Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Betydning og bruk

brukt som superlativ (1 til gjerne: med størst lyst;
jamfør heller (2
Eksempel
- jeg vil aller helst slippe;
- vil du helst ha te?
- gjøre det en helst vil
mest sannsynlig
Eksempel
- det er helst hans egen feil;
- det er vel helst slik det henger sammen
oftest;
gjerne
Eksempel
- de traff helst folk av sin egen stand;
- det vil helst gå godt

Faste uttrykk

som helst
det skal være;
i det hele
hvem som helst kan ha tatt den;
hva som helst kan ha skjedd;
hun kan være hvor som helst;
jeg vet ikke noe som helst om dette;
jeg fikk ingen som helst forklaring

Artikkelside

gjerne

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’; beslektet med gir ( og gjerrig

Betydning og bruk

med sterkt ønske
Eksempel
- vi vil gjerne sitte langt bak
med glede;
gladelig
Eksempel
- det gjør jeg så gjerne!
- jeg tar gjerne kaffe;
- jeg vil gjerne se på den boka
med fordel;
godt
Eksempel
- du kan gjerne være med;
- nå kan du gjerne komme;
- du kan gjerne hjelpe til;
- det tror jeg så gjerne;
- gjerne for meg;
- bruk gjerne fløte i sausen
muligens, trolig
Eksempel
- det kan gjerne være
som regel;
ofte
Eksempel
- det er gjerne slik;
- barn blir gjerne utålmodige på lange bilturer;
- de sover gjerne middag på denne tiden

Faste uttrykk

like gjerne
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
jeg kan like gjerne lese som å se på tv;
det kan like gjerne være slik

Artikkelside

dra inn

Betydning og bruk

bringe noe eller noen inn i en situasjon;

trekke (5) inn, innblande;

Se: dra

Eksempel

unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

brukende, brukendes

adjektiv

Opphav

av bruke

Betydning og bruk

som tjener et formål;

nyttig, anvendelig, brukbar (1)

Eksempel

maskinen er gammel, men fullt brukende;
fisken er kun brukende som dyrefôr;
den rustne sykkelen er ikke brukende til noe som helst

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

til enhver tid

Betydning og bruk

Se: enhver, tid

alltid, bestandig
Eksempel
- vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
- han prøver til enhver tid å prioritere familien
når som helst
Eksempel
- til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine

Artikkelside

quodlibet

substantiv intetkjønn

Uttale

kvådˊdlibet

Opphav

fra latin ‘hva en vil, hva som helst’

Betydning og bruk

musikalsk potpurri (1)

Artikkelside

hvermannsen

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør hvermann

Betydning og bruk

hvem som helst;

menigmann

Eksempel

kompliserte teorier skal gjøres tilgjengelig for hvermannsen

Artikkelside

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

som lett gir etter for trykk;
bløt (2, 2);
motsatt hard (1)
Eksempel
- mykt smør;
- mykt skinn;
- jeg sover helst på en myk madrass;
- sette seg i den mykeste stolen
- brukt som adverb:
  sitte mykt i den nye stolen
gradvis;
forsiktig (1)
Eksempel
- få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
- brukt som adverb:
  bilen stoppet mykt
bøyelig (1);
ledig, smidig;
motsatt stiv (1)
Eksempel
- en myk gren;
- være myk i kroppen
ettergivende, føyelig;
ydmyk;
veik
Eksempel
- gjøre seg myk;
- få noen til å bli myk;
- bli myk som voks
som gjelder følelser og livskvalitet;
som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
Eksempel
- myke verdier;
- vise fram de mykere sidene sine

Faste uttrykk

bløtt/mykt stål
smijern
myk mann
mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
myke trafikanter
fotgjengere og syklister
mykt vann
kalkfattig vann;
bløtt vann

Artikkelside

Nynorskordboka 93 oppslagsord

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Tyding og bruk

brukt som superlativ (1 til gjerne (2: med størst lyst;
jamfør heller (2
Døme
- eg vil aller helst sleppe;
- vil du helst ha mjølk i kaffien?
- gjere det ein helst vil
mest sannsynleg;
rettast (3, snarast (2
Døme
- det er helst hans feil;
- det er vel helst slik det heng saman;
- det er no helst det som er feilen
oftast;
gjerne (2, 5)
Døme
- ein held seg helst saman med dei ein kjenner frå før;
- det vil helst gå godt

