Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

futurum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin futurus ‘som skal bli’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: verbalform som markerer framtid

Faste uttrykk

presens futurum
verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
preteritum futurum
verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’

Artikkelside

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum eller pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

preteritum futurum
verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
preteritum futurum perfektum
verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
preteritum perfektum
verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

Artikkelside

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

historisk presens
presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
presens futurum
verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
presens futurum perfektum
verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
presens partisipp
- infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
- brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
presens perfektum
verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

Artikkelside

framtid, fremtid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tid som følger nåtiden, kommende tid
Eksempel
- fortid, nåtid og framtid;
- framtiden ligger åpen foran deg;
- framtiden vil vise
(utsikter til) framgang og gode kår i tiden som kommer
Eksempel
- det er ingen framtid i det;
- det er ingen framtid for ham der;
- gå en dyster framtid i møte;
- gå en lys framtid i møte;
- skape seg en framtid;
- se lyst på framtiden
foreldet term i språkvitenskap for futurum

Faste uttrykk

for framtiden
heretter
for framtiden må vi klare oss selv
ha framtiden for seg
ha god tid til å bli til noe eller få noe gjort
i framtiden
(en gang) i tiden som kommer
en gang i framtiden

Artikkelside

preteritum futurum

Betydning og bruk

verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’;

Sjå: futurum, preteritum

Artikkelside

presens futurum

Betydning og bruk

verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’;

Sjå: futurum, presens

Artikkelside

førframtid, førfremtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sammensatt verbalform som markerer at en handling er fortidig i forhold til et bestemt punkt i framtiden;

presens futurum perfektum

Eksempel

i ‘til neste uke skal vi ha lest hele kapittelet’ står ‘skal ha lest’ i førframtid

Artikkelside

fut.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for futurum

Artikkelside

futurisk

adjektiv

Opphav

av futurum

Betydning og bruk

framtidig
som gjelder futurum

Artikkelside

presenssystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

system som omfatter former av verb i presens (presens, presens perfektum, presens futurum, presens futurum perfektum)

Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

futurum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin futurus ‘som skal bli’

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalform som uttrykkjer framtid

Døme

‘skal gå’ eller ‘vil gå’ er futurum

Faste uttrykk

presens futurum
verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
preteritum futurum
verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’

Artikkelside

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum eller pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

preteritum futurum
verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
preteritum futurum perfektum
verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
preteritum perfektum
verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

Artikkelside

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

historisk presens
presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
presens futurum
verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
presens futurum perfektum
verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
presens partisipp
- infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
- brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
presens perfektum
verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

Artikkelside

framtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid som følgjer etter notida;
komande tid
Døme
- fortid, notid og framtid;
- skal det bli slik i all framtid?
- i ei fjern framtid;
- framtida vil vise korleis det går
(utsikter til) framgang og gode kår i tida som kjem
Døme
- det er inga framtid i det yrket;
- bransjen har ei lysande framtid;
- skape seg ei framtid
forelda term i språkvitskap for futurum

Faste uttrykk

for framtida
heretter
for framtida må det gjerast slik
ha framtida for seg
ha god tid til å bli til noko, få gjort noko
ungdomen har framtida for seg
i framtida
(ein gong) i tida som kjem

Artikkelside

preteritum futurum

Tyding og bruk

verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’;

Sjå: futurum, preteritum

Artikkelside

presens futurum

Tyding og bruk

verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’;

Sjå: futurum, presens

Artikkelside