Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

geistlig

adjektiv

Uttale

gæiˊstli

Opphav

fra lavtysk eller tysk Geist ‘ånd’

Betydning og bruk

  1. som gjelder trossamfunn eller presteskap
  2. brukt som substantiv: presteviet person

tempelherre

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av latin templarius; jamfør norrønt templari, templumbróðir

Betydning og bruk

medlem av en geistlig ridderorden i middelalderen

emerita

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊrita

Opphav

av latin emerita ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

kvinne avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emeritus

Faste uttrykk

  • professor emerita
    pensjonert kvinnelig professor

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier;
  2. innsette i geistlig embete
    Eksempel
    • bli viet til prest
  3. bruke mye tid og krefter på noe
    Eksempel
    • vie livet sitt til vitenskapen
  4. gi oppmerksomhet til
    Eksempel
    • bli viet mye oppmerksomhet
  5. Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Guds godhet og barmhjertighet
    Eksempel
    • Vårherre, se i nåde til oss!
    • synd og nåde
  2. Eksempel
    • be om nåde;
    • dommeren viste ingen nåde og trakk opp det røde kortet
  3. i jus: senking av eller fritak for straff
    Eksempel
    • hun har søkt om nåde
  4. om eldre eller utenlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adelig eller geistlig person
    Eksempel
    • Deres nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • han fikk avskjed i nåde
  • finne nåde for noens øyne
    bli godtatt av noen
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • leve på nåde
    være avhengig av andres velvilje
  • på nåde og unåde
    uten betingelser
    • overgi seg på nåde og unåde
  • ta til nåde igjen
    gi tilgivelse og oppreisning

hellighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være hellig
Eksempel
  • denne helligheten stikker ikke alltid så dypt

Faste uttrykk

  • Hans Hellighet
    brukt i tiltale til geistlig person, særlig paven

eminense

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin eminere; jamfør eminent

Betydning og bruk

tittel for høytstående katolsk geistlig

Faste uttrykk

  • grå eminense
    person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
    • en grå eminense i norsk politikk

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

person avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor

benefisert

adjektiv

Opphav

av foreldet benefisere, av latin benefacere ‘gjøre godt’

Faste uttrykk

  • benefisert gods
    om eldre forhold: jordeiendom som fra gammelt av lå under et (geistlig) embete
  • benefisert sak
    i jus: en sak der det offentlige gir fri sakførsel

simoni

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, etter navnet til Simon Magus i Det nye testamentet som ville kjøpe makten til å meddele Den hellige ånd

Betydning og bruk

ulovlig kjøp og salg av geistlig embete

Nynorskordboka 0 oppslagsord