Faste uttrykk

som helst
det skal vere;
i det heile
kven som helst kan ha teke han;
kva som helst kan ha skjedd;
ho kan vere kvar som helst;
eg veit ikkje noko som helst om dette;
eg fekk inga som helst forklaring

Artikkelside

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil ( og hell

Tyding og bruk

ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
Døme
- helse med handa;
- helse i handa;
- dei helste kvarandre med ein klem;
- helse ‘god kveld’;
- han tok av lua og helste da han kom inn;
- helse gjestene velkomne
bere fram helsing
Døme
- eg skulle helse deg frå Ali;
- hels heim!
- du må helse alle kjende;
- kan du helse henne og takke for lånet?
i militæret: gjere honnør (2)
Døme
- soldaten helste med handa til lua
vitje (1)
Døme
- du må kome innom og helse på oss ein dag;
- i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
ta imot
Døme
- mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

helse på nokon
seie hei til nokon;
presentere seg for nokon
eg helste på den nye kjærasten hennar i dag

Artikkelside

gjerne 2

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’, samanheng med gir (, gjer; gjerrig

Tyding og bruk

med sterkt ynske eller sterk vilje
Døme
- han vil så gjerne, men han greier det ikkje;
- eg såg gjerne at du flytta deg
med glede;
gladeleg
Døme
- det gjer eg meir enn gjerne
med fordel;
godt
Døme
- du kunne gjerne hjelpe til;
- den kan du gjerne få;
- no kan du gjerne kome;
- det trur eg gjerne;
- gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Døme
- det kan gjerne hende;
- det kan like gjerne vere slik
som regel;
ofte
Døme
- det er gjerne slik;
- eg søv gjerne middag på den tida

Faste uttrykk

like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

del av døgnet da det er lyst
Døme
- dag og natt;
- dagen gryr;
- langt på dag;
- han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
- god dag!
- ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
- arbeide full dag;
- vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
- ein dags tid;
- om 14 dagar;
- året har 365 dagar
døgn som tidspunkt;
dato
Døme
- kva for dag har vi i dag?
- tredje dag jul;
- til lykke med dagen!
- ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
- frå den dagen;
- ein svart dag;
- ein dag hende det
tid nett no
Døme
- enno i dag;
- ungdomen av i dag;
- dagens problem
i fleirtal: brukt om tidbolk
Døme
- i dei dagar;
- i gamle dagar;
- han har gode dagar;
- huset har sett betre dagar
i fleirtal: liv, levetid
Døme
- ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
Døme
- Olavsdagane

Faste uttrykk

all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
1. på jordyta;
  synberr
  plastleidninga ligg opp i dagen
2. tydeleg, klart fram
  løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
sjå dagens lys
1. bli fødd
2. bli til røyndom;
  bli skapt
  jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han

Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til ( og bak (

Tyding og bruk

i retning bakover;
attende (1), attover (2)
Døme
- han lente seg tilbake i stolen;
- dei tvinga fienden tilbake
bakover i tid;
attende (2)
Døme
- eg ser tilbake på den tida med glede;
- ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
til utgangspunktet att;
attende (3)
Døme
- dei var snart tilbake;
- han har vendt tilbake til heimstaden;
- du må betale pengane tilbake;
- eg sende tilbake vara;
- har du levert tilbake boka du lånte?
- du må helse tilbake
brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
nedover (3), attende (4)
Døme
- folketalet har gått tilbake;
- flaumen gjekk tilbake
på same staden;
fast;
att, attende (5)
Døme
- vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

fram og tilbake
1. i rørsle mellom to punkt;
  att og fram (1)
  fram og tilbake i tid;
  bilane køyrer fram og tilbake
2. for og imot
  eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
gå tilbake på
trekkje seg;
ikkje stå ved
dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
halde tilbake
ikkje sleppe frå seg;
halde igjen
ho prøvde å halde han tilbake;
dei heldt utbetalinga tilbake;
eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
liggje/stå tilbake for
vere dårlegare enn;
vere underlegen
han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
ho står ikkje tilbake for nokon
setje tilbake
plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbake
ta tilbake
1. oppheve, annullere
  eg måtte ta tilbake skuldinga
2. skaffe seg på nytt
  ta tilbake kontrollen på skipet;
  ta tilbake verdsrekorden

