borte på jordet;
    • katten sitter borte ved ovnen;
    • borte bra, men hjemme best
  2. ikke til stede;
    forsvunnet, fraværende
    Eksempel
    • være borte fra arbeid;
    • saksa er blitt borte;
    • hun var og ble borte

Faste uttrykk

  • bli borte
    1. forsvinne, utebli
    2. dø
  • bli borte på sjøen
  • borte vekk
    sporløst forsvunnet
    • tyvegodset er borte vekk
  • holde seg borte fra
    ikke bruke
    • holde seg borte fra alkohol
  • ikke være borte
    være dyktig
  • være borte
    være bevisstløs (1)
    • han var borte et øyeblikk
Artikkelside

jordingskontakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

bortpå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. borte på
    Eksempel
    • hestene gikk bortpå jordet
  2. brukt som adverb, om bevegelse:
    Eksempel
    • gå bortpå for å hente dem
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

jorde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som gjerde (2

Tyding og bruk

(inngjerda) stykke dyrka mark
Døme
  • dei arbeider ute på jordet

Faste uttrykk

  • heilt på jordet
    heilt desorientert eller uvitande
Artikkelside

utpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. til ein stad ute på;
    ut på
    Døme
    • ro utpå sjøen
    • brukt som adverb:
      • ro utpå;
      • våge seg utpå
  2. på ein stad ute på
    Døme
    • utpå jordet;
    • liggje utpå fjorden og fiske
  3. lengre fram i tid;
    frampå
    Døme
    • utpå kvelden;
    • utpå hausten
Artikkelside

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside

spille 2

spilla

verb

Opphav

norrønt spilla

Tyding og bruk

  1. la renne eller falle ned (så det blir søl eller ikkje kan nyttast);
    Døme
    • spille mjølk;
    • han spilte kaffi på duken;
    • fasanane fann spilt korn og frø på jordet
  2. ikkje nytte fullt ut;
    kaste vekk
    Døme
    • spille tida med snakk
    • brukt som adjektiv:
      • spilt møde

Faste uttrykk

  • gråte over spilt mjølk
    sørgje fåfengt over noko
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    1. halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    2. kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    1. forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    2. gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    1. setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    2. bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    1. kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    2. gje til gjengjeld
  • leggje inn
    1. setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    2. plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    3. gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    1. få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    2. gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    3. hermetisere
      • leggje ned frukt
    4. setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    5. utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp
    1. særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    2. lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje saman
  • leggje seg
    1. innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    2. bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    3. stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
    • dei la seg bort i samtala mellom dei andre
  • leggje seg etter
    1. prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    2. prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    1. bli liggjande til sengs
    2. skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut
    1. starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    2. betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    3. setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    4. gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
  • leggje vinn på
    gjere sitt beste for (å oppnå noko);
    arbeide for;
    gjere seg umak med
Artikkelside

harve 1, horve 1

harva, horva

verb

Tyding og bruk

arbeide åker ved å køyre over han med harv (1
Døme
  • harve åkeren

Faste uttrykk

  • harve over
    1. køyre over med harv
      • det tok ein time å harve over jordet
    2. skjelle ut
      • han harva over dei andre i debatten
    3. i idrett: sigre over
      • laget vart havra over
    4. gjere noko fort og overflatisk
      • han harva over alt han fekk tak i av bøker
    5. ha samlege
      • han vart heit og viril og ville harve over sambuaren
Artikkelside

øvre

adjektiv

Opphav

norrønt øfri; jamfør øvst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger oppe;
    motsett nedre (1
    Døme
    • den øvre delen av jordet
  2. lengst oppe;
    øvst
    Døme
    • den øvre av dei to gardane
  3. som er i det høgaste området på ein skala
    Døme
    • i øvre prisklasse;
    • ei øvre grense for kor mange vinflasker ein kan importere
Artikkelside

harve over

Tyding og bruk

Sjå: harve
  1. køyre over med harv
    Døme
    • det tok ein time å harve over jordet
  2. skjelle ut
    Døme
    • han harva over dei andre i debatten
  3. i idrett: sigre over
    Døme
    • laget vart havra over
  4. gjere noko fort og overflatisk
    Døme
    • han harva over alt han fekk tak i av bøker
  5. ha samlege
    Døme
    • han vart heit og viril og ville harve over sambuaren
Artikkelside

leggje i veg

Tyding og bruk

fare av stad;
Sjå: leggje, veg
Døme
  • han legg i veg over jordet
Artikkelside

hamn 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫfn; av ha (2

Tyding og bruk

Døme
  • ein del av jordet vart frådelt til hamn
Artikkelside