Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
323 treff

Bokmålsordboka 150 oppslagsord

grunnlag

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk egentlig ‘det som ligger underst eller til grunn’

Betydning og bruk

noe som ligger til grunn, som en kan bygge videre på;
basis, fundament;
utgangspunkt, forutsetning
Eksempel
  • et vitenskapelig grunnlag;
  • ha et godt grunnlag å bygge på;
  • legge grunnlaget for noe nytt;
  • de har grunnlag for å hevde at de er uskyldige;
  • beslutningen er tatt på sviktende grunnlag
Artikkelside

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra gresk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller bygger på abstrakte tanker og vurderinger;
    til forskjell fra praktisk (1)
    Eksempel
    • ha et teoretisk grunnlag for politikken;
    • søke en teoretisk utdanning
  2. som gjelder teorien i et fag, en kunstart eller en vitenskap
    Eksempel
    • oppgaven består av en teoretisk og en praktisk del;
    • teoretisk fysikk
  3. som er usannsynlig, men mulig;
    Eksempel
    • det kan teoretisk sett gå;
    • rent teoretisk kan de fortsatt vinne
Artikkelside

tallunderlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tallmateriale, særlig som grunnlag for analyser eller påstander
Eksempel
  • ha et dårlig tallunderlag for en prognose
Artikkelside

i verdensmålestokk

Betydning og bruk

med hele verdenen som grunnlag for sammenligning;
Eksempel
  • norske bedrifter er små i verdensmålestokk
Artikkelside

i landsmålestokk

Betydning og bruk

med hele landet som grunnlag for sammenligning;
Eksempel
  • bedriften er liten i landsmålestokk
Artikkelside

sosialpolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som har som mål å bedre kårene for underprivilegerte grupper og er grunnlag for lovgivningen på feltet
Artikkelside

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt
Artikkelside

vurdere

verb

Opphav

omdanning av eldre dansk vurde ‘vurdere, bedømme’

Betydning og bruk

  1. fastsette en viss (økonomisk) verdi
    Eksempel
    • verdien på bygget ble vurdert til 17 millioner
  2. gjøre et (omtrentlig) overslag over størrelsen, omfanget eller kvaliteten av noe
    Eksempel
    • vurdere avstanden ned til sjøen
  3. tillegge noe eller noen en bestemt verdi;
    verdsette
    Eksempel
    • vurdere en innsats høyt;
    • bli vurdert i forhold til de andre
  4. gjøre seg opp en mening om et forhold, en tilstand, en hendelse, en utvikling eller lignende;
    bedømme
    Eksempel
    • vurdere en sak på fritt grunnlag;
    • vurdere behovet i framtiden
  5. tenke på (å gjøre noe);
    veie for og imot
    Eksempel
    • nye tiltak må vurderes;
    • vi vurderer å selge huset

Faste uttrykk

  • vurdere sin stilling
    tenke alvorlig på å om en skal trekke seg fra sin stilling eller sitt verv
Artikkelside

verdensmålestokk

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • i verdensmålestokk
    med hele verdenen som grunnlag for sammenligning
    • norske bedrifter er små i verdensmålestokk
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været
    • brukt som adjektiv:
      • et springende foredrag
  3. fyke, sprette
    Eksempel
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst;
    • springe i øynene
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mykje av kriminaliteten spring ut av naud
Artikkelside

Nynorskordboka 173 oppslagsord

grunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som ligg til grunn, som ein kan byggje vidare på;
basis, fundament;
utgangspunkt, føresetnad
Døme
  • leggje grunnlaget for vidare arbeid;
  • rykta har ikkje noko reelt grunnlag;
  • ha grunnlag for å hevde at påstanden er sann;
  • ho uttala seg på grunnlag av sikre data;
  • dette kan vi fastslå med grunnlag i materialet
Artikkelside

talunderlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

talmateriale, særleg som grunnlag for analysar eller påstandar
Døme
  • ha eit dårleg talunderlag for prognosen
Artikkelside

plattform

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk plat ‘flat’ og forme ‘form’

