Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
155 treff
Bokmålsordboka
72
oppslagsord
påløpt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om utgifter: som er kommet i tillegg
Eksempel
påløpte renter
Artikkelside
påløpe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om utgifter: komme i tillegg
;
jamfør
påløpen
og
påløpt
Eksempel
det påløp uforutsette utgifter
Artikkelside
på si
Betydning og bruk
utenom, i tillegg
;
Se:
på
,
si
Eksempel
ha en elsker på si
;
gjøre noe på si
Artikkelside
påløpen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
påløpe
Betydning og bruk
om utgifter: som er kommet i tillegg
Eksempel
påløpne renter
Artikkelside
rettighetstap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
straff i tillegg til eller istedenfor fengsel, hefte eller bøter,
for eksempel
tap av stilling
Artikkelside
flere
,
fler
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang en
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Betydning og bruk
mer enn én
;
mange, en hel del
;
noen
Eksempel
det har hendt
flere
ganger
;
flere
av dem kom tilbake
;
i flere år
;
spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde
eller
antall
;
mer tallrik
Eksempel
få flere enn seks millioner stemmer
;
flere
enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg
;
enda noen
;
enda mer
Eksempel
jeg trenger
flere
ark
brukt som substantiv
stadig
flere
bruker sykkel
;
flere og flere vil bo i sentrum
Faste uttrykk
med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn
;
forkortet
mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn
;
forkortet
ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside
prost
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prófasti, prófastr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
middelalderlatin
propositus
‘foresatt’
Betydning og bruk
prest som i tillegg til prestegjerningen fører tilsyn med de andre prestene i et
prosti
Artikkelside
til alt overmål
Betydning og bruk
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
;
Se:
overmål
Eksempel
boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
Artikkelside
overmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mål
(
1
I)
, opprinnelig ‘for stort mål’
Betydning og bruk
svært rikelig
mål
(
1
I
, 1)
;
overflod, overskudd
Eksempel
et
overmål
av energi
Faste uttrykk
til alt overmål
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
til overmål
i svært høy grad
;
til gangs
lykkes til overmål
Artikkelside
oven
adverb
Opphav
norrønt
ofan
‘nedover fra noe høyereliggende’
;
beslektet med
over
Betydning og bruk
et høyere sted
;
høyere oppe
Eksempel
hun myste mot oven
Faste uttrykk
fra oven
fra himmelen
;
fra Gud
gode gaver fra oven
;
han hørte en røst fra oven
holde seg oven vanne
greie seg
;
holde det gående
;
holde hodet over vannet
oven i kjøpet
i tillegg til
;
til og med
oven senge
ikke sengeliggende
Artikkelside
Nynorskordboka
83
oppslagsord
i tillegg
Tyding og bruk
dessutan
;
attpå til
;
Sjå:
tillegg
Døme
ho er rask, og i tillegg grundig
Artikkelside
på si
Tyding og bruk
utanom, i tillegg
;
Sjå:
på
,
si
Døme
jobbe litt på si
;
ha eit forhold på si
Artikkelside
rettstap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
straff i tillegg til eller i staden for fengsel, hefte
eller
bøter,
til dømes
tap av stilling
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
til alt overmål
Tyding og bruk
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
;
Sjå:
overmål
Døme
til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
Artikkelside
overmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mål
(
1
I)
, opphavleg ‘for stort mål’
Tyding og bruk
svært rikeleg
mål
(
1
I
, 1)
;
svært
eller
altfor stor mengd
;
overflod, overskot
Døme
torghandlaren gav aldri overmål
Faste uttrykk
til alt overmål
i tillegg til
;
attpåtil, endatil
til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
til overmål
i svært høg grad
;
til gagns
argument som til overmål ikkje er haldbare
Artikkelside
også
,
ogso
adverb
Opphav
norrønt
ok svá
Tyding og bruk
brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna
;
særleg
brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i
;
jamfør
òg
Døme
også
her er det tale om slektskap
;
også
du kan kome
;
dei skulle
også
reise
Artikkelside
omfram
2
II
,
omframt
preposisjon
Opphav
same opphav som
omfram
(
1
I)
Tyding og bruk
ikkje medrekna, i tillegg, utanom
Døme
ha kosten
omfram
løna
brukt som
adverb
: attpå, dessutan, ekstra
Døme
han fekk meir
omfram
brukt som forsterkande adverb: svært, uvanleg
Døme
omfram fin
Artikkelside
romani
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
romˊmani
;
romaˊni
Opphav
frå
romanes
;
jamfør
rom
(
2
II)
Tyding og bruk
språk hovudsakleg brukt av det skandinaviske romanifolket, og som har trekk frå skandinaviske språk i tillegg til ein kjerne av
indoariske
ord
;
til skilnad frå
romanes
Døme
snakke norsk romani
Artikkelside
nok
1
I
adverb
Opphav
av
lågtysk
noch
;
jamfør
norrønt
nógr
‘tilstrekkeleg’
Tyding og bruk
som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad
eller liknande
Døme
ha pengar nok til billetten
;
dei har nok å ete
;
no har vi arbeidd nok for i dag
;
ho er sterk nok til å lyfte 50 kg
;
berre det beste er godt nok
;
det er meir enn nok av det slaget
som har nådd grensa for det som er akseptabelt
Døme
nei, no får det vere nok!
brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse
;
vel, truleg, venteleg
;
visst
(
1
I
, 1)
Døme
det går nok bra
;
eg må nok gå no
;
eg skal nok kome, det lovar eg
;
ho er nok trøytt, stakkar
brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
Døme
ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken
;
det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying
;
tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime
Faste uttrykk
få nok av
få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
eg har fått nok av slike folk
ikkje nok med
brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande
eller liknande
)
ikkje nok med at han lyg, han stel også
nok er nok
brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
nok om det
det er sagt tilstrekkeleg om den saka
vere seg sjølv nok
ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100