Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
402 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

høyre 1, høgre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av høyre (3

Betydning og bruk

høyre hånd eller høyre fot
Eksempel
  • skrive med høyre;
  • skyte med høyre
Artikkelside

høyre 2, høgre 2

substantiv intetkjønn

Opphav

etter fransk betegnelse på de kongetro, som i den franske riksforsamlingen i 1789 satt til høyre for presidenten

Betydning og bruk

(navn på) politisk parti, gruppe eller retning med et konservativt idégrunnlag;
Eksempel
  • det danske høyre;
  • stemme Høyre
Artikkelside

høyre 3, høgre 3

adjektiv

Opphav

norrønt hǿgri, av hǿgr ‘bekvem’

Betydning og bruk

  1. som ligger på den siden eller i den retningen som er motsatt av der hjertet normalt er;
    Eksempel
    • høyre arm;
    • høyre skulder;
    • sitte på høyre side av noen;
    • skille mellom høyre og venstre
  2. som befinner seg i høyre halvdel av et område eller synsfelt
    Eksempel
    • kjøre på høyre siden av veien;
    • se til høyre;
    • ta til høyre;
    • huset til høyre;
    • befinne seg helt til høyre i bildet;
    • høyre kantspiller
  3. i politikk: konservativ
    Eksempel
    • høyre fløy av partiet

Faste uttrykk

  • gjøre høyre om
    vende seg mot høyre
  • være noens høyre hånd
    være en uunnværlig medarbeider for noen
    • kongens høyre hånd
Artikkelside

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tendance; jamfør tendere

Betydning og bruk

  1. retning som noe eller noen heller eller strever mot;
    tilbøyelighet
    Eksempel
    • ha en lei tendens til å lyve;
    • bilen har en tendens til å trekke mot høyre;
    • vise aggressive tendenser
  2. tilløp til eller tegn på utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • kaffeprisene viser en stigende tendens;
    • se tendenser til inflasjon;
    • tallene illustrerer en klar tendens
  3. hensikt som farger et kunstnerisk verk eller en vitenskapelig framstilling
    Eksempel
    • en bok med sterk sosial tendens;
    • teaterprogrammet har en tydelig politisk tendens
Artikkelside

ta av

Betydning og bruk

Se: ta
  1. fjerne (fra)
    Eksempel
    • ta av lokket;
    • han tok av lua;
    • han ble tatt av saken
  2. gi ly
    Eksempel
    • skogen tar av for vinden
  3. spakne
    Eksempel
    • vinden tar av
  4. gå ned i vekt
    Eksempel
    • ta av tre kilo;
    • han har tatt av litt i det siste
  5. begynne å stige for alvor;
    nå de store høyder
    Eksempel
    • det var i fjor at salget virkelig tok av
  6. legge til side;
    holde av;
    reservere
    Eksempel
    • ta av en vare til noen en kjenner;
    • de har tatt av noen plasser på første benk
  7. lette fra bakken
    Eksempel
    • flyet tok av
  8. vike av fra en retning
    Eksempel
    • ta av til høyre i krysset
Artikkelside

skyte rechts

Betydning og bruk

støtte våpen mot høyre skulder og fyre av med høyre hånd;
Se: rechts
Artikkelside

skeie ut

Betydning og bruk

Se: skeie
  1. oppføre seg løssluppent
    Eksempel
    • de skeier ut med godteri
  2. ta feil retning
    Eksempel
    • hengeren skeiet ut mot høyre
Artikkelside

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

  1. høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Eksempel
    • legge seg på siden;
    • sette hendene i siden
  2. på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
    Eksempel
    • bog og side av hjort
  3. parti som vender utover;
    ytterflate på langs av noe
    Eksempel
    • bilen veltet over på siden;
    • han kommer opp på siden av henne;
    • sidene i en trekant
  4. Eksempel
    • sidene i en bok
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Eksempel
    • sitte på høyre side i kirken;
    • gå på venstre side av veien;
    • på begge sider av elva;
    • på den andre siden av fjorden;
    • på denne siden av nyttår
  6. egenskap
    Eksempel
    • ha sine dårlige sider
  7. område, del
    Eksempel
    • matematikk var ikke min sterke side;
    • den økonomiske siden av saken;
    • to sider av samme sak
  8. kant eller retning til venstre eller høyre
    Eksempel
    • svinge til siden;
    • dra teppet til side
  9. parti (for eller imot)
    Eksempel
    • få tilslutning fra alle sider;
    • ha noen på sin side;
    • han på sin side ville ikke gjøre noe;
    • delta i krigen på fransk side;
    • jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
  10. jamfør farsside og morsside
    Eksempel
    • de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • legge til side
    spare, gjemme
    • legge til side penger for framtiden;
    • planene er lagt til side
  • på siden av saken
    utenfor det egentlige saksområdet
  • sette til side
    overse
    • sette menneskerettighetene til side
  • side om side
    på høyde med hverandre
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • stå ved noens side
    være solidarisk med, hjelpe noen
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • ved siden av
    • like inntil;
      rett i nærheten av
      • det stod en person ved siden av bilen
    • side om side med
      • de satt ved siden av hverandre
    • i tillegg (til)
      • være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytterst

Betydning og bruk

  1. som er eller ligger lengst ute
    Eksempel
    • de ytre byområdene;
    • det ytre bordlaget;
    • det ytre verdensrommet
  2. som ligger nærmere havet eller kysten
    Eksempel
    • de ytre delene av Troms;
    • full storm i ytre strøk
  3. om angrepsspiller i fotball: som står lengst til høyre eller venstre side av banen
    Eksempel
    • spille ytre høyre
  4. som angår utseende eller overflate;
    utvendig, overflatisk
    Eksempel
    • de viser en ytre likhet med hverandre
  5. som kommer eller virker utenfra
    Eksempel
    • ytre påvirkning;
    • en ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiende
  6. som befinner seg lengst ute til høyre eller venstre i politikken
    Eksempel
    • være på ytre venstre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å se til;
    tilsynelatende
    • i det ytre et vellykket liv
Artikkelside

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritet – avstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front
Artikkelside

Nynorskordboka 323 oppslagsord

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Tyding og bruk

  1. som er vond, svidande og øm, ofte på grunn av skade, infeksjon eller liknande;
    som verkjer og gjev smerte
    Døme
    • ha sår hals;
    • såre hender;
    • raude og såre auge;
    • føtene var såre etter den lange turen
  2. som er prega av sjeleleg smerte, liding eller sorg
    Døme
    • høyre sår gråt;
    • såre hikst;
    • ein sår saknad
  3. som lett blir fornærma (1) eller snurt (2;
    jamfør hårsår (2)
    Døme
    • ha lett for å bli sår
  4. brukt som adverb: bittert, smertefullt
    Døme
    • smile sårt;
    • ho angra sårt på det ho gjorde
  5. brukt som adverb: i stor grad;
    Døme
    • begge laga treng sårt å vinne i dag;
    • vente sårt på nokon

Faste uttrykk

  • sårt tiltrengd
    særs eller heilt naudsynt
    • bygget fekk ei sårt tiltrengd oppussing
Artikkelside

søndagsskule, sundagsskole, sundagsskule, søndagsskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

undervisning i kristendomskunnskap for barn om søndagen, organisert av ein kyrkjelyd eller liknande
Døme
  • på søndagsskulen fekk dei høyre alle dei gamle forteljingane frå Bibelen

Faste uttrykk

  • ingen søndagsskule
    ikkje nokon idyll eller uskuld;
    med store problem og utfordringar
    • livet hans var ingen søndagsskule;
    • politikken er ikkje nokon søndagsskule
Artikkelside

smakebit, smakebete

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liten bit av noko til å smake (3)
    Døme
    • få ein smakebit av kaka
  2. lita prøve på noko
    Døme
    • høyre smakebitar frå den nye plata
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside

stadig vekk

Tyding og bruk

Sjå: stadig, vekk
  1. jamnleg, ofte
    Døme
    • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
    • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
  2. framleis, enno
    Døme
    • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    Døme
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
  2. hyppig, ofte
    Døme
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
  3. som ikkje endrar seg;
    konstant, vedhaldande
    Døme
    • gå i ein stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    jamt, regelbunde
    Døme
    • han kjem stadig på besøk;
    • det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jamnleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    • framleis, enno
      • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
  • støtt og stadig
    heile tida;
    jamnleg, ofte
    • han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside

teken

adjektiv

Opphav

av ta

Tyding og bruk

  1. innhenta;
    halden fast;
    Døme
    • dei vart tekne til fange
  2. Døme
    • dei vart djupt tekne av det dei fekk høyre
Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
Artikkelside

sum 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å summe (1
Døme
  • høyre summet av røyster
Artikkelside
Side 1 av 33