Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
181 treff
Bokmålsordboka
92
oppslagsord
i tillegg
Betydning og bruk
Se:
tillegg
som noe ekstra
;
ved siden av
Eksempel
renter og omkostninger kommer i
tillegg
dessuten,
attpåtil
Eksempel
hun jobber raskt, og i
tillegg
er hun grundig
Artikkelside
ekstra
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘utenfor’
Betydning og bruk
uvanlig
,
særlig
Eksempel
det krever
ekstra
påpasselighet
brukt som adverb:
ekstra
god kvalitet
;
er det noe
ekstra
på ferde?
brukt som substantiv:
det lille
ekstra
i tillegg
Eksempel
du har skaffet meg mye
ekstra
bryderi
;
et
ekstra
ullteppe
;
ta en
ekstra
kopi
brukt som adverb:
det må en betale
ekstra
for
;
ta en kopi
ekstra
Artikkelside
vel
3
III
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
betydning
1–5, trykklett i
betydning
6–8
;
trolig
beslektet
med
vilje
Betydning og bruk
godt
(
1
I)
,
bra
Eksempel
være
vel
og bra
;
gjøre
vel
mot noen
;
vel
bekomme!
vel
møtt!
føle seg
vel
;
komme
vel
med
;
stå
vel
til
nøye
(
1
I)
,
grundig
Eksempel
tenke seg
vel
om
;
se
vel
etter
rikelig, fullt ut
Eksempel
vente både
vel
og lenge
;
talen var
vel
lang
–
i lengste laget
;
50 kg og
vel
så det
;
vel
hundre deltakere
–
litt over hundre
;
lønnen var
vel
fortjent
riktignok, rett nok
Eksempel
vel
er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Eksempel
hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme,
vel
!
vel
, så sier vi det slik
;
ja
vel
, som du vil
;
vel
, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt:
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
hva er
vel
bedre enn at …
;
det ser du
vel
!
for å uttrykke det sannsynlige:
nok
(
1
I)
,
trolig
,
ventelig
Eksempel
de greier det
vel
;
slikt kan
vel
skje
;
det blir
vel
til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Eksempel
du kommer
vel
i kveld?
du er
vel
ikke syk?
i utrop:
det kan da
vel
aldri være dyrlegen!
Faste uttrykk
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet
;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
toroms
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bolig som består av to rom i tillegg til bad og eventuelt kjøkken
;
toromsleilighet
,
torommer
Eksempel
en toroms på 50 kvadratmeter
Artikkelside
på toppen
Betydning og bruk
i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
;
Se:
topp
Eksempel
på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer
;
på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden
;
og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
Artikkelside
topp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
toppr
;
beslektet
med
tupp
(
1
I)
Betydning og bruk
øverste del av noe, ofte med rund eller spiss form
Eksempel
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen lå i hvite topper
;
de festet en stor stjerne i toppen av treet
;
på toppen av sandslottet satte de et sneglehus
som etterledd i ord som
fjelltopp
tretopp
samling av hår
eller
fjær på hode til menneske
eller
dyr
Eksempel
håret var satt opp i en topp
som etterledd i ord som
fjærtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
hode
(3)
Eksempel
være ør i
toppen
;
hun er kvikk i toppen
øverste sjikt i en rangering, et hierarki
eller lignende
Eksempel
toppene
i næringslivet
høyeste grad av noe
;
høydepunkt
,
maksimum
(1)
Eksempel
ulykkesstatistikken nådde en ny
topp
i august
;
spilleren gav seg da hun var på toppen
;
toppen er nådd, fra nå går alt nedover
;
dette er toppen av hva man skal finne seg i
brukt som adverb i bestemt form entall: maksimalt
Eksempel
det var
toppen
to passasjerer i hver bil
Faste uttrykk
fra topp til tå
fra øverst til nederst
de er kledd i blått fra topp til tå
gå til topps
seire
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikke omtåket
;
edru
med sitt fulle vett i behold
bestefaren er 95 år og klar i toppen
ligge på topp
være blant de beste
boka har ligget på topp på salgslistene i flere uker
;
Norge ligger selvsagt på topp på rangeringen
på topp
på høyeste og beste nivå
formen er på topp
på toppen
i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer
;
på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden
;
og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
ti på topp
de ti mest populære
til topps
helt til toppen av noe
;
helt opp
heise flagget til topps
;
vi gikk helt til topps før vi tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likeste av noe
;
det beste, det som kommer til slutt
konserten var toppen av kransekaka
;
toppen på kransekaka var da dronningen kom på besøk
toppen av isfjellet
det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent
være i toppen
være den beste eller blant de beste
de er i toppen av serien
være på toppen
være best
Artikkelside
utenom
preposisjon
Betydning og bruk
