Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
409 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

høyre 1, høgre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av høyre (3

Betydning og bruk

høyre hånd eller høyre fot
Eksempel
  • skrive med høyre;
  • skyte med høyre
Artikkelside

høyre 2, høgre 2

substantiv intetkjønn

Opphav

etter fransk betegnelse på de kongetro, som i den franske riksforsamlingen i 1789 satt til høyre for presidenten

Betydning og bruk

(navn på) politisk parti, gruppe eller retning med et konservativt idégrunnlag;
Eksempel
  • det danske høyre;
  • stemme Høyre
Artikkelside

høyre 3, høgre 3

adjektiv

Opphav

norrønt hǿgri, av hǿgr ‘bekvem’

Betydning og bruk

  1. som ligger på den siden eller i den retningen som er motsatt av der hjertet normalt er;
    Eksempel
    • høyre arm;
    • høyre skulder;
    • sitte på høyre side av noen;
    • skille mellom høyre og venstre
  2. som befinner seg i høyre halvdel av et område eller synsfelt
    Eksempel
    • kjøre på høyre siden av veien;
    • se til høyre;
    • ta til høyre;
    • huset til høyre;
    • befinne seg helt til høyre i bildet;
    • høyre kantspiller
  3. i politikk: konservativ
    Eksempel
    • høyre fløy av partiet

Faste uttrykk

  • gjøre høyre om
    vende seg mot høyre
  • være noens høyre hånd
    være en uunnværlig medarbeider for noen
    • kongens høyre hånd
Artikkelside

sinusknute

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten muskelknute bak hjertets høyre forkammer som regulerer hjerteslagene
Artikkelside

være noens høyre hånd

Betydning og bruk

være en uunnværlig medarbeider for noen;
Eksempel
  • kongens høyre hånd
Artikkelside

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tendance; jamfør tendere

Betydning og bruk

  1. retning som noe eller noen heller eller strever mot;
    tilbøyelighet
    Eksempel
    • ha en lei tendens til å lyve;
    • bilen har en tendens til å trekke mot høyre;
    • vise aggressive tendenser
  2. tilløp til eller tegn på utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • kaffeprisene viser en stigende tendens;
    • se tendenser til inflasjon;
    • tallene illustrerer en klar tendens
  3. hensikt som farger et kunstnerisk verk eller en vitenskapelig framstilling
    Eksempel
    • en bok med sterk sosial tendens;
    • teaterprogrammet har en tydelig politisk tendens
Artikkelside

ta av

Betydning og bruk

Se: ta
  1. fjerne (fra)
    Eksempel
    • ta av lokket;
    • han tok av lua;
    • han ble tatt av saken
  2. gi ly
    Eksempel
    • skogen tar av for vinden
  3. spakne
    Eksempel
    • vinden tar av
  4. gå ned i vekt
    Eksempel
    • ta av tre kilo;
    • han har tatt av litt i det siste
  5. begynne å stige for alvor;
    nå de store høyder
    Eksempel
    • det var i fjor at salget virkelig tok av
  6. legge til side;
    holde av;
    reservere
    Eksempel
    • ta av en vare til noen en kjenner;
    • de har tatt av noen plasser på første benk
  7. lette fra bakken
    Eksempel
    • flyet tok av
  8. vike av fra en retning
    Eksempel
    • ta av til høyre i krysset
Artikkelside

skyte rechts

Betydning og bruk

støtte våpen mot høyre skulder og fyre av med høyre hånd;
Se: rechts
Artikkelside

skeie ut

Betydning og bruk

Se: skeie
  1. oppføre seg løssluppent
    Eksempel
    • de skeier ut med godteri
  2. ta feil retning
    Eksempel
    • hengeren skeiet ut mot høyre
Artikkelside

