Bokmålsordboka
ærekrenkelse
substantiv hankjønn
ærekrenking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ærekrenkelse | ærekrenkelsen | ærekrenkelser | ærekrenkelsene |
| en ærekrenking | ærekrenkingen | ærekrenkinger | ærekrenkingene | |
| hunkjønn | ei/en ærekrenking | ærekrenkinga | ||
Betydning og bruk
i jus: handling som krenker en persons æresfølelse, og som kan gi grunnlag for erstatning (2);
Eksempel
- bli utsatt for ærekrenkelse;
- anmelde noen for ærekrenkelse