Bokmålsordboka
tyv, tjuv
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tjuv | tjuven | tjuver | tjuvene |
| en tyv | tyven | tyver | tyvene |
Opphav
norrønt þjófrBetydning og bruk
- person som stjeler eller har stjålet noe
Eksempel
- tyven kom seg unna med smykker verdt flere hundre tusen kroner;
- tyv tror at hver mann stjeler
- som etterledd i ord som
- innbruddstyv
- lommetyv
- stykke av brent lysveke som får lyset til å renne