Bokmålsordboka
tampong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tampong | tampongen | tamponger | tampongene |
Opphav
av fransk tampon, av taper ‘stoppe til’, opprinnelig germansk; jamfør norsk tappBetydning og bruk
propp av gas eller vatt til å suge opp blod eller annen væske eller stanse blødninger eller lignende med