Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

grise

verb

Opphav

av gris (1

Betydning og bruk

  1. om purke: få unger, føde
  2. skitne, søle
    Eksempel
    • grise seg til;
    • ikke gris med maten!
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Betydning og bruk

  1. husdyr i svinefamilien med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne;
    tamsvin
    Eksempel
    • stell av kyr og gris;
    • slakte grisen;
    • grisen ligger i bingen
  2. urenslig eller slurvete person
    Eksempel
    • æsj, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Eksempel
    • han er en gammel gris
  4. kortspill for barn

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikke å være kresen
  • fy til grisen
    brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til grisen for en gjeng!
  • hyle/skrike som en stukket gris
    skrike høyt og skjærende, særlig av smerte
  • ikke ligne grisen
    være uhørt eller uakseptabel;
    være dårlig eller meningsløs
    • budsjettet ligner ikke grisen
Artikkelside

gris 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk grease; fra fransk graisse ‘fett’

Betydning og bruk

smurning som består av smøreolje og fortykningsmiddel
Artikkelside

fø opp

Betydning og bruk

ale, fostre opp;
Se: fø
Eksempel
  • fø opp griser
Artikkelside

kastrasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

operativt inngrep på menn eller hanndyr der en fjerner eller stopper funksjonen av kjønnskjertlene
Eksempel
  • kastrasjon av griser;
  • kirurgisk kastrasjon er irreversibelt

Faste uttrykk

  • kjemisk kastrasjon
    det å stoppe funksjonen av kjønnskjertlene ved hjelp av medikamenter
    • kjemisk kastrasjon som en mulig straff av seksualforbrytere
Artikkelside

gjø 4, gjøde

verb

Opphav

norrønt gǿða; av god

Betydning og bruk

fôre ungdyr for å fete dem
Eksempel
  • gjø opp griser
  • brukt som adjektiv
    • fet som en gjødd okse

Faste uttrykk

  • gjø seg
    gasse seg;
    meske seg
Artikkelside

fø

verb

Opphav

norrønt fǿða; samme opprinnelse som føde (2

Betydning og bruk

gi eller skaffe mat til;
fôre;
forsørge
Eksempel
  • fø en godt;
  • garden før fem kuer;
  • fø familien

Faste uttrykk

  • fø fram
    ale, fostre opp
    • fø fram en hest
  • fø opp
    ale, fostre opp
    • fø opp griser
Artikkelside

svinesti

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk svinesti ‘inngjerding for griser’; jamfør sti (1

Betydning og bruk

rotete og grisete sted
Eksempel
  • festlokalet så ut som en svinesti;
  • de har gjort området til en svinesti
Artikkelside

kupere

verb

Opphav

fra fransk ‘skjære av’

Betydning og bruk

klippe av hale eller ører på (særlig) hunder og griser
Eksempel
  • det er forbudt å kupere dyr i Norge
Artikkelside

buklist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør list (1

Betydning og bruk

tynt lag av flesk på buken av griser
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
Artikkelside

svinesti

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk svinesti ‘inngjerding for griser’; jamfør sti (1

Tyding og bruk

rotete og grisete stad
Døme
  • festlokalet såg ut som ein svinesti;
  • dei har gjort området til ein svinesti
Artikkelside

grisemat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat til griser
Artikkelside

grisehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hus for griser
  2. hus med mykje ureinske og dårleg stell
Artikkelside

krepere

krepera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; frå latin ‘knake’, opphavleg ‘revne, eksplodere’

Tyding og bruk

stryke med, døy;
Døme
  • ti griser kreperte;
  • krepere av svolt
Artikkelside

kupere

kupera

verb

Tyding og bruk

klippe av hale eller øyre på (særleg) hundar og griser
Døme
  • det er forbode å kupere dyr i Noreg
Artikkelside

grisesti

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hus med inngjerda område til griser
  2. område som er skite eller forsøpla
    Døme
    • toaletta er ein grisesti;
    • det ser ut som ein grisesti her inne
Artikkelside

grise-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som gjeld, høyrer til eller kjem frå griser (1;
  2. førsteledd i ord som uttrykkjer at noko er dårleg, negativt eller skite;
  3. førsteledd i ord som uttrykkjer at noko er upassande eller drygt;
    i ord som griseprat og grisevits
  4. føsteledd brukt forsterkande: svært, særs;
Artikkelside

kode 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk kote

Tyding og bruk

del av foten som er mellom hoven og mellomfoten hos hovdyr, mellom klauva og mellomfoten hos drøvtyggjarar og griser
Artikkelside

griseavl

substantiv hankjønn

griseal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppdrett av griser
Artikkelside
Side 1 av 2