forbi på avstand
;
i en bue rundt
;
omkring, rundt
Eksempel
kjøre
utenom
den verste trafikken
;
seile utenom skjæret
i overført betydning
: uten å komme i kontakt med, berøre, behandle
eller lignende
Eksempel
en løser ikke problemene ved å gå
utenom
dem
på utsiden av en bygning, et avgrenset område
eller lignende
;
utenfor
(1)
Eksempel
et sosialt liv utenom hjemmet
i overført betydning
: bortenfor eller på andre siden av et område, felt, tema
eller lignende
;
utenfor
(2)
Eksempel
jakt utenom sesongen
;
utenom arbeidstiden
i tillegg til
;
ved siden av
;
bortsett fra
Eksempel
det kom et par gjester
utenom
de innbudte
;
få 200 kroner
utenom
den ordinære betalingen
;
alle stemte for, utenom lederen
brukt som adverb: forbi på avstand
;
i bue rundt eller forbi
Eksempel
han gikk i en stor bue utenom
Faste uttrykk
ikke til å komme utenom
ikke mulig å unngå
det er ikke til å komme utenom at klimaendringene er vår største utfordring
ingen vei utenom
ingen måte å unngå noe på
noe utenom det vanlige
noe sjeldent
;
spesiell
;
særmerkt
Artikkelside
på si
Betydning og bruk
utenom, i tillegg
;
Se:
på
,
si
Eksempel
ha en elsker på si
;
gjøre noe på si
Artikkelside
oven i kjøpet
Betydning og bruk
i tillegg til
;
til og med
;
Se:
kjøp
,
oven
Artikkelside
attpåsleng
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som blir gitt i tillegg
noen som kommer diltende etter
barn som blir født lenge etter de andre søsknene
Artikkelside
Nynorskordboka
89
oppslagsord
i tillegg
Tyding og bruk
Sjå:
tillegg
som noko ekstra
;
ved sida av
Døme
moms kjem i tillegg
dessutan,
attpåtil
Døme
ho er rask, og i tillegg grundig
Artikkelside
rom
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rúm
Tyding og bruk
del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
Døme
leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken
;
rommet var stort
;
gå ut av rommet
som etterledd i ord som
arbeidsrom
soverom
treroms
venterom
meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
Døme
det var tre rom i kista
;
ei veske med fire rom
som etterledd i ord som
lasterom
hanskerom
i
overført tyding
: del av verksemd
eller
kunnskap
;
felt
(
2
II
, 1)
,
sektor
(4)
,
sfære
(2)
Døme
denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
utstrekning i tre dimensjonar
;
plass
(8)
Døme
det var eit ope rom mellom husa
;
det var rom til 45 i bussen
;
utstrekning i tid og rom
som etterledd i
husrom
olbogerom
pusterom
tomrom
i
overført tyding
: plass til kjensler, tankar
eller liknande
Døme
gje gleda rom
;
gje rom for tankane
;
det var ikkje rom for tvil
i bunden form
eintal
:
universet
Døme
stire ut i rommet
som etterledd i ord som
verdsrom
himmelrom
i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer
som etterledd i ord som
ausrom
halvrom
Artikkelside
toroms
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
husvære som har to rom i tillegg til bad og eventuelt kjøken
;
toromsleilegheit
,
toromar
Artikkelside
toromsleilegheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
husvære som har to rom i tillegg til bad og eventuelt kjøken
;
toroms
(
1
I)
Døme
toromsleilegheitene var populære
Artikkelside
på toppen
Tyding og bruk
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
;
Sjå:
topp
Døme
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
utanom
preposisjon
Tyding og bruk
forbi på avstand
;
i ein boge rundt
;
omkring, rundt
Døme
segle utanom skjeret
;
han gjekk i ein stor boge utanom hytta
i
overført tyding
: utan å kome i kontakt med, røre ved, behandle
eller liknande
Døme
dei gjekk utanom han ved tilsetjinga
;
gå utanom problema
på utsida av ein bygning, eit avgrensa område
eller liknande
;
utanfor
(1)
Døme
ha arbeid utanom heimen
i
overført tyding
: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema
eller liknande
;
utanfor
(2)
Døme
det er utanom reglane
;
ha forhold utanom ekteskapet
;
utanom opningstida
i tillegg til
;
attåt
(3)
;
bortsett frå
Døme
vi var tre utanom meg
;
utanom det som er nemnt
;
utanom meg er ingen sjuke
brukt som adverb: forbi på avstand
;
i boge forbi
Døme
bilen køyrde i ein stor boge utanom
Faste uttrykk
ikkje til å kome utanom
ikkje mogleg å unngå
det er ikkje til å kome utanom at forureining er eit stort problem
ingen veg utanom
ingen måte å unngå noko å
noko utanom det vanlege
som merkjer seg ut
;
spesiell
;
særmerkt
Artikkelside
attpåsleng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som blir gjeve i tillegg
person som kjem diltande etter
barn som blir fødd lenge etter dei andre syskena
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringde telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kvar har du vore så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
i så fall
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100