Artikkelside

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

frå engelsk ‘strekk, elastisitet’

Tyding og bruk

tøy av elastisk garn
Døme
- ein genser i raud stretch
innebygd fleksibilitet i eit stoff;
elastisitet (1)
Døme
- ei jakke med god stretch;
- eg vil helst ha klede med stretch i

Artikkelside

veganar, vegan

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

person som berre et mat frå planteriket og unngår alle matvarer med kjøt, fisk, egg, mjølk og liknande;

jamfør veganisme

Døme

ho er veganar og et ikkje noko som helst frå dyreriket;
veganarar bruker ikkje produkt som er laga med ingrediensar frå dyr, som skinn og dun

Artikkelside

buse 2

busa

verb

Opphav

av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (

Tyding og bruk

storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)

Døme

buse fram;
buse på

Faste uttrykk

buse ut
seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
ho kunne ikkje buse ut med kva som helst

Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

ein eller annan, eit eller anna;
ein viss, einkvan;
somme, visse
Døme
- er det nokon kiosk i nærleiken?
- treng du noka ny skjorte?
- finst det noko svar?
- har du vore der nokon gong?
- du må ikkje gå nokon stad!
- eg har ikkje høyrt nokon ting;
- har du nokon som helst grunn til å klage?
- dei kjøpte nokre pærer
- brukt som substantiv:
  det er noko i vegen med bilen;
  det hende meg noko underleg i går;
  nokre var samde, andre protesterte;
  det er nokon som spør etter deg
kven som helst (annan);
kvar ein;
alle
Døme
- ho syng så godt som nokon;
- ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
atskilleg, monaleg
Døme
- i nokon grad;
- er 50 år nokon alder?
- ha noko pengar;
- ein noko eldre bil;
- det er ikkje noko att av kaka;
- kva er dette for noko?
- noko rart noko;
- det er da enda noko;
- det hjelpte nok noko;
- ho er ikkje noko tess;
- stakken er noko for sid;
- har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
- for noko tull!
- for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
han hadde ikkje noko problem med oppgåva;
det er ikkje noko nytt i dette forslaget;
dette er ikkje noka løysing
noko av ein …
langt på veg ein;
ein nokså stor
han var noko av ein luring;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til …
litt av ein;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan;
ein einaste
ho ville ikkje vite av nokon ein
nokon gong
1. ein eller annan gong;
  nokosinne
  har du vore der nokon gong?
2. brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
  beste resultat nokon gong;
  har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?

Artikkelside

vilje 2

vilja

verb

kløyvd infinitiv: vilja

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
ynskje, ha hug til
Døme
- ho veit ikkje kva ho vil;
- dei vil at eg skal kome;
- eg vil heim no;
- dei ville helst på hytta i ferien;
- gjer som du vil;
- no vil eg ikkje meir;
- eg har vilja dette lenge
- brukt som adjektiv:
  det var vilja verk;
  vilja drap
brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
prøve på
Døme
- kva vil du med dette?
- eg vil deg ikkje vondt;
- kva vil de her?
- det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
ha lyst til eller på;
ha hug til, ynskje
Døme
- eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
- eg vil ha mat;
- alltid vilje vere best;
- vil du ha litt kaffi?
- eg vil klare det sjølv;
- når vil du ha besøk?
- dei vil hjelpe oss med flyttinga
brukt om framtid: kome til å
Døme
- det vil snart syne seg;
- dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
- dei vil eingong angre det;
- ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
- det vil ikkje bli noko problem, trur eg
brukt om tenkte tilfelle:
Døme
- det ville vere godt om han kom;
- kva ville du gjort?
- var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
- kva ville folk tru om dei såg oss no?
- berre han ville ringje tilbake snart!
få til;
klare (3, 1), greie (3, 2)
Døme
- bilen ville ikkje rikke seg;
- klokka vil ikkje gå lenger;
- det vil seg ikkje for dei
brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
Døme
- det vil helst gå godt;
- eg vil tru at du kjem;
- eg vil tippe at heimelaget vinn

Artikkelside

Resultater per side: