Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
342 treff

Bokmålsordboka 162 oppslagsord

grunnlag

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk egentlig ‘det som ligger underst eller til grunn’

Betydning og bruk

noe som ligger til grunn, som en kan bygge videre på;
basis, fundament;
utgangspunkt, forutsetning
Eksempel
  • et vitenskapelig grunnlag;
  • ha et godt grunnlag å bygge på;
  • legge grunnlaget for noe nytt;
  • de har grunnlag for å hevde at de er uskyldige;
  • beslutningen er tatt på sviktende grunnlag
Artikkelside

opptakelse, opptagelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gi eller få plass på et studium, i en forening eller lignende;
    Eksempel
    • det er grunnlag for opptakelse i forbundet
  2. det å ta til seg;
    Eksempel
    • opptakelse av oksygen
  3. det å ta på seg;
    Eksempel
    • opptakelse av boliglån
Artikkelside

ærekrenkelse

substantiv hankjønn

ærekrenking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i jus: handling som krenker en persons æresfølelse, og som kan gi grunnlag for erstatning (2);
Eksempel
  • bli utsatt for ærekrenkelse;
  • anmelde noen for ærekrenkelse
Artikkelside

vilkår

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør vilje og kår

Betydning og bruk

  1. noe en krever oppfylt for å gå med på noe;
    Eksempel
    • delta på visse vilkår;
    • stille flere vilkår;
    • du kan få låne bilen under vilkår av at du består førerprøven
  2. omstendighet eller tilstand som påvirker noens framgang, yteevne eller livskvalitet;
    Eksempel
    • under ellers like vilkår;
    • leve under harde vilkår;
    • lavere rente gir bedre vilkår for bedriftene
  3. bestemmelse i en avtale, et regelverk eller lignende
    Eksempel
    • forhandle om de økonomiske vilkårene;
    • bli enige om vilkårene for salg;
    • tilby svært gunstige vilkår

Faste uttrykk

  • ikke på vilkår
    ikke under noen omstendighet;
    aldri i verden
    • ikke på vilkår om jeg skal løpe noe maraton
Artikkelside

hjørnestein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. grunnstein under hushjørne
  2. i overført betydning: viktig grunnlag for noe;
    Eksempel
    • medlemskapet i NATO er en hjørnestein i utenriks- og sikkerhetspolitikken;
    • denne boka er en hjørnestein i hennes forfatterskap
Artikkelside

synser

substantiv hankjønn

Opphav

av synse

Betydning og bruk

person som stadig uttaler seg offentlig om forskjellige saker, ofte på vaklende grunnlag
Artikkelside

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin fallere ‘bedra’

Betydning og bruk

  1. ikke virkelig eller egentlig (1);
    Eksempel
    • gi en falsk forklaring;
    • falske forhåpninger;
    • på falske premisser;
    • falsk alarm
  2. Eksempel
    • falske perler;
    • falske penger;
    • falskt pass;
    • falsk beskjedenhet
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Eksempel
    • falske venner;
    • gi et falskt bilde av noe
  4. med urene toner
    Eksempel
    • falsk sang
    • brukt som adverb:
      • hun synger falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    krupplignende betennelse i strupehodet;
    jamfør krupp
  • falsk nyhet
    sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
    • de sprer falske nyheter på nettet
  • spille falskt
    jukse i kortspill
Artikkelside

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra gresk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller bygger på abstrakte tanker og vurderinger;
    til forskjell fra praktisk (1)
    Eksempel
    • ha et teoretisk grunnlag for politikken;
    • søke en teoretisk utdanning
  2. som gjelder teorien i et fag, en kunstart eller en vitenskap
    Eksempel
    • oppgaven består av en teoretisk og en praktisk del;
    • teoretisk fysikk
  3. som er usannsynlig, men mulig;
    Eksempel
    • det kan teoretisk sett gå;
    • rent teoretisk kan de fortsatt vinne
Artikkelside

rotfeste 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. feste for rota på plante
    Eksempel
    • hveten har dypt rotfeste
  2. i overført betydning: fast grunn, trygt grunnlag
    Eksempel
    • ha rotfeste i nasjonal tradisjon
Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    • utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    • utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    • feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

Nynorskordboka 180 oppslagsord

grunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som ligg til grunn, som ein kan byggje vidare på;
basis, fundament;
utgangspunkt, føresetnad
Døme
  • leggje grunnlaget for vidare arbeid;
  • rykta har ikkje noko reelt grunnlag;
  • ha grunnlag for å hevde at påstanden er sann;
  • ho uttala seg på grunnlag av sikre data;
  • dette kan vi fastslå med grunnlag i materialet
Artikkelside

ærekrenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: handling som krenkjer ærekjensla til ein person, og som kan gje grunnlag for erstatning (2);
Døme
  • bli utsett for ærekrenking;
  • melde nokon for grov ærekrenking
Artikkelside

hjørnestein, hyrnestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein under hushjørne
  2. i overført tyding: viktig grunnlag for noko;
    Døme
    • eit levande landbruk er hjørnesteinen for levande bygder;
    • denne boka er ein hjørnestein i forfattarskapen hennar
Artikkelside

synsar

substantiv hankjønn

Opphav

av synse

Tyding og bruk

person som ofte uttaler seg offentleg om ymse saker, ofte på svakt eller vaklande grunnlag
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande
Artikkelside

basis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’

Tyding og bruk

  1. fundament, underlag (for eit byggverk);
    fot (1, 5) på ei søyle
  2. grunnlag, føresetnad for noko
    Døme
    • drøfte spørsmålet på brei basis;
    • arbeide på frivillig basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og liknande;
    grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunndel av noko
    Døme
    • måling med olje som basis
Artikkelside

surveymetode

substantiv hankjønn

Opphav

av survey

Tyding og bruk

kartlegging av haldningar eller åtferd i ei befolkningsgruppe på grunnlag av intervju av eller eit spørjeskjema til eit uval av gruppa
Artikkelside

rotfeste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av feste (1

Tyding og bruk

  1. feste i jorda for rot på plante
    Døme
    • kveiten har djupt rotfeste
  2. i overført tyding: fast grunn, trygt grunnlag
    Døme
    • ha rotfeste i nasjonal tradisjon
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

robotbilete, robotbilde

substantiv inkjekjønn

Opphav

av robot

Tyding og bruk

bilete av ein etterlyst person, sett saman av politiet på grunnlag av opplysningar frå publikum
Artikkelside