Artikkelside

Bokmålsordboka

kurer

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kurer	kureren	kurerer	kurerene

Uttale

kure´r

Opphav

fra fransk , av courir ‘løpe’; beslektet med kurant (

Betydning og bruk

person som frakter en beskjed, et brev eller en pakke for andre;

Eksempel

kureren tok brevet til tsaren;
en kurer ble tatt med 30 kilo heroin på flyplassen