Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
114 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

germansk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

indoeuropeisk språk som germanerne talte;
germansk språk
Artikkelside

germansk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder germanere

Faste uttrykk

  • germansk språk
    språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene
Artikkelside

teutoner

substantiv hankjønn

Opphav

av latin teutoni, teutones; beslektet med norrønt þjóð ‘folk’

Betydning og bruk

fram til ca. 100 f.Kr.: person som tilhørte en germansk stamme som opprinnelig kom fra Jylland
Eksempel
  • teutonerne sloss mot romerne
Artikkelside

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opprinnelig germansk ‘trinn’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: (ridende) ilbud, kurer
  2. lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen;
    jamfør stafettløp
    Eksempel
    • vinne 4 × 100 m stafett;
    • løpe stafett
  3. i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som leveres videre i ubrutt rekke
    Eksempel
    • den nye lederen skal føre stafetten videre;
    • byggeprosessen har vært en stafett
  4. Eksempel
    • føre stafetten videre;
    • miste stafetten
Artikkelside

tampong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tampon, av taper ‘stoppe til’, opprinnelig germansk; jamfør norsk tapp

Betydning og bruk

propp av gas eller vatt til å suge opp blod eller annen væske eller stanse blødninger eller lignende med
Artikkelside

germansk språk

Betydning og bruk

språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene;
Artikkelside

banner

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk bannière, av middelalderlatin bandum ‘felttegn’; opphavlig germansk

Betydning og bruk

  1. stridsmerke;
    Eksempel
    • kjempe under samme banner;
    • politiet bad dem fjerne banneret
  2. felt (2, 1) på nettside med kommersiell annonse, eierens logo eller lignende
    Eksempel
    • klikk på banneret nederst på nettsiden
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som trupp

Betydning og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarende avdeling
    Eksempel
    • stille opp troppen
  2. i flertall: militære styrker
    Eksempel
    • trekke troppene ut av okkupert område;
    • fiendtlige tropper
  3. speideravdeling av flere patruljer;
  4. gruppe personer (under felles ledelse);
    Eksempel
    • den norske troppen til VM;
    • samle troppene

Faste uttrykk

  • i samlet tropp
    sammen, som én gruppe
    • de kom i samlet tropp
Artikkelside

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, opphavlig fra germansk; samme opprinnelse som sal (1

Betydning og bruk

  1. lokale der en selger tjenester til kunder
    Eksempel
    • en salong som tilbyr manikyr og pedikyr
  2. møbelgruppe som består av sofa, lenestoler og lavt bord;
    Eksempel
    • i stua stod en helt ny salong
  3. felles oppholdsrom på båt, hotell eller lignende
    Eksempel
    • bestille mat i salongen om bord;
    • de samlet seg i salongen
  4. stort, flott selskapsrom (særlig i Paris på 1600- og 1700-tallet som møtested for kunstnere og politikere)
  5. rom for publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • publikum fylte salongen
  6. publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • hele salongen klappet
  7. om utenlandske forhold: utstillingslokale for kunst
    Eksempel
    • besøke den store salongen i Torino

Faste uttrykk

  • holde salong
    om eldre forhold: samle en omgangskrets hos seg til selskapelig samvær, diskusjon eller litterær eller musikalsk underholdning
Artikkelside

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

germansk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

indoeuropeisk språk som germanarane talte;
germansk språk
Artikkelside

germansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld germanarane

Faste uttrykk

  • germansk språk
    språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka
Artikkelside

teutonar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin teutoni, teutones; samanheng med tjod

Tyding og bruk

fram til omkring 100 f.Kr.: medlem av ei germansk stamme som opphavleg kom frå Jylland
Døme
  • teutonarane slost mot den romerske hæren fleire gonger
Artikkelside

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk av staffa ‘stigbøyel’; opphavleg frå germansk ‘steg’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (ridande) ilbod, kurer
  2. lagkonkurranse, der kvar deltakar gjennomfører ein del av den totale distansen;
    jamfør stafettløp
    Døme
    • springe stafett;
    • vinne 4 x 100 m stafett
  3. i overført tyding: oppdrag, bodskap eller liknande som blir levert vidare i ubroten rekkje
    Døme
    • den nye boka skal ta stafetten vidare;
    • han kunne ikkje svare på spørsmålet, så stafetten gjekk vidare
  4. Døme
    • føre stafetten vidare;
    • miste stafetten
Artikkelside

tampong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tampon, av taper ‘stoppe til’, opphavleg germansk; jamfør norsk tapp

Tyding og bruk

propp av gas eller vatt til å suge opp blod eller anna væske eller stanse bløding eller liknande med
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarande avdeling
    Døme
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar;
    Døme
    • speidartropp
  4. gruppe personar (under felles leiing);
    Døme
    • den norske troppen i VM-kvalifiseringa;
    • samle troppane

Faste uttrykk

  • i samla tropp
    saman, som éi gruppe
    • dei kom i samla tropp
Artikkelside

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, opphavleg frå germansk; same opphav som sal (1

Tyding og bruk

  1. lokale der ein sel tenester til kundar
    Døme
    • ho overtok ein godt etablert salong
  2. møbelgruppe som består av sofa, lenestolar og lågt bord;
    Døme
    • kjøpe seg ein ny salong
  3. sams opphaldsrom på båt, hotell eller liknande
    Døme
    • drikke kaffi i salongen;
    • gjestene samla seg i salongen
  4. stort, flott selskapsrom (særleg i Paris i det 16. hundreåret som møtestad for kunstnarar og politikarar)
  5. rom for publikum i ein konsertsal, eit teater eller liknande
    Døme
    • publikum fylte salongen
  6. publikum i konsertsal, teater eller liknande
    Døme
    • heile salongen klappa
  7. om utanlandske forhold: utstillingslokale for kunst
    Døme
    • besøkje den store salongen i Torino

Faste uttrykk

  • halde salong
    om eldre forhold: samle vener og kjende hos seg til festleg samvære, ordskifte eller litterær eller musikalsk underhaldning
Artikkelside

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort
Artikkelside

hast

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk haste; av germansk

Tyding og bruk

påskunda fart eller hastigheit
Døme
  • arbeidet har ikkje slik hast;
  • det vart bryllaup i ei hast

Faste uttrykk

  • det har/er inga hast
    det hastar ikkje;
    det er ikkje så viktig
    • vi har inga hast med å gifte oss;
    • å stå opp er inga hast
  • i all hast
    i stor hast, men ofte overflatisk
    • han las i all hast gjennom brevet
  • i hui og hast
    i stor hast
    • han drog på sjukehuset i hui og hast
Artikkelside

brodere

brodera

verb

Opphav

av fransk broder, opphavleg germansk; samanheng med brodd med tyding ‘nål’

Tyding og bruk

  1. saume ut med figurar eller mønster;
    sy prydsaum
    Døme
    • brodere ein duk;
    • brodere hardangersaum
  2. i fotball: drible og småspele

Faste uttrykk

  • brodere ut
    pynte ei framstilling med unødvendige detaljar
Artikkelside