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

  1. høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Eksempel
    • legge seg på siden;
    • sette hendene i siden
  2. på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
    Eksempel
    • bog og side av hjort
  3. parti som vender utover;
    ytterflate på langs av noe
    Eksempel
    • bilen veltet over på siden;
    • han kommer opp på siden av henne;
    • sidene i en trekant
  4. Eksempel
    • sidene i en bok
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Eksempel
    • sitte på høyre side i kirken;
    • gå på venstre side av veien;
    • på begge sider av elva;
    • på den andre siden av fjorden;
    • på denne siden av nyttår
  6. egenskap
    Eksempel
    • ha sine dårlige sider
  7. område, del
    Eksempel
    • matematikk var ikke min sterke side;
    • den økonomiske siden av saken;
    • to sider av samme sak
  8. kant eller retning til venstre eller høyre
    Eksempel
    • svinge til siden;
    • dra teppet til side
  9. parti (for eller imot)
    Eksempel
    • få tilslutning fra alle sider;
    • ha noen på sin side;
    • han på sin side ville ikke gjøre noe;
    • delta i krigen på fransk side;
    • jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
  10. jamfør farsside og morsside
    Eksempel
    • de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • legge til side
    spare, gjemme
    • legge til side penger for framtiden;
    • planene er lagt til side
  • på siden av saken
    utenfor det egentlige saksområdet
  • sette til side
    overse
    • sette menneskerettighetene til side
  • side om side
    på høyde med hverandre
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • stå ved noens side
    være solidarisk med, hjelpe noen
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • ved siden av
    • like inntil;
      rett i nærheten av
      • det stod en person ved siden av bilen
    • side om side med
      • de satt ved siden av hverandre
    • i tillegg (til)
      • være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
Artikkelside

Nynorskordboka 330 oppslagsord

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside

sprakelyd, sprakeljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyd av noko som sprakar (2
Døme
  • høyre sprakelyd frå høgtalarane
Artikkelside

utanfrå, utafrå, utanifrå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. frå utsida av;
    frå det ytre og innover
    Døme
    • lyden kjem utanfrå;
    • kome utanfrå havet
  2. brukt som adverb: frå utsida
    Døme
    • høyre lydar utanfrå
  3. brukt som adverb i overført tyding: frå ei anna gruppe, eit anna miljø, geografisk område eller liknande
    Døme
    • hente hjelp utanfrå;
    • dei som kjem dit utanfrå;
    • sjå problema utanfrå;
    • påverknad utanfrå på miljøet
Artikkelside

snappe opp

Tyding og bruk

høyre;
fange opp;
Sjå: snappe
Døme
  • programvara vart brukt for å snappe opp informasjon
Artikkelside

snappe

snappa

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk; samanheng med norrønt snapa ‘snuse, snikje etter mat’

Tyding og bruk

  1. gripe snøgt, nappe
    Døme
    • bikkja snappar sukkerbiten i lufta;
    • guten snappa veska og sprang
  2. gispe, hive
    Døme
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høyre;
    fange opp
    • programvara vart brukt for å snappe opp informasjon
Artikkelside

umiskjenneleg

adjektiv

Opphav

av miskjenne

Tyding og bruk

som ein lett kjenner att;
tydeleg, openberr, typisk
Døme
  • høyre ein umiskjenneleg lyd;
  • kjenne ei umiskjennelig lukt av blaut mose
Artikkelside

ulæte 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre noko ulæte
  2. stygg åtferd;
    Døme
    • fare med ulæte
Artikkelside

ulv 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Tyding og bruk

rovdyr i hundefamilien med gråkvit eller gråbrun pels;
Canis lupus
Døme
  • få auge på ein ulv;
  • ulven jaktar på hjort;
  • høyre hyl frå ulv;
  • norsk ulv

Faste uttrykk

  • den store, stygge ulven
    det største problemet
    • få nokon til å sjå ut som den store, stygge ulven;
    • dårleg økonomistyring er den store, stygge ulven for mange musikarar
  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv
  • kaste til ulvane
    setje i ein krevjande situasjon eller møte ein vanskeleg motstandar
    • ungjenta vart kasta til ulvane allereie i sesongpremieren
  • rope ulv
    slå alarm
    • eg ser ingen grunn til å rope ulv;
    • ein skal vere varsam med å rope ulv, ulv i utide
  • svolten som ein ulv
    veldig svolten
  • tute med dei ulvane ein er i lag med
    gjere som dei ein er i lag med
  • ulv i fåreklede
    uærleg person som prøver å spele harmlaus
    • av og til er storebroren min ein ulv i fåreklede
Artikkelside

ultralyd, ultraljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lydbølgjer med så høgt svingetal at menneske ikkje kan høyre dei
  2. medisinsk undersøking av til dømes organ eller foster med apparat som nyttar ultralyd (1);
    Døme
    • ha time til ultralyd;
    • rutinemessig ultralyd

Faste uttrykk

  • tidleg ultralyd
    ultralydundersøking av foster rundt tolvte svangerskapsveke
Artikkelside

tjukke slekta

Tyding og bruk

heile den utvida slekta;
Sjå: tjukk
Døme
  • invitere tjukke slekta i bryllaup;
  • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside