Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
111 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

hundre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hundrað

Betydning og bruk

mengde på 100;
Eksempel
  • et halvt hundre;
  • ett hundre kroner;
  • to hundre år;
  • det møtte opp flere hundre;
  • i hundrer av år;
  • hundrer stod i kø for å sikre seg billetter
Artikkelside

hundre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hundrað

Betydning og bruk

  1. grunntallet 100
    Eksempel
    • bli hundre år;
    • boka koster 100 kroner
  2. brukt i overdrivelse om høyt antall
    Eksempel
    • jeg har gjentatt dette sikkert hundre ganger

Faste uttrykk

  • være helt i hundre
    være svært begeistret eller oppsatt på noe
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Eksempel
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Eksempel
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Eksempel
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Eksempel
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Eksempel
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Eksempel
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Eksempel
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Eksempel
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Faste uttrykk

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

timeverk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(resultat av) én times arbeid;
jamfør dagsverk og årsverk
Eksempel
  • prosjektet krevde noen hundre timeverk
Artikkelside

det globale sør

Betydning og bruk

land, hovedsakelig i sør (1, 2), som ikke har fått del i framveksten i velstand de siste par hundre årene;
Se: sør
Artikkelside

sør 1, syd 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av sør (2

Betydning og bruk

  1. himmelretning der sola står ved middag (1);
    motsatt nord (1, 1);
    til forskjell fra øst (1, 1) og vest (2, 1)
    Eksempel
    • det blåste fra sør;
    • fuglene dro mot sør;
    • i sør lå digre skybanker
  2. landområde eller stater i sør (oftest sett fra Nord-Europa eller det nordlige Amerika)
    Eksempel
    • en konflikt mellom nord og sør
  3. i bridge: spiller som sitter ved sørsiden av bordet og er makker til nord (1, 3)
    Eksempel
    • sør melder to ruter

Faste uttrykk

Artikkelside

noen hundre

Betydning og bruk

i et antall som er mer enn to hundre;
Se: noen
Eksempel
  • noen hundre demonstranter dukket opp
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
Artikkelside

gå i dass

Betydning og bruk

bli en fiasko;
Se: dass
Eksempel
  • alt strevet kan gå i dass;
  • konserten gikk rett i dass;
  • fem hundre kroner rett i dass
Artikkelside

i år

Betydning og bruk

i inneværende år;
Se: år
Eksempel
  • i år er skolen hundre år
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

hundre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hundrað

Tyding og bruk

mengd på 100;
Døme
  • eit heilt hundre;
  • fem hundre kroner;
  • to hundre år;
  • fleire hundre hadde samla seg på torget
Artikkelside

hundre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hundrað

Tyding og bruk

  1. grunntalet 100
    Døme
    • bli hundre år;
    • boka kosta 100 kroner
  2. brukt i overdriving om høgt tal
    Døme
    • dette har eg da teke opp att hundre gonger!

Faste uttrykk

  • vere heilt i hundre
    vere svært oppglødd eller ivrig på noko
Artikkelside

hundre og eitt ute

Tyding og bruk

det ser verkeleg ille ut;
spelet er tapt;
jamfør hundreogein;
Døme
  • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
  • no er hundre og eitt ute
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside

det globale sør

Tyding og bruk

land, hovudsakleg i sør (1, 2), som ikkje har fått del i framveksten i velstand dei siste par hundre åra;
Sjå: sør
Artikkelside

sånn

determinativ demonstrativ

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk sodan

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    som er av det eller det slaget;
    Døme
    • sånne spørsmål er vanskelege;
    • korleis kan du seie noko sånt?
    • vi har ofte sånn vind her
    • brukt som substantiv:
      • du må få deg ei sånn!
      • du kan ikkje bruk sånn når du lagar kake!
  2. brukt for å referere til noko eller nokon som er ukjent eller som ikkje er nærmare presisert
    Døme
    • is, pølser, brus og sånn;
    • er dette ein sånn rullekake?
    • det gjekk sånn nokolunde
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • sånt eit vêr vi har i dag!
    • sånn ein elendig bil
  4. brukt som adverb: på den måten, på denne måten;
    Døme
    • det er fint å liggje sånn;
    • sånn til vanleg
  5. brukt om tal eller mengder: omtrent (1), om lag
    Døme
    • dei kjem sånn i femtida;
    • det kosta sånn fem–seks hundre kroner
  6. brukt åleine for å uttrykkje at noko er ferdig
    Døme
    • sånn! No er middagen klar;
    • sånn! Da kan vi gå

Faste uttrykk

  • sånn der
    brukt for å uttrykkje skepsis, uvisse eller liknande
    • ho spela i eit sånt der bråkete hardrockband;
    • er du ein sånn der leksikograf?
Artikkelside

sør 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sør (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står ved middag (1);
    motsett nord (1, 1);
    til skilnad frå aust (1, 1) og vest (2, 1)
    Døme
    • det blæs frå sør;
    • fuglane drog mot sør;
    • i sør låg svære skybankar
  2. landområde eller statar i sør (oftast sett frå Nord-Europa eller det nordlege Amerika)
    Døme
    • ein konflikt mellom nord og sør
  3. i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet og er makker til nord (1, 3)
    Døme
    • sør melder pass

Faste uttrykk

Artikkelside

nokre hundre

Tyding og bruk

i eit tal som er meir enn to hundre;
Sjå: nokon
Døme
  • dette hende for nokre hundre år sidan
Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?
Artikkelside

hundre og éin, hundre og ein

determinativ kvantor

Tyding og bruk

grunntalet 101

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    no er spelet tapt;
    no ser det rett ille ut;
    jamfør hundreogein
Artikkelside