Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer eller  indikatoˊrer

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. enkelt element som viser tilstanden i et (større) forhold som en ikke kan måle direkte;
    Eksempel
    • lav blodprosent er en indikator på alvorlig sykdom;
    • en indikator på konjunktursvingninger;
    • at han synger for seg selv, er en indikator på godt humør
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Eksempel
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer

nøkkelindikator

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært viktig kjennetegn som viser tilstanden i et større forhold;
svært viktig indikator (1) for noe
Eksempel
  • stabilt personale og lavt sykefravær er nøkkelindikatorer for trivsel på arbeidsplassen;
  • en nøkkelindikator for økonomisk vekst

kvalitetsindikator

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

indikator (1) som gir en pekepinn på kvaliteten av området som blir målt

måleindikator, målindikator

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

indikator (1) en måler noe etter
Eksempel
  • en måleindikator for måloppnåelse

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; samme opphav som -or , med -t fra perfektum partisipp av det verbet som avledningen tar utgangspunkt i

Betydning og bruk

i betegnelse for handlende person, apparat, instrument;

indikere

verb

Opphav

av latin indicare ‘melde, vise’

Betydning og bruk

  1. tyde på;
    Eksempel
    • prøvene indikerer at det fins olje og gass i området
  2. måle ved hjelp av indikator (2)

indeks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin index, av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slå opp i indeksen;
    • den katolske kirkes indeks over forbudte bøker;
    • boka skulle hatt en bedre indeks
  2. i statistikk: tall som sammenlignes med basisverdi (ofte 100), brukt til å beskrive en tallmessig utvikling over tid og til å sammenligne ulike fenomener;
  3. i økonomi: indeks (2) over utviklingen i kursverdi i en bestemt periode
    Eksempel
    • indeksen på Oslo Børs stiger
  4. i matematikk: tall eller bokstav som settes til ellers like bokstavsymboler for å skille dem fra hverandre
    Eksempel
    • a1, a2, an;
    • a1, a2, an
  5. kjennetegn;
  6. merke eller viser for avlesning på skalaen på kikkert, sekstant og lignende

Nynorskordboka 6 oppslagsord

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indika´tor, i fleirtal indikaˊtorar eller  indikatoˊrar

Opphav

frå latin, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. einskilt element som viser tilstanden i eit (større) forhold ein ikkje kan måle direkte;
    Døme
    • låg blodprosent kan vere ein indikator på ein alvorleg sjukdom;
    • ein indikator på lågkonjunktur
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Døme
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk sambinding nytta til å påvise andre stoff

nøkkelindikator, nykelindikator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svært viktig kjenneteikn som viser tilstanden i eit større forhold;
svært viktig indikator (1) for noko
Døme
  • ein nøkkelindikator for økonomisk vekst;
  • fiskebestanden er ein nøkkelindikator for forholda i fjorden

kvalitetsindikator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

indikator (1) som gjev ein peikepinn på kvaliteten til området som blir målt

måleindikator, målindikator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

indikator (1) ein måler noko etter
Døme
  • ein måleindikator for produktivitet

indeks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin index, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slå opp i indeksen;
    • den katolske kyrkja har ein indeks over forbodne bøker;
    • denne boka skulle hatt ein betre indeks
  2. i statistikk: tal som blir samanlikna med ein basisverdi (ofte 100), nytta til å skildre talmessig utvikling over tid og til å samanlikne ulike fenomen;
  3. i økonomi: indeks (2) over utviklinga i kursverdi i ein gjeven periode
    Døme
    • indeksen på Oslo Børs stig
  4. i matematikk: tal eller bokstav som blir sett til nede eller oppe til høgre ved bokstavsymbol for å skilje storleikar av same slag
    Døme
    • a1, a2, an;
    • a1, a2, a3
  5. kjenneteikn;
  6. merke eller visar for avlesing av ein skala på kikert, sekstant og liknande

indikere

indikera

verb

Opphav

av latin indicare ‘melde, vise’

Tyding og bruk

  1. tyde på;
    Døme
    • prøvene indikerer at det finst olje og gass i området
  2. måle med indikator (2)