Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
65 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
65
oppslagsord
i morgon
adverb
Tyding og bruk
om neste dag
;
om dagen etter
;
om nærmaste framtid
;
Sjå:
morgon
Døme
i morgon tidleg
;
i morgon ettermiddag
;
i morgon kveld
;
det får vere til i morgon
;
i dag eg, i morgon du
Artikkelside
skit au
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
;
Sjå:
skit
Døme
skit au, vaske kan vi gjere i morgon
Artikkelside
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
jamfør
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement frå menneske eller dyr
;
bæsj
,
drit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
æsj! Eg tråkka i ein skit!
som etterledd i ord som
kuskit
søle, møk
;
gjørme
Døme
vask skiten av hendene
;
bilen hadde skit langt oppover vindauga
verdilaus ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Døme
denne bilen er berre
skiten
;
huset er fullt av skit
person ein ikkje likar
;
drit
(
1
I
, 4)
,
dritsekk
Døme
eksen hans er ein skit
Faste uttrykk
heile skiten
alt saman
han gløymde heile skiten
ikkje verd ein skit
ikkje vere verd noko
denne bilen er ikkje verd ein skit
kaste skit på
omtale nokon på ein ufin måte
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
prate skit
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
same skiten
same dårlege ting, sak eller greie
republikanarar eller demokratar er same skiten
;
dagane var alle same skiten
skit au
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skit au, vaske kan vi gjere i morgon
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
skit og kanel
dårleg og godt
dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside
seie frå
Tyding og bruk
gje beskjed om
;
fortelje til nokon
;
Sjå:
seie
Døme
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
Artikkelside
sjå ut som/til
Tyding og bruk
Sjå:
sjå
gje inntrykk av
;
likne
Døme
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
Døme
det ser ut som det blir sol i morgon
Artikkelside
sjåast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjást
Tyding og bruk
sjå kvarandre
;
møtast
Døme
vi sest i morgon!
dei sågst stundom
;
vi har ikkje sest på lenge
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje uten brillar
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til
;
vise forståing for,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med
;
treffe
(1)
, møte
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen
;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd
;
tenkje nærmare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan han er vekke
;
ho ser etter tantebarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
eg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvungen til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
uttrykkje med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
1
I
, 1)
Døme
ho seier at det regnar
;
vil du seie noko?
han sa god natt
;
ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
fortelje
;
melde
(
3
III
, 2)
,
varsle
(1)
Døme
folk seier han drikk
;
ikkje sei det til nokon
;
dei seier at det spøkjer her
;
kan du seie at eg kjem for seint i dag?
uttrykkje
(2)
;
bety
Døme
kva vil kunstnaren seie med dette verket?
dette sa meg ingenting
gje ei personleg fråsegn
;
hevde, meine
Døme
kva seier du til dette?
eg kan ikkje seie eg liker det
;
kva vil folk seie?
avtale
(
2
II
, 1)
, fastsetje
Døme
så seier vi 1500 kr for arbeidet
;
lat oss seie det slik
gje lyd
;
sende ut lyd
Døme
bang, sa geværet
;
grisen seier nøff
spå
;
varsle
Døme
det gjekk som han sa
;
var det ikkje det eg sa!
det er ikkje godt å seie kva ho meiner
Faste uttrykk
det vil seie
med andre ord
;
det inneber
;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd?
du kan så seie
det har du rett i
for å seie det med
for å
sitere
for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen
;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
seie av
fortelje, melde
;
varsle noko
du får seie av når du vil gå
seie fram
presentere eit dikt, ein bøn
eller liknande
utanåt
;
deklamere
(1)
seie fram eit dikt
seie frå
gje beskjed om
;
fortelje til nokon
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære
;
instruere
ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
seie ja
vere samd, godkjenne
seie opp
avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
eg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille eit
abonnement
, ein kontrakt
eller liknande
ho sa opp avisa
seie på
innvende mot
;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på
;
ho hadde lite å seie på innsatsen
;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
seie til
gje beskjed om
;
fortelje, melde
;
seie frå
du må seie til kor du går
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten
;
eg har, som sagt, nett flytta
som sagt, så gjort
slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
stutt/kort sagt
i samandrag
;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé
;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
så å seie
nesten
;
bortimot
snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside
ta slutt
Tyding og bruk
Sjå:
slutt
vere over eller forbi
;
opphøyre
;
stanse
Døme
krigen tok slutt
;
streiken kan ta slutt i morgon
gå tom
Døme
pengane tok slutt
;
olja tek slutt
;
kreftene tok slutt
Artikkelside
slutt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
slutte
Tyding og bruk
det at noko held opp
;
ende
(
1
I
, 3)
,
utgang
(3)
Døme
dagen lid mot slutten
;
filmen hadde ein trist slutt
siste del
;
rest
Døme
drikke slutten av brennevinet
Faste uttrykk
gjere/få slutt på
få til å stanse
gjere slutt på konflikten
;
kommunikasjonen mellom partane fekk slutt på problema
ta slutt
vere over eller forbi
;
opphøyre
;
stanse
krigen tok slutt
;
streiken kan ta slutt i morgon
gå tom
pengane tok slutt
;
olja tek slutt
;
kreftene tok slutt
til siste slutt
heilt til det ikkje er meir (tid) att
;
heilt til endes
dei kjempa til siste slutt
til slutt
ved enden av eit forløp
;
til sist
til slutt var det ikkje meir pengar att
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100