Tyding og bruk

  1. stor konstruksjon som er bygd for utvinning av olje og gass til havs
  2. opphøgd flate til å stå på eller setje noko på;
    Døme
    • plattforma på jernbanestasjonen
  3. grunnlag, utgangspunkt;
    Døme
    • ei politisk plattform
  4. i IT: maskinvare eller programvare som kan nyttast til eit visst avgrensa sett av program, applikasjonar, innhald og liknande
    Døme
    • digitale plattformer som mobil og nettbrett
Artikkelside

vurdere

vurdera

verb

Opphav

omlaging av eldre dansk vurde ‘vurdere, døme om’

Tyding og bruk

  1. fastsetje ein viss (økonomisk) verdi
    Døme
    • vurdere verdien på ein bustad
  2. gjere eit (omtrentleg) overslag over storleiken, omfanget eller kvaliteten av noko
    Døme
    • vurdere avstanden til nærmeste hytte
  3. tilleggje noko eller nokon ein viss verdi;
    verdsetje
    Døme
    • han vurderte andre høgt;
    • bli vurdert i høve til dei andre
  4. gjere seg opp ei meining om eit forhold, ein tilstand, ei hending, ei utvikling eller liknande;
    døme om
    Døme
    • vurdere ei sak på fritt grunnlag;
    • vurdere behovet i framtida
  5. tenkje på (å gjere noko);
    vege for og imot
    Døme
    • nye sysselsetjingstiltak må vurderast;
    • eg har vurdert å selje bilen

Faste uttrykk

  • vurdere stillinga si
    tenkje alvorleg på å trekkje seg frå stillinga si eller vervet sitt
Artikkelside

verdsmålestokk, verdsmålstokk

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • i verdsmålestokk
    med heile verda som grunnlag for samanlikning
    • norske bedrifter er små i verdsmålestokk
Artikkelside

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på
  4. som er i tvil;
    lite overtydd;
    med dårleg (sjølv)tillit
    Døme
    • eg er usikker på kva som er rett;
    • vere usikker på seg sjølv;
    • svare usikkert
  5. ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • usikre steg, rørsler;
    • gå usikkert
Artikkelside

ull

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ull

Tyding og bruk

  1. hår på eller av sau (eller visse andre dyr)
    Døme
    • angoraull;
    • lammeull;
    • saueull;
    • klippe ulla av sauen;
    • tråd, garn, klede av ull
  2. masse av hår, trådar eller fibrar
    Døme
    • bomull;
    • myrull;
    • steinull;
    • stålull;
    • treull

Faste uttrykk

  • av same ulla
    av same (tvilsame) slaget
    • ho er av same ulla som resten av familien
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan nyttig resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
Artikkelside

soge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt saga ‘utsegn, forteljing’; samanheng med seie

Tyding og bruk

  1. noko som blir fortalt;
    forteljing
    Døme
    • fortelje ei soge frå det verkelege livet
  2. norrøn, særleg islandsk, prosaforteljing med meir eller mindre historisk grunnlag;
  3. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • ein av dei fremste leiarane i soga

Faste uttrykk

  • vere ute av soga
    ikkje lenger vere aktuell;
    vere ferdig (3)
Artikkelside

skrik

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lyd av skriking
Døme
  • skrik og skrål;
  • setje i eit skrik

Faste uttrykk

  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan nyttig resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • siste skrik
    nyaste moten
    • rysjar og volangar er siste skrik frå Paris
Artikkelside

sand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandr

Tyding og bruk

  1. små, harde korn av forvitra bergarter
    Døme
    • fin sand;
    • strø sand på vegane;
    • sand har mindre korn enn grus;
    • lage betong av sand og sement

Faste uttrykk

  • byggje huset sitt på sand
    etablere noko på sviktande grunnlag
  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
    • planen rann ut i sanden
  • sand i maskineriet
    noko som får til dømes ein prosess eller eit arbeid til å gå tungt og trått
  • selje sand i Sahara
    selje varer som er vanskelege å omsetje
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • strø sand på
    passivt godkjenne noko andre har vedteke
Artikkelside
Side 